Politisk spillfekteri

VG kaller rapporten som PwC har utarbeidet om situasjonen i Utdanningsetaten i Oslo for en «slakt av ledelsen». Det er å ta for hardt i selv om ansatte sier de føler seg kontrollert, har lite handlingsrom, opplever mye detaljstyring, lite samarbeid på tvers av avdelingene og at en finner elementer av fryktkultur der. Det er ganske vanlig at deler av de ansatte opplever det slik når det oppstår langvarige konflikter internt.

Mediene har dekket denne saken så tett at konklusjonene i rapporten ikke er overraskende. Rapporten kommer ikke til å bety særlig mye ut over «kjekt å ha»-nivået. Det er snart to måneder siden Astrid Søgnen gikk av som direktør. Kari Andersen er konstituert og er i gang med å rydde opp. Både hun og byråd Inga Marte Thorkildsen vet hva som må gjøres.

Men det tar tid å endre kultur og sette etaten på det sporet som byrådet har bestemt. For de fleste ansatte blir det ikke noen revolusjon. For noen av lederne rundt Astrid Søgnen blir det endringer de har liten sans for.

Hvis Astrid Søgnen fortsatt hadde vært direktør, ville denne rapporten blitt brukt i striden rundt henne. Noen ville med henvisning til rapporten si hun burde gå av. Andre ville forsvart henne fordi hun har gjort en formidabel innsats for Oslo-skolen, har vist at hun evner å skape resultater og at en leder må regne med en del støy og motstand.

Hadde det vært opp til Søgnen, hadde hun fortsatt som direktør. Hun tåler trøkk og motvind. Grunnen til at hun trakk seg, var at byrådet ønsket det. Byrådet trenger ikke bruke denne rapporten som bevis på at de var riktig å be Søgnen trekke seg. Det var riktig å skifte Søgnen ut fordi hun endte opp som stridens kjerne, med eller uten god grunn. Det avhenger av øynene som ser. Utdanningsetaten trengte en ny toppleder som kunne ta fatt i problemene uten å trekke med seg for mye av fortiden og det spente forhold til byrådet.

De underliggende etater i en kommune skal iverksette det politikerne bestemmer. Det rødgrønne byrådet bestilte endringer som Astrid Søgnen ikke var rede til å gjennomføre slik byrådet forventet. Astrid Søgnen og direktørene rundt henne holdt på sitt. Det ble amper stemning på møter der de drøftet strategi og planer. Det endte med at byråd Thorkildsen fikk et syltynt varsel mot seg. Kommunens advokater og rådgivere fant ikke noe som tydet på at Thorkildsen hadde hatt en trakasserende lederstil eller at hun hadde brutt Arbeidsmiljøloven.

Denne saken burde vært avsluttet da Kari Andersen tiltrådte som midlertidig ny direktør. De som ikke klarer å legge saken bort, er opposisjonen. Det skal være høring torsdag, der både Astrid Søgnen og Inga Marte Thorkildsen skal medvirke. Denne seansen kommer det neppe mye ut av.

– Det er svært viktig for oss å vite hvilke politiske føringer Thorkildsen mener ikke er fulgt opp. Dersom hun ikke kan vise til noe konkret, har hun feilaktig beskyldt en hel etat for å ikke gjøre jobben sin, sier Eirik Lae Solberg, Høyres gruppeleder, til Dagbladet. Han mener Thorkildsen i høst kom med stadig nye begrunnelser for hvorfor hun ikke kunne svare på hvilke politiske føringer som ikke er fulgt opp av etaten.

Opposisjonen vil at Søgnen skal forklare seg sist. De rødgrønne, som har flertallet, har bestemt at det er Thorkildsen som skal forklare seg sist. Når det blir uenighet om dette, forteller det hvilket nivå høringen ligger på.

Dette er politisk spetakkel. Det handler ikke om å lære noe om styring og ledelse. Torsdag ligger an til å bli en demonstrasjon av politisk forvirring rundt styring og ledelse.

Da det ble reist varslingssak mot Thorkildsen, burde opposisjonen forstått og akseptert at hun ikke kunne kommentere den aktuelle saken. Det eneste hun sa var at hun mente etaten ikke hadde fulgt opp de politiske føringene byrådet har gitt. Det skulle hun ikke sagt, for det ble oppfattet som en halvkvedet vise.

Torsdag vil Søgnen avvise at hun ikke har fulgt opp føringer fra byrådet. Det er ABC for en etatsjef. De kan ikke ha på seg at en ikke følger opp politiske føringer.

Thorkildsen bør si minst mulig, for det tjener ikke til noen hensikt. Det blir ikke annet en kilde til mer støy rundt etaten. Bystyret og offentligheten har ikke krav på innsyn i dialogen mellom en byråd og en etatsleder.

Byråden og Søgnen, med støtte fra diverse etatsdirektører, er uenige. Det utvikler seg en konflikt. Hva har opposisjonen tenkt å gjøre med det i ettertid? Ingen ting. Noen konflikter løses ved at partene finner løsninger. Noen konflikter løses ved at noen må trekke seg. Byrådsleder Raymond Johansen har bestemt at han vil at Inga Marte Thorkildsen skal fortsette som byråd for oppvekst og utdanning og at noen andre enn Astrid Søgnen skal lede Utdanningsetaten. Beslutningen er fattet og iverksatt.

Nå må vi se framover, sier Inga Marte Thorkildsen til Dagsavisen. Det har hun rett i. Opposisjonen ivrer etter å rette blikket bakover i håp om at de kan finne noe å arrestere Thorkildsen for. Det forsøket vil falle dødt til jorden. Konflikter løses ikke i åpne høringer. Det er politisk spill som foregår i åpne høringer der en på forhånd vet at høringen ikke vil føre til noe som helst.