Ropstad - grådighetens ansikt

Da Kjell Ingolf Ropstad ble statsråd, måtte han dokumentere at han hadde utgifter til bolig for at han kunne få skattefritak for pendlerleiligheten han fikk stilt til disposisjon. Både han og statsministerens kontor lot til å tro det var slik.

Da fant han på noe lurt. Han avtalte med foreldrene at han skulle dekke en del kostander de hadde med å holde det gamle gutterommet tilgjengelig for ham. Da ville han slippe en skatt på 175.000 kroner.

Den slags fristelser er det ikke lett å stå imot – ikke en gang for Ropstad som de i KrF har sett på om et forbilde.

Fra 2010 til 2019 hadde Kjell Ingolf Ropstad (KrF) pendlerleilighet på Stortingets regning fordi han formelt bodde på gutterommet hos foreldrene.

Han dekket ikke da noen kostnader eller betalte leie til foreldrene.

Stortinget ba ikke om dokumentasjon av kostnader med å bo hjemme. Ordningen med pendlerbolig er basert på tillit.

Ropstad har ikke holdt noe skjult for Stortinget. Han har bare utnyttet reglene til egen fordel. Det er han ikke alene om.

Da Statsministerens kontors spurte om dokumentasjon på kostnader med bolig, avtalte han med foreldrene at de i desember i fjor skulle sende ham en regning for faste utgifter for det året.

Denne regningen betalte han aldri, for skattemyndighetene opplyste at dette ikke var avgjørende for om han skulle betale skatt eller ikke.

Dette informerte han ikke Statsministerens kontor om.

Da Aftenposten begynte å grave i saken, kunne de avdekke at Ropstad hadde sagt han dekket kostander knyttet til bolig, men det viste det seg at det gjorde han ikke. Foreldrene fikk aldri penger for gutterommet.

Det kan sies å være en formell feil at Ropstad ikke ga Statsministerens kontor beskjed om at han ikke betalte regningen siden skattemyndighetene sa det ikke spilte noen rolle.

Realiteten i saken er at Ropstad inviterte foreldrene sine med på en frekk form for skattetilpasning. De later som om han betaler for gutterommet.

Det kunne han selvsagt gjort. De kunne returnert betalingen og kalt det «forskudd på arv».

KrF vil framstå som de svakes forsvarer. Ropstad hører til de sterke og vel smarte i landet.

KrF holder seg med en leder som er opptatt av å utnytte fellesskapets midler til egen vinning. Det kalles grådighet.

Den slags står det svart på hvitt om Timoteus`første brev i det første kapittelet. «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær … for kjærligheten til penger er roten til alt ondt».

I Bibelen ses begjær etter penger som en «grunnsynd» drevet fram av Mammon, Guds motstander.

Som statsråd har Ropstad en årslønn på nærmere 1,4 millioner kroner. Da driver en ikke med triksing og fiksing for å grabbe til seg enda mer av skattebetalernes midler.

Ropstad plages neppe av dårlig samvittighet for det han har gjort. Han er nedkjørt nå fordi det tegnes et bilde av ham som ikke stemmer med hans eget selvbilde og fordi han ødelegger for det partier han leder.

Ropstad framstår som grisk og grådig. Det spiller liten rolle om han selv mener han ikke er det.

Skal han fortsette som leder i KrF, bør han ta et oppgjør med holdningene sine.

For KrF er det drepen å få enda et eksempel på at KrF har en partileder som ikke lever opp til den standarden vi bør kunne forvente av en god borger, for ikke å snakke om en leder for KrF.

Årets valg bragte KrF ned i grøfta. Her står de med en leder som er blitt en klamp om foten.

I kristne miljøer har de en viss sans for syndere som vender om. Men Ropstad står ikke fram som en synder av noe nevneverdig format. Han ber ikke om tilgivelse. Han strekker det ikke lenger enn til å innrømme og beklage dårlig dømmekraft.

Det finnes også mange i KrF som har et velutviklet omsorgsgen. Noen har alt vært på banen med «stakkars han» og «nå driver pressen heksejakt igjen».

En av dem er fylkesleder Randi Walderhaug som ikke synes Ropstad har gjort noe galt og at problemet er et uklart regelverk.

Så det kan godt være KrF velger å trave videre med Ropstad i front. Det står de selvsagt fritt til.

Partiledere vokser ikke på trær i KrF. Nestleder Olaug Bollestad gjorde det klart at hun ikke var interessert i å bli leder da Knut Arild Hareide trakk seg.

Dag Inge Ulstein, den tredje representanten KrF har på Stortinget, kunne klart jobben.

Men han melder seg ikke som aktuell før det blir klart at Ropstad er i ferd med å miste tilliten.

Slik saken står nå, er det mest sannsynlige at flertallet i KrF holder seg for nesen for ikke å kjenne lukten at Ropstads skattemessige umoral, og lar ham fortsette som leder.

Blir KrF værende i grøfta, kommer de til å satse på Ulstein i god tid før valget i 2025.