Nestledere bak Hareides rygg

KrF og Kjell Ingolf Ropstad, som i realiteten fungerer som leder for partiet for tiden, har skaffet seg en voldsom fallhøyde.

I striden med Knut Arild Hareide om hvilken retning partiet skulle velge, lovet han en historisk endring i abortloven «for å skape et samfunn der det var plass til absolutt alle», som han sa. Det skulle bli færre aborter etter 12. uke av svangerskapet.

I et innlegg i Vårt Land lørdag skriver han og nestleder Olaug Bollestad at endringene i paragraf 2c handler om en holdningsendring. De har nå lagt seg på samme linje som Erna Solberg. Abortloven kan endres, men det skal ikke bety at flere kvinner som ber om abort, skal få nei. Det er høyst usikkert om Erna Solberg får med seg Høyre, Frp og Venstre på å endre paragraf 2c.

Hvis det skulle bli resultatet, har Ropstad gjort en erfaring liknende den som omtales i evangeliet etter Matteus i det 7 kapittel. «Hvem av dere vil gi sønnen sin en stein nå han ber om brød eller gi ham en orm når han ber om en fisk»?

Ropstad vant over Hareide med å love brød og fisk. Det er grenser for hva han bør godta selv om han er sugen på regjeringsmakt. VG avslører i dag at det innspillet om endring av abortloven var nøye planlagt og godt forankret. 11. oktober ble det på kveldstid holdt et hemmelig møte på statsministerens kontor der ledelsen i Høyre var med - sammen med Ropstad og Bollestad.

De gikk altså bak ryggen på Knut Arild Hareide.

Dagen før skrev Ropstad en kronikk i VG. Her nevnte han ingenting om endringene i abortloven. Han slapp katta ut av sekken da han talte på medlemsmøtet i Hordaland 15. oktober. Knut Arild Hareide ble tatt fullstendig på senga. Deretter kom Erna Solberg på banen og åpnet for å endre abortloven. Hun sa også at Hareide var en politiker som var opptatt av makt.

Denne saken viser at Knut Arild Hareide ikke hadde grunn til å ha tillit til at nestlederne opererte på de premisser de var blitt enige om. KrF hadde ikke en åpen prosess som skulle handle om KrF uten å blande inn andre partier når veivalgsprosessen først var satt i gang. Hareide, Bollestad og Ropstad har tilsynelatende operert som et samkjørt team til tross for uenighet. I virkeligheten lusket Bollestad og Ropstad seg som to Nikodemuser til Erna Solberg i skumringen, med spørsmål om hva hun kunne bli med på for å gi de borgerlige tilnærmet evig liv.

Det som nå har kommet fram, vil øke de interne spenningene i KrF. Det brer seg en oppfatning om at Hareide tapte maktkampen på uredelige premisser. Det snakkes om planer om å danne et nytt politisk parti. Flere har sagt de kommer til å melde seg ut av partiet dersom KrF går inn i regjeringen.

I budsjettforhandlingene er splittelsen alt et faktum. Her deltar ikke Knut Arild Hareide, generalsekretær Hilde Frafjord Johnson eller sekretariatsleder Dag Ivar Belck-Olsen. Den faktiske ledelsen av partiet er i realiteten satt på gangen.

Når forhandlinger kjører seg fast, er det ikke uvanlig at partilederne samles for å finne en løsning. Den metoden kan ikke brukes i år, for Hareide deltar ikke i forhandlingene. Ropstad må fungere både som forhandlingsleder og beslutningstaker.

Det er et godt stykke igjen før KrF kan inngå en budsjettavtale med regjeringen. Fristen er i morgen. KrF ba i går om time-out til utpå dagen i dag.

KrF kan komme til å gå med på å skyve noen av sine krav over til forhandlingene om en regjeringsplattform. Men de kan ikke komme til landsstyret med steiner og ormer. KrF vil øke skattene med ni milliarder og fjerne den momsfrie handelen utenlands for beløp under 350 kroner. Høyre og Frp har så langt sagt nei. Økning av skattene vil være testen for om det vil være noe å hente for KrF sammen med Høyre og Frp framover.

Knut Arild Hareide har vært så konstruktiv som mulig etter at han tapte avstemningen. Han er dog fortsatt partileder med støtte fra rundt halve partiet.

Landsmøtets vedtak har fått svekket legitimitet etter at det viste seg å være Rogalands overkjøring av mindretallet som avgjorde saken, og alt tyder på at partiet er blitt lurt til å tro at det blir endringer i abortloven om de støtter de blå.

Skal Hareide nøye seg med å ta budsjettavtalen Ropstad har forhandlet fram til etterretning eller skal han si at dette er for dårlig og anbefale landsstyret og stortingsgruppen å si nei? Det vil i så fall skape et budsjettkaos uten like. Hareide kan nøye seg med kritiske merknader til budsjettavtalen, men likevel anbefale at budsjettet vedtas. Hvis Hareide vil ha en omkamp er det best å ta den på regjeringsplattformen som forventes å foreligge rundt årsskiftet.