Mer makt til lærerne

KrF våget å være kontroversiell i årets budsjettkamp. Frp og Høyre rister oppgitt på hodet over å bli tvunget til å øke sukkeravgiften, blant annet fordi det kan føre til økt svenskehandel og tap av arbeidsplasser, samt at de helsemessige gevinstene er usikre. Handels- og næringsmiddelindustrien er i sjokk over at an slik avgiftsøkning kunne skje med Frp i regjering.

Sukkeravgift og lærernorm – det hadde vært enklere om KrF hadde krevd en milliard mer til bistand, kirken og frivillige organisasjoner.

Er det noe kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og hans vikar Henrik Aasheim ikke vil, så er det at staten skal bestemme hvor mange elever det skal være i en klasse. Det endte imidlertid med at de fire borgerlige partiene ble enige om å innføre en lærernorm som sikrer maksimalt 16 elever i 1. til 4. klasse, og maksimalt 21 elever i 5. til 7. klasse fra og med høsten 2018. Fra høsten 2019 skal antallet angivelig justeres til henholdsvis 15 og 20.

Den lærernormen KrF har presset igjennom, tror regjeringen gir en rekke uheldige virkninger, men den lot likevel KrF få viljen sin. I verste fall fører denne normen til at Høyre mister initiativet i skolepolitikken. Normtallet vil binde opp økte ressurser til skolen framover. Røe Isaksen kan ikke forvente å få nevneverdig mer til tiltak han har langt mer tro på enn lærernorm.

Lærernormen vil føre til at det blir flere lærere i skolen samlet sett. Men vi risikerer at antallet ukvalifiserte lærere vil øke dramatisk når alle de nye stillingene skal fylles opp. Det er også en fare for at de kvalifiserte lærerne søker seg til de beste skolene og til stillinger i sentrale strøk.

I august viste prognoser at vi om tre år vil mangle over 3000 lærere. Med den nye normen vil behovet for lærere øke. Til tross for løfter om 100.000 kroner i ettergitt studielån, er det mange hundre ledige plasser ved lærerhøgskolene.

Regjeringen har vedtatt at en må ha fire i matte for å komme inn på lærerhøgskolene. Dette bidrar også til å begrense søkningen. Ingen ting er bedre enn lærere som er gode i matte, men å stille dette som krav i en situasjon hvor det er et stort behov for lærere, er å begynne i feil ende.

KrF bør sørge for å få vekk kravet om fire i matte. Dette kravet kan en eventuelt innføre senere – når vi har dekket behovet for lærere.

KrF må i neste runde kreve en stor økning i antallet studieplasser innen lærerutdanningen. De må finne også løsninger for å få økt lønnen til lærerne. Det er langt viktigere for å øke statusen til yrket enn om de som vil bli lærer har fire i matte fra videregående.

I år har det blitt avslørt at de har store ordens -og atferdsproblemer ved flere skoler i Oslo. Skoleledelsen er i ferd med å miste kontrollen med elever som viser en destruktiv adferd. Læringsmiljøet holder ikke mål. Det må tas tak for å bedre disiplin i skolen.

Det viktigste KrF kan gjøre for å styrke skolen, er å holde politikerne unna det daglige livet i skolen. Politikerne kaster seg alt for lett over skolen i den i tro på at de har den beste løsningen for hvordan vi skal få en bedre skole. Det er på tide å ta på alvor at det er de som sitter med utfordringene i fanget som best vet hvordan de skal løses. Lærerne må gis mer makt. Det vil bidra til å øke yrkets status.

Sammen med Jens Garbo har advokat Vidar Raugland, skrevet boka «Den brysomme profesjonaliteten» – om skjønnsutøvelse og styring i barnehage og skole. Raugland er lei politisk innblanding i hvordan lærerne skal gjøre jobben sin

– Det hersker stor styringsvilje blant politikere og skoleiere. Men arbeidsgivers styringsrett begrenses av flere forhold – også av lærerens profesjonelle skjønn, fastslår Raugland. Han ønsker seg en rettsavgjørelse som gjør det klart at lærerne skal utøve profesjonsskjønn i lærergjerningen. I praksis betyr det at de må gis rom til å utøve et skjønn rundt hva som er best for den enkelte elev, det enkelte barn.

– Arbeidsgivers styringsrett er ikke hevet over dette prinsippet, sier advokat Vidar Raugland til Dagsavisen i dag.

Vi har hatt to saker der kommunen har gitt seg framfor å bringe en sak inn for retten.

I 2013 ville Sandefjord kommune pålegge lærerne å svare på om elevene var «over», «på» eller «under» måloppnåelse. Dette mente lærerne var i strid med deres tolkning av vurderingsoppdraget.

I Vefsn kommune i Nordland ønsket lokalpolitikere å pålegge barnehagene å bruke et bestemt program for å stoppe uønsket atferd. Det sa de ansatte nei til.

En undersøkelse som Dagsavisen publiserte nylig viser at en av fire grunnskolelærere føler seg overstyrt på en måte som hindrer dem i å gjøre det som er best for elevene.

Skal KrF lykkes med sin skolesatsing må de gå i kompaniskap med de som jobber i skolen. Nøkkelen til en god skole, ligger i motiverte lærere.