Magne Lerø: Nav-ledere som bør flyttes på

Nav-sjef Hans Christian Holte ivrer for omstilling. Det er enklere sagt enn gjort. Han må involvere fagforeningen slik regelverket i staten legger opp til. Han trenger også å få forankret de endringer han vil gjøre hos departementet, selv om han nødvendigvis ikke må gjøre det i detalj. Men om det blir bråk, slik de ofte kan bli når omfattende endringer er på gang, er ikke embetsverket og politikerne i departementet seine om «å bli orientert», som det heter.

Er det en ting nåværende regjering ikke vil ha noe av, er bråk med tillitsvalgte. Det må Holte ta hensyn til.

Skal en få gjennomført endringer i en gedigen organisasjon som Nav, må en utnytte de fullmakter en har maksimalt, men samtidig holde seg innenfor regelverket for hvordan styringsretten kan utøves. Fagorganisasjonene ligger klar som gjedder i sivet om noe ureglementert skulle skje.

Ledergruppe fristilles

Hans Christian Holte ønsker å gjøre endinger i sin egen ledergruppe. I vår ba han dem om å fristille seg, slik at han kunne organisere toppledelsen på fritt grunnlag.

Her forregnet han seg. Motstanden ble etter hvert så sterk at han måtte trekke oppfordringen tilbake.

Han opprettet også en midlertidig stilling som assisterende direktør. Den jobben fikk ytelsesdirektør Eve Vangsnes Bergli, som han også har jobbet sammen med i Skatteetaten.

Da ble det bråk. For denne stillingen hadde han ikke drøftet med fagforeningene.

Fagforeningene rykket ut med kraftig kritikk av Hans Christian Holte i Aftenposten, både for anmodning om fristilling og for ansettelsen av en assisterende direktør. Beskjeden var klar: Holte må følge reglene til punkt og prikke, og ikke ta seg til rette.

I går meldte Aftenposten at Holte har snudd. Han vil trekke den midlertidige stillingen og lyse ut en fast stilling som assisterende direktør. Det må fagorganisasjonene være fornøyd med.

Førte ikke fram

De to grepene Holte forsøkte seg på, førte ikke fram. Han er tilbake ved start.

Men for Aftenposten er ikke saken over. Har de først satt tennene i Nav-sjefen, akter de ikke å la ham slippe så lett. I dag blir endatil gamle synder fra Skatteetaten hentet fram. Det er nemlig ikke første gangen Holte har avviklet direktører. Han har lykkes tre ganger tidligere, heter det.

To ganger inngikk han sluttavtale med direktører i skatteetaten, og i 2022 «kastet han den erfarne kommunikasjonsdirektøren i Nav, Hege Turnes».

Begrunnelsen var ifølge avisen at hun manglet lederkraft til å gjøre Nav bedre på strategisk kommunikasjon og at han ønsket inn nye krefter. Hege Turnes fant ut at hun ikke ville jobbe for Holte når han ikke hadde tillit til henne. Det endte med en sluttavtale.

I disse tilfellene har Holte inngått avtaler som er unntatt offentlighet. Det har vært vanlig i slike tilfeller. Dagens Næringsliv skrev tidligere i år at det er inngått 560 taushetsavtaler i staten.

Det er nå presisert at slik avtaler skal være åpne og at de ikke skal inneholde klausuler om at den som slutter ikke skal kunne uttale seg.

Holte sier til Aftenposten at avtalene ikke burde hatt en taushetsklausul. Samtidig understreker han at det er avgjørende at ledergruppen fungerer godt og er riktig sammensatt om en organisasjon skal lykkes .

Når en leser Aftenposten, får et inntrykk av at Holte har gjort en feil da han ønsket å avvikle direktørene. Det vet vi ingen ting om. Det kan være det var på høy tid at disse mistet lederstillingene sine. 

Mindre mobilitet

Direktører og avdelingsledere i offentlig sektor har etter hvert fått en høy lønn. Det bidrar til mindre mobilitet. Derfor er det nødvendig at en toppsjef stiller krav til sine nærmeste ledere og våger å starte prosesser som ender med at noen får en sluttavtale.

Hadde Holte fått ledergruppa til å fristille seg, ville prosessen blitt enklere. Det gikk ikke. Da er han henvist til å starte en avviklingsprosess med de han ikke synes fungerer godt nok som leder.

Han kan også tegne et nytt organisasjonskart der en del lederstillinger forsvinner. Da må han forhandle om en sluttavtale eller en omplassering av de som mister stillingen de har.

Ansatte skal ha et sterkt stillingsvern. Ledere også. Men ledere skal fungere godt, hvis ikke må de flyttes på eller få noe annet å gjøre.

«En gang leder, alltid leder» er ikke en holdbar parole, og i alle fall ikke i en tid hvor vi kan jobbe til opp i 70-årene.