Magne Lerø: Europa styrer mot undergangen

Mario Draghi, tidligere president for Den europeiske sentralbanken (ESB) og kjent for å ha fått æren for å ha redde euroen fra sammenbrudd, har aldri hørt til flokken av dommedagsprofeter. Han er en representant for den rådende politikken i EU.

Da han tok fatt på oppgaven med å lede en utredning om konkurransekraften i EU, oppdaget han hvor ille det stod til. Det er ikke hverdagskost at politikere av Draghis støpning hevder det bærer utfor stupet om ikke EU foretar seg noe.

– For første gang siden den kalde krigen må vi være urolige for vår overlevelse. Det er behov for radikale endinger. De må komme hurtig, og de må være konkrete, sa Draghi på et pressetreff med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da han overleverte den drøyt 400 sider lange rapporten.

Svakere produktivitet

EUs del av verdensøkonomien blir mindre og mindre, og årsaken er særlig svakere vekst i produktiviteten. I rapporten tas det til orde for at EU må investere minst 750 til 800 milliarder euro i året i blant annet grønn omstilling, digitalisering og innovasjon.

Draghi mener det er nødvendig for EU å «hente inn innovasjonsgapet til USA og Kina, særlig innen avansert teknologi». EU risikerer å havne i bakleksa om vi fortsetter i dagens spor.

Draghi tar til orde for et sterkere forpliktende samarbeid innen EU. Han åpner endatil for at EU kan ta opp felles lån for å finansiere nye satsinger. Det skal mye til om det skjer. Den slags tanker får fort tommelen ned fra land som Tyskland og Sverige. 

Ursula Von der Leyen gir inntrykk at EU vil følge den veien Draghi tar til orde for. Hun peker på at de det kan være flere veier til friske penger. Enten kan medlemslandene betaler mer til et økt EU-budsjett, eller de kan selv å ta opp nye lån. Hun vil vurdere begge alternativer og minner om at det avgjørende er at det er politisk vilje i medlemslandene til å ta nye, store grep.

EU fortsetter som før

Ursula Von der Leyen er blitt gjenvalgt som president for EU-kommisjonen. Selv om vi har hatt et valg til EU-parlamentet der høyresiden styrket seg og høyresiden har sterk framgang i flere land, er det lite som tyder på at Ursula Von der Leyen har tatt innover seg det som skjer i velgermassen. Sentrum har beholdt makten i EU. Det betyr at EU kan føre videre den politikken som er ført de seinere årene.

Frankrike og Tyskland er de viktigste landene i EU. I løpet av neste år kan Marine Le Pen vinne valget i Frankrike og Olaf Scholzs regjering bli tvunget til å gå av i Tyskland.

Det vil ikke føre til at EU bryter sammen, men det vil sette en stopper for en sterkere integrasjon. Høyresiden er opptatt av å bevare sterke nasjonalstater innenfor EU.

Tyskland har vært det økonomiske lokomotivet i EU. Nå har veksten stoppet opp. Når Tyskland er det landet som har tapt mest på den politikken som er ført det siste tiåret, har de langt på vei seg selv å takke. Vedtaket om å demontere atomkraftverkene og satse på grønn energi kom for eksempel altfor tidlig. De har latt være å ta grep for å bremse innvandringen.

Sanksjonene mot Russland som har økt i omfang fra 2014, har svekket tysk økonomi. Pålegget fra USA om å stenge North Stream2-rørledningen fra Russland førte til en eksplosjon i energikostnadene som rammer tysk industri hardt.

Støtte til Ukraina

Tyskland har gitt over 22 milliarder euro til Ukraina. Det har de ikke lenger råd til. Det ligger an til at støtten blir halvert neste år. Opposisjonen vil kutte enda mer.

Det er en økende motstand mot innvandring i Tyskland. Denne uken ga regjeringen beskjed om at grensekontrollen skal styrkes merkbart.

Hvis regjeringen i Tyskland skal ta på alvor advarslene fra Mario Draghi, må de prioritere. De kan ikke øke bevilgningene til Forsvaret så mye som regjeringen har tatt til orde for. De må redusere støtten til Ukraina neste år. De må sørge for at det kommer færre innvandrere som ikke har behov for beskyttelse. De kan ikke overføre flere milliarder euro til EU-kommisjonen.

De må kreve en kritisk gjennomgang av den voldsomme økningen i direktiver som produseres i Brussel. Det er blitt for mange regler og lover som hemmer bedriftene. Det har de ikke råd til når konkurransen skjerpes.

Tyskland må komme seg på beina som Europas ledende vareproduserende land. Det vil de slite med så lenge krigen i Ukraina varer. Derfor er det i Tyskland og EUs interesse at de blir slutt på krigen. Det må det etter hvert være mulig å snakke høyt om.