Ropstad – nederlagets mann

Det er som kjent viktigere å delta enn å vinne. I politikken er det riktignok en mager trøst.

KrFs deltagelse i bioteknologidebatten er det lite å si på. Men det er sjelden et parti går på et så altoppslukende nederlag som KrF opplevde i Stortinget i går. De ble regelrett feid av banen da de fortvilet forsøkte å få gjennomslag for en av sine store hjertesaker.

«Løven av Juda», blir Israelsfolket til tider betegnet som i Det gamle testamentet. Løven symboliserer styrke og målbevissthet. Løven får det som regel som den vil. Utenfor Stortinget befinner det seg løve som minner politikerne på vei opp Løvebakken at de skal vise styrke og vokte det norske folk.

Kjell Ingolf Ropstad har forsøkt å opptre som «løven av Juda» siden KrF satte i gang sin veivalgsprosess, ikke ved å brøle, men ved å vise styrke, vite hvor han vil, opptre smart, spille høyt og sette makt bak sine krav. I går stanget han hodet i veggen.

Det første tapet Ropstad led, var da Venstre og Frp satte foten ned for de endringer i abortloven han med Erna Solbergs hjelp fikk er knepent flertall på KrF landsmøte til å tro var mulig å få vedtatt.

Det var historisk sus over det Ropstad la opp til. Han ville vise både parti og folk at KrF hørte hjemme i den borgerlige og ikke den rødgrønne leiren fordi de her ville få gjennomslag for sine hjertesaker.

Om KrF ikke fikk til noe det var verd å skrive hjem om på abortlovens område, vant de en betydelig seier da de fikk inn i Granavolden-plattformen at det ikke skulle gjøres endringer i bioteknologiloven.

Ropstad har de siste ukene kjempet som en løve mot det firfoldige tapet KrF led i går. Ropstad står tomhendt tilbake og sliter med å erkjenne nederlaget.

–Jeg er aller mest skuffet på vegne av det samfunnet jeg frykter vi kan få, sier parlamentarisk leder, Hans Fredrik Grøvan til Aftenposten.

Ropstad er på samme linje når han sier til Vårt Land at «dette ikke handler om KrF, at saken er «alvorlig på vegne av det samfunnet vi kjemper for» og at han frykter konsekvensene.

–KrF kommer ikke til å gi opp kampen mot tidlig ultralyd og NIPT-testen, sier Ropstad og vil ikke være med på at eggdonasjon og assistert befruktning er saker som er tapt.

Han mener partiets programkomite må vurdere om de skal legge opp til omkamp.

Ropstad sier til NRK at han «ikke vil jobbe for at det Stortinget har vedtatt skal bli så raskt innført som Stortinget ønsker».

Han begrunner det med at han ikke ønsker det som er blitt vedtatt og at han frykter vedtakene vil få alvorlige konsekvenser. Han er blant annet redd for at det skal koste så mye at det vil bli mindre ressurser til de som virkelig trenger helsehjelp.

Det har fått Jonas Gahr Støre til å be Erna Solberg sette ham på plass. Det gjør hun nok.

Kjell Ingolf Ropstad kan selvsagt ikke praktisere en «gå sakte»- aksjon for å forsinke gjennomføringen av Stortingets vedtak. En statsråd som uttaler seg på denne måten, er ikke ved sine politiske full fem.

De mest dødfødte tankene Ropstad ser ut til å sysle med, er at de skal legge opp til en omkamp om bioteknologi.

Om stortingsrepresentantene hadde stått fritt til å stemme ut fra egen oppfatning, hadde det blitt et større flertall for de endringer som nå er vedtatt.

KrF kan selvsagt liste opp det sakene de har tapt i sitt program, men å forsøke å bringe dem inn i den politiske debatten som krav KrF vil stille til samarbeidspartnere, vil kun bidra til å demonstrere KrFs avmakt.

Ropstad vil ikke snakke om Stortingets vedtak som et personlig nederlag. Det er så pass stort at KrFs fylkesleder i Troms og Finnmark, Truls Olufsen-Melhus, sier til TV2 at partiet bør vurdere å gå ut av regjeringen.

Dette kan være starten på en ny runde om KrFs veivalg.

Kjell Ingolf Ropstad bør snarest mulig riste av seg nederlaget på bioteknologiens område. Vi beveger oss mot det sorteringssamfunnet KrF har kjempet imot.

Det vil være kvinners selvbestemmelse som vil avgjøre utviklingen på dette området. Det må KrF innse.

Ropstad bør heller sette all kraft inn på å forhindre andre mulige nederlag for KrF som spøker i bakgrunnen. Frp vil ha store kutt i bistanden, reduksjon i antallet kvoteflytninger og de vurderer å støtte et forslag om å utvide grensen for abort til ut over 12 uker.

Skulle dette bli vedtatt, vil KrF neppe unngå krav fra egne rekker om å trekke seg ut av regjeringen. Dette må Rostad forhindre. Den beste måten han kan gjøre det på, er å innta løveposisjonen overfor Frp og gi klar beskjed om at KrF ikke vil akseptere kutt i bistanden, færre kvoteflyktninger eller at grensen for abort flyttes.

Hvis Ropstad ikke mener det, kan han selvsagt ikke si det. Men strategien hans framover bør være å kunne demonstrere velgerne at det betyr noe at KrF sitter i regjeringen og at de ikke lar seg provosere mer av Frp, den tidligere ledelsens erkefiende.