Magne Lerø: Sammenbruddet som ikke kunne unngås

Det er ikke en varslet katastrofe som har rammet regjeringen. Det har ligget i kortene et par uker at Sp og Ap ikke ville klare å finne en løsning knyttet til innføring av EUs fjerde energipakke. Da Jonas Gahr Støre fredag kveld innkalte til pressekonferanse og gjorde innføring av de tre direktivene til en avgjørende og viktig sak for regjeringen, regnet de fleste med at løpet var kjørt.

Trygve Slagsvold Vedum har vist at han kan sluke en kamel eller to når det trengs for å beholde makten. Men det finnes grenser. Sp har ikke noe å gå på når det gjelder tilpasning til EU. Det mener Trygve Slagsvold Vedum Arbeiderpartiet har visst hele tiden. Det har han delvis rett i. Men verden endrer seg.

Jonas Gahr Støre kan ikke lenger ta ansvaret for å skyve på implementering av EU direktiver, alle fall ikke når de er av den kurante sorten som de tre aktuelle direktivene er, uten annen begrunnelse enn at Sp er imot.

Støre mener Sp kunne godtatt de tre direktivene regjeringen nå banker igjennom. Når Sp ikke vil det, handler det om noe mer enn direktivene isolert sett. EU ser muligheter i at EU og EØS-saken kommer høyere opp på den politiske dagsordenen. Ved å innta et klart standpunkt mot EU-tilpasning, kan de regne med økt velgeroppslutning. Når de nå toger ut av regjeringen, står de fritt til å fleske til mot EU og alt dets vesen.

Sp skal bli det store nei-partiet mot EU og EØS. De vil utfordre Frp der motstanden mot EU er populistisk og ikke grunnfestet som i Sp. Sylvi Listhaug skal få kjørt seg framover når Sp sparker fra i debatten om strømpriser, EU-tilpasning og EØS.

Det som har overrasket noe er at Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum gjentatte ganger har understreket hvor godt de har samarbeidet, hvor mye stort de har fått utrettet sammen og hvor inderlig lyst de har til å funne en løsning som gjør at de kan fortsette samarbeidet. Det virket nesten som om de var rammet av en ulykke som ikke var til å unngå. Det er liksom ikke deres feil at regjeringen ryker. De er perlevenner.

Dette har tre mulige forklaringer. Den ene kan være at de faktisk mener oppriktig det de sier. Den andre er at det gjelder å ikke få skylda for at regjeringen bryter sammen. Den tredje kan være at Ap er i tvil om det er en god nok sak til å skrote samarbeidet med Sp på.

Det er særlig Aftenposten og NRK som ved hjalp av anonyme kilder har kokt i hop historien om at de også denne gangen er fryktelig uenige innad i Ap om hva som er lurt å gjøre – og at det også denne gangen har med Jonas Gahr Støre å gjøre. De siterer til og med anonyme kilder som mener Tonje Brenna er imot at de skal bryte med Sp fordi det vil styrke Jonas Gahr Støres posisjon og svekke hennes muligheter for å gå til topps i partiet på landsmøtet i april.

Det vil selvsagt styrke Jonas Gahr Støres posisjon når han nå kan danne en ren Ap-regjering, men en skal ha anlegg for spekulasjon langt over gjennomsnittet om en tror at Støre har satt i gang en prosess for å sparke Sp ut av regjeringen fordi det vil styrke hans posisjon som partileder.

Ap har solide argumenter for å banke igjennom disse direktivene. Energiminister Terje Aasland hevdet i går at EØS-avtalen kan ryke om Norge stopper med å implementere direktiver vi er forpliktet ut ifra EØS-avtalen.