Magne Lerø: Jens Stoltenberg – gullgutten på andreplass

Man engasjerer ikke kompisen sin som nestkommanderende. Og man henter ikke gamle sirkushester inn i manesjen igjen. Og det er heller ikke lurt å engasjere en som store deler av livet har vært toppsjef i en underordnet stilling.  

Alt dette vet Jonas Gahr Støre. Men med Jens Stoltenberg er det annerledes. Støre skal vinne valget til høsten. Da må han toppe regjeringslaget.

I dag sto han fram med sitt nye lag. Det er 25 år siden landet hadde en ren Ap-regjering. Champagnekorkene skal sprettes. Håpet om bedre tider får næring. Visjoner stiger mot himmelen. For en dag.

Jens Stoltenberg har alltid vært en populær politiker. Han forstår seg bedre på folk og kommuniserer bedre enn Jonas Gahr Støre. Siden han var statsminister, har Stoltenberg også blitt en stjerne på den internasjonale politikerhimmelen.

Jonas Gahr Støre frykter ikke at Stoltenberg skal bli stjerna på laget. Det er han allerede. Støre er forberedt på å få høre at Stoltenberg er en bedre politiker enn ham. Det spiller ingen rolle. Det  handler om å vinne valget.

Støre beholder makten

Støre vil beholde makten over partiet. Han er den som skal stake ut den politiske kursen. Stoltenberg forstår det. Han skal ikke opp og frem og vil ikke utfordre Støre på noe som helst. Han skal støtte og bygge opp opp Støre som statsminister også etter valget til høsten.

Om Stoltenberg fortsetter som finansminister så lenge Støre er statsminister, er et åpent spørsmål. Han bli i alle fall til over valget.

Stoltenberg er populær, men på ingen måte en sikker vinner. Han har tapt flere valg. Det er politikken det kommer an på til syvende og sist.

Det Støre oppnår ved å få Stoltenberg på laget, er full styring over partiet. Støre og Stoltenberg blir partiets Knoll og Tott som skal herje med de borgerlige. De blir parhestene som skal sette mot i de tillitsvalgte til å sloss for valgseier.

At Jens Stoltenberg i sin tid endte opp som statsminister og partileder, er det minst overraskende i hans karriere. Han var påtenkt den posisjonen av sentrale krefter i partiet lenge før han fikk den. Det så en periode ut til at Thorbjørn Jagland ble stående i veien for den fornyelsen av partiet som sterke krefter mente Stoltenberg representerte.

I flere år var det en kamp mellom Stoltenberg-fløyen og Jagland-fløyen i partiet. Det endte med at Jagland tapte maktkampen i 2000 og trakk seg som partileder.

En av Stoltenbergs støttespillere, og noen betegner ham som strategen i kulissene bak det som fortonte seg som en kampanje mot Thorbjørn Jagland, var Jonas Gahr Støre.

Støre og Stoltenberg er gode venner. Støre var en viktig støttespiller for Stoltenberg da han ledet den rødgrønne regjeringen. Nå byttes rollene. Støre blir Stoltenbergs sjef.

Ikke som Bjarne Håkon Hanssen

Da Jens Stoltenberg gikk av som statsminister, var det ingen som så for seg av han ville gå i Bjarne Håkon Hanssens fotspor og melde overgang til kommunikasjonsbransjen. Flere regnet med at han ville få seg en internasjonal toppjobb. Få hadde sett for seg at den gamle Nato-motstanderen fra AUF-tiden skulle ende opp som generalsekretær i Nato.

I Nato fikk den tidligere fredsaktivisten prøve seg som verbal krigsfrontkjemper med Russland som motstander. I tre år hørtes Stoltenberg ut som et ekko av Joe Biden. 

Stoltenberg snakket om at «våpen er veien til fred» og at det var nødvendig å forberede seg på at atomvåpen kunne bli tatt i bruk.

Slik måtte det bli. Det er USA som er sjefen i Nato. 

Jobben i Nato har gitt Stoltenberg innpass i den internasjonale, politiske og militære eliten. Han er kommet med i ledelsen av den hemmelighetsfulle Bilderberg-konferansen og er blitt leder for sikkerhetskonferansen i München. Han kan holde så mange foredrag han orker og tjene seg søkkrik.

Men penger er ikke det Stoltenberg jakter på. Han vil være der det skjer.

Han er ikke et politisk dyr på den måten at han må være partipolitisk aktiv. Han sa farvel til norsk politikk da han ble generalsekretær i Nato. Han gjentok så seint som i 2023 at han ikke hadde noen planer om å engasjere seg i norsk politikk igjen.

Å bli sjef for Norge Bank var noe annet. Stoltenberg er en dyktig økonom. Han hadde i sin tid i Statistisk sentralbyrå (SSB) planer om å gå i gang med en doktorgrad. Han var motivert for å jobbe med økonomi i en faglig sammenheng. Nicolai Tangen og Jens Stoltenberg ville blitt et internasjonalt radarpar innen verdens finanskretser.

På overtid i Nato

Men han valgte å bli på post i Nato på overtid på grunn av krigen i Ukraina og sterke oppfordringer fra alle hold om å fortsette. Kanskje kostet det ham ikke så mye å gi slipp på jobben som sentralbanksjef. Å fastsette renten, virket kanskje ikke så spennende. 

Med 10 år som sjef for Nato, 12 år som partileder, 9 år som statsminister, 3 år som næringsminister og 2 år som finansminister kan Jens Stoltenberg regnes som historiens best kvalifiserte finansminister.

– Etter tre og et halvt år får Norge endelig en kompetent finansminister, er Sylvi Listhaugs kommentar til NTB. 

Men hun legger til: «Dessverre er politikken den samme.»

Det er det som er meningen, vil Støre si.