Leder
Magne Lerø: Støres snedige populistiske strømgrep
Statsmannskunst eller snedig maktbruk for å vippe motstandere av pinnen? Det er nødvendigvis ingen motsetning.
Vi kan ikke kreve at en statsminister skal tenke langsiktig, prinsipielt og helhetlig i alle døgnets 24 timer. Han lever tross alt i politikkens verden. For en gangs skyld må vi la det passere at Jonas Gahr Støre viser at han ikke er fullstendig populistisk ubegavet.
Det han har vist de siste dagene, kan i beste fall kalles statsmannskunst. Det er også mulig å se det som et eksempel på snedig maktbruk. Det er ingen motsetning.
På en pressekonferanse fredag kveld gjorde Støre det klart at det er maktpåliggende av hensyn til Norges interesser (han sa nesten sikkerhet) at de tre omtalte EU-direktivene blir banket igjennom før Donald Trump for alvor lager kaos i internasjonal økonomi. Så gjentok han nær sagt hver annen time fram til onsdag hvor opptatt han var av at Senterpartiet skulle fortsette i regjeringen. Han møtte stortingsgruppen, hadde møte i sentralstyret og snakket med Trygve Slagsvold Vedum både sent og tidlig fikk vi inntrykk av.
Torsdag skar han igjennom ved å konstatere at Sp går ut av regjeringen og gjorde det samtidig klart at de fem øvrige direktive knyttet til EUs fjerde energimarkedspakke ikke vil bli implementert i kommende stortingsperiode. Fredag innkalte han til pressekonferanse der han kunne fortelle at folk fra 1. oktober kan velge Norgespakken på strøm til kr 40 øre per kWh istedenfor dagens strømstøtteordning og at momsen på nettleie skal forsvinne. Nå skal også strømmen på hytta sluses inn i den samme subsidiekverna.
Innersvingen på SP
Støre tok ikke bare innersvingen på Sp. Med ett kom også Frp og Høyre i bakleksa i energipolitikken. Når regjeringen går inn for en fastpris på 40 øre, tar de ikke sjansen på å være imot. Trygve Slagsvold Vedum får ikke ri sine populistiske kjepphester som planlagt. Han kan ikke tilby billigere strøm. Han må snakke om at han er imot systemet for fastsettelse av prisen på strøm.
Regjeringen punkterer også Frps strømpolitikk, selv om de fortsatt vil mase om at vi må reforhandle avtalene om kablene som fører strøm til Europa. Det blir det aldri noe av.
Alle vil støtte det regjeringen legger opp til, sannsynligvis med unntak av MDG og Venstre.
Sannsynligvis vil strømpolitikken bli plankekjøring på Aps landsmøte. Jørn Eggum, leder for Fellesforbundet, som i høylytte ordelag har bedt om kraftfulle grep for å få kontroll med strømprisene, er smørblid. Dette svinger det av.
Når Støre sier det ikke er aktuelt å knytte seg nærmere til EUs energimarkedssystem fordi det ikke fungerer godt nok, må selv Trond Giske si seg fornøyd.
Når Støre setter alt inn på å beholde posisjonen som statsminister, må han dra et populistisk kort ut av ermet. Det får stå sin prøve
Jonas Gahr Støre har tenkt å fortsette som statsminister etter valget til høsten. Han har innsett at han da må ta et kraftfullt grep for å komme på offensiven med å få kontroll på strømprisen. De høye strømprisene har plaget regjeringen i tre år. Nå håper han å ha stukket hull på verkebyllen.
Det er overraskende at Støre sier at de fem gjenstående direktivene, som er en del av den fjerde energimarkedspakken, ikke skal implementeres de neste fire årene. Han satser på forståelse i EU for det, fordi det er så stor misnøye innad i EU knyttet til strømmarkedet. EU får rydde opp. Når det har skjedd, ligger det i kortene at også disse direktivene blir implementert. EU -direktiver er til for å implementeres.
Zero mot makspris
Det mest overraskende er at regjeringen går inn for en makspris på strøm. Det har i flere år blitt avvist, fordi en da tar bort insitamentet for å spare strøm og satse på energieffektivisering. Miljøstiftelsen Zero og strømselskapet Tibber sier til Aftenposten at dette uten tvil blir resultatet. De tror ikke mye på forsikringen fra regjeringen om at det framover skal satses på energieffektivisering.
Hvis Sps uttreden av regjeringen ender med at arbeidet med å elektrifisere Melkøya blir stoppet, beveger vi oss mot en klimapolitisk kollaps. Gasskraftverket på Melkøya er landets største kilde for CO2- utslipp.
Jonas Gahr Støre har frontet både budsjettkutt og flere upopulære tiltak de tre årene han har vært statsminister. Han har stått i stormen med argumentet om at det har vært nødvendig for landet. Nå håper han intenst på medvind.
I fjor fikk folk økt reallønn. I år ligger det an til en reallønnsøkning på et par prosent. Det blir i alle fall et par nedsettelser av renten i løpet av året. Folk har ingen grunn til å klage. De fleste kan fint leve med dagens strømstøtteordning.
Men i søkkrike Norge vil folk ha enda mer penger til egen rådighet. Støre gir seg, han svelger en kamel, folk skal slippe å betale mer enn 40 øre for strømmen og skyver på resten av direktivpakken.
Kanskje vil maksprisordningen koste 10 milliarder kroner. Det får så være. Det vil først slå inn for alvor neste år. Hvordan budsjettet for 2026 skal henge sammen, vil han ikke bekymre seg over nå. Hvert år har nok med sin egen plage.
Når Støre setter alt inn på å beholde posisjonen som statsminister, må han dra et populistisk kort ut av ermet. Det får stå sin prøve.