May som forventet

Et land i politisk kaos trenger en leder som gjør sitt ytterste for å lede landet slik en selv mener er best. Da gjelder det å ikke bli vippet av pinnen av opposisjonen, motstandere i eget parti og medienes krisedekning. Så på sett og vis lever Theresa May i Storbritannia opp til det som kreves av en leder i krise. En skal holde den kursen en har staket ut så lenge det er håp om å nå fram dit en skal.

Etter det ble klart at den avtalen May har forhandlet fram med EU ville bli forkastet, avlyste hun den bebudede avstemningen i siste liten. Det var klokt om en ser det fra hennes side. Det er ikke noe poeng å påføre seg selv et nederlag. Istedenfor vender hun seg på nytt til EU, selv om de har gitt klar beskjed om at de ikke har mer å gi. På denne måten kommer hun de som mener det må være mulig å få EU med på å strekke seg lenger for å sikre Storbritannias interesser i møte. EU får også en siste mulighet for å avverge noe de ikke ønsker – at Storbritannia går ut av EU uten en avtale.

EU-president Jean-Claude Juncker sa i går kveld at det ikke var mulig å få noe mer av betydning fra EU. Det er ikke aktuelt å gjøre endinger i avtaleteksten som omfatter om lag 1000 sider. Men det kan tenkes at EU kan komme med en uttalelse i form av en viljeserklæring. Det hjelper Theresa May lite.

May drar i alle fall til Brussel torsdag. Ingen skal kunne si at hun ikke har gjort det som er mulig for å få EU til å strekke seg lenger. Det hun oppnår ved å utsette avstemningen og avklare med EU at det ikke er mer å hente, er å gjøre det klart for Parlamentet at de må bestemme seg. Hun slynger ut spørsmålet til Parlamentet: Hva vil dere? Hva er alternativet til den avtalen som foreligger?

Problemet er at det ikke er flertall for noe alternativ. Det britiske parlamentet driver seg selv inn i handlingslammelse. Det likner på det de opplever i Sverige for tiden og som preget Belgia i flere måneder i 2014 og Nederland i over et halvt år i fjor.

EU-domstolen har gjort det klart at Storbritannia har mulighet for å avlyse brexit. Da fortsetter Storbritannia som medlem av EU slik det er i dag. Dette har gitt brexit-motstanderne i Storbritannia vann på mølla. Ved å hamre løs på Mays avtale, håper de på at brexit avlyses framfor at Storbritannia går ut av EU om vel tre måneder uten en avtale. May har sagt at regjeringen er forberedt på å gå ut av EU uten avtale, men at de ikke vurderer å droppe brexit.

Hvis mostanden mot den avtalen hun har forhandlet fram er like sterk som nå, er det ikke noe poeng å få den nedstemt i Parlamentet. Ved ikke å tvinge fram en avklaring, drives Storbritannia hver dag nærmere en uttreden av EU uten av avtale. May ser ut til å mene at brexit uten avtale er bedre enn en EØS-liknende avtale.

Theresa May vil ikke ha et nyvalg nå. Det vil Labour ha alt å vinne på. Å ende opp med fortsatt EU-medlemskap og Jeremy Corbyn som statsminister, er så ille at de knapt orker å tenke på det i den konservative leiren.

May har sagt at hun ikke vil ha et nyvalg og ingen ny folkeavstemning. Hennes strategi er å tvinge fram en beslutning. Det er i dag ikke flertall i Parlamentet for å gå ut av EU uten av avtale. Men det kan være det Theresa May aktivt vil styre mot fra det øyeblikket av at hun innser at den avtalen hun har forhandlet fram må skrotes.

Det ser det ikke ut til at May akter å kaste kortene. Hun er som en skipper i storm som vil seile selv om seilene revner. Det går på et vis så lenge skuta ikke synker. Det er nok av dem som mener May styrer den store britiske skuta på grunn, men det er ingen som har meldt seg på for å mønstre på som ny skipper.