Marius Borg Høiby her under regjeringens feiring av prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag.

Leder

Magne Lerø: Byråkratiets ondskap rammer Høiby og asylsøkere

Politiet, tilsyn og Nav kan bli overivrige i tjenesten slik at «byråkratiets ondskap» rammer mennesker uten at det er meningen. Det spørs om ikke Marius Borg Høiby er utsatt for det.

Publisert Sist oppdatert

Etter først fem år i mottak og åtte år i kirkeasyl i Finnsnes kirke på Senja fikk familien Collin fra Sri Lanka i 2022 oppholdstillatelse. De er tamilske katolikker og var med i separatistbevegelsen tamiltigrene (LTTE).

En av sønnene sitter i fengsel på Sri Lanka. En annen sønn har fått oppholdstillatelse i Canada. Norske innvandringsmyndigheter har ment at de kan dra tilbake til Sri Lanka uten å fare for forfølgelse.

Det var SV som i budsjettavtalen med regjeringen i 2022, sørget for at de fikk bli. I sommer kunne Vårt Land forteller at staten krever dekket 500.000 kroner i saksomkostninger. De har endatil lagt til 12.5 prosent renter.

Datteren Dilani fortviler. Hennes foreldre er blitt for gamle til å kunne få seg en vanlig jobb. Selv vil hun jobbe, men ser ikke hvordan hun skal være i stand til å betale 500.000 kroner pluss renter. Hun ser for seg et liv i Norge som gjeldsslave og uten muligheter for å få seg et sted å bo og en jobb.

Igjen har SV ryddet opp. I årets budsjettforlik er det enighet om at staten skal frafalle kravet.

Urimelige konsekvenser

Vi har fått et nytt eksempel på at politikerne må gripe inn for å redde mennesker ut fra «byråkratiets ondskap». De bør gjøre mer dette, for med jevne mellomrom fatter etater, tilsyn og byråkrater vedtak som får urimelige konsekvenser.

Staten er opptatt av likebehandling og vil hevde de følger reglene som politikerne har vedtatt til punkt og prikke. I økende grad trengs det å suppleres med skjønn.

Staten er opptatt av likebehandling og vil hevde de følger reglene som politikerne har vedtatt til punkt og prikke. I økende grad trengs det å suppleres med skjønn.

Med utgangspunkt i P. Virtanen, T. Lehtonen og H. Raisios forskning om «administrative evil» hevdet professor ved BI, Thorvald Hærem, at også Bamsegutts skjebne i Tore Strømøys programserie er et eksempel på «byråkratiets ondskap».

Byråkratier vil det som er rett og galt, men når mennesker med begrensede evner til å ivareta egne interesser og manglende innsikt i de intrikate sidene ved våre velferdsordninger, ender opp som en kasteball i systemet, så gjør det vondt. De kommer seg ikke ut, og ingen har mandat til å løse opp i alle flokene de vikler seg inn i.

I høst har mediene kjeppjaget Marius Borg Høiby. Vi er i ferd med å miste tellingen over hvor mange kvinner han skal ha voldtatt, truet eller øvet vold mot. Når medieinteressen er så stor og det lekkes fra alle kanter, er politiet naturlig nok opptatt av å vise at de tar voldtekt og vold mot kvinner på største alvor. Slike saker skal prioriteres i etterforskningen.

Høiby slipper ikke billigere

De er også opptatt av å vise at loven er lik for alle. Marius Borg Høiby skal ikke slippe billigere unna selv om han er sønnen til landets framtidige dronning og hører til kongehuset.

I dag skriver VG at en av kvinnene politiet mener Borg Høiby har forgrepet seg på, er uenig i det. Hun opplever ikke at hun er blitt voldtatt, sier hennes advokat Gunhild Vehusheia. Hun ber også om at besøksforbudet mot henne blir opphevet. Hun frykter ikke at Marius Borg Høiby skal ta kontakt og plage henne.

Kvinnen har ikke anmeldt Høiby. Det er politiet som har anmeldt ham for voldtekt uten samleie.

Politiet har sine beste hensikter, men de viser en iver i tjenesten det neppe er dekning for. Politiet mener det har videobevis for det de anmelder Høiby for. Høiby benekter det politiet anklager ham for. Politiet vil ikke komme noen vei om kvinner og Høiby er enige om at det ikke har skjedd noe straffbart.

Det er betenkelig at politiet trekker inn en kvinne i en straffesak der hun selv mener at hun ikke er utsatt for et straffbart overgrep. Når hun ber om å bli tatt ut av saken, bør ikke politiet drøye med det.

Det er betenkelig at politiet trekker inn en kvinne i en straffesak der hun selv mener at hun ikke er utsatt for et straffbart overgrep. Når hun ber om å bli tatt ut av saken, bør ikke politiet drøye med det.

Det er grunn til å stille spørsmål med om det er knyttet betydelig tvil til de andre overgrepene Høiby mistenkes for.

Politiet som driver

Det er politiet, ikke kvinnene, som driver fram denne saken i strafferettslig forstand. Ut fra det som er kommet fram, ligger det an til en tiltale og rettssak. Men det er langt fra sikkert at det Høiby har foretatt seg er like alvorlig som det mediedekningen tyder på.

Høiby er utsatt for en massiv forhåndsdømming som kan gi grunnlag for en erstatning. Det avhenger selvsagt av hva han blir dømt for.

I Borg Høibys tilfelle gir det mening å snakke om «medienes ondskap». Folk flest ville blitt slått til jorden av å bli utsatt for et slikt mediepress over så lang tid. Selv om han bare er mistenkt, ikke tiltalt og ikke dømt, forsvarer mediene sin massive dekning blant annet med at det er dronningens sønn vi har med å gjøre.

Hvorledes Marius Borg Høiby opplever det, har han ikke sagt mye om. Han er for tiden lagt inn for rusbehandling. Han forbereder seg på å møte offentligheten i en rettsal.

Høibys mulighet er å få lagt «det gamle livet» bak seg og få en ny start. Det er krevende, men ikke umulig.

Powered by Labrador CMS