Samrøre i politikk og PR

I forrige uke gjorde Trygve Slagsvold Vedum det klart at de som velger PR-bransjen, velger bort politikken.

Kommer Sp i regjering igjen, kan de som i dag jobber i PR-bransjen bare glemme å bli hentet inn som statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver.

Han vil heller ikke ha PR-folket med i politikken på kommune- og fylkesplan.

Slagsvold Vedum er lei av å se den profesjonelle meningsindustrien bre om seg. Den er riktignok kommet for å bli. Det innser også Sp-lederen – og «du er et like bra menneske om du går til PR-bransjen», sier han.

Poenget er at da har en sagt takk og farvel til politikken.

Ingen andre partiledere vil rydde opp i samrøret mellom PR og politikk. KrFs nestleder, Olaug Bollestad, forsvarer at det skal være mulig å operere med to hatter samtidig, både å være politiker og PR-rådgiver.

• KARANTENE OG SAKSFORBUD | Slik forsyner regjeringen lobbybransjen

Bakgrunnen for at hun sier det, er at KrFs førstekandidat i Viken, Ida Lindtveit Røse, for to uker siden startet i jobb som seniorrådgiver i selskapet First House.

– KrF har etiske retningslinjer som omfatter spørsmål som habilitet, integritet, taushetsplikt og informasjon. Det å være tillitsvalgt i KrF medfører at du må være ryddig når det gjelder din egen habilitet. I KrF opererer vi ikke med yrkesforbud, men samtidig pålegges det et stort ansvar for å etterstrebe åpenhet og ansvarlighet for KrF-ere. Jeg opplever at Ida er sitt ansvar bevisst når det gjelder dette, sier Bollestad.

De andre partilederne vil nesten ordrett si det samme.

Ida Lindtveit Røse er ikke alene. Klassekampen nevner at Håkon Knudsen (Ap) er fylkespolitiker i Buskerud og konsulent i Geelmuyden ­Kiese, Line Oma (Ap) er nominert på 10. plass på Oslo Aps liste til kommunevalget og er konsulent i Rud Pedersen, Kristoffer Gustavsen (H) er bystyrepolitiker i Oslo og konsulent i Geelmuyden Kiese, Phillip André Charles (H) er nominert på 57. plass på Oslo Høyres liste til kommunevalget, og rådgiver i Kruse Larsen og Tiril Stillufdatter Karlsen (V) er kommunepolitiker i Bærum og konsulent i Geelmuyden Kiese.

Sp har selv sine svin på skogen. I 2012 hentet de inn Erlend Fuglum fra First House som statssekretær for Liv Signe Navarsete. I 2013 gikk han tilbake til First House. Den slags er det nå slutt på i Sp.

Det er direkte overganger det handler om. Om en jobber noen år som PR-rådgiver betyr ikke at en skal utestenges for politikken i all evighet.

Sylvi Listhaug gikk fra First House inn i regjeringen. Da endte vi opp i en opphetet diskusjon om hun kunne være statsråd siden ikke alle og enhver fikk vite hvilke kunder hun hadde hatt i First House.

Åpne kundelister er et sidespor. Om en ikke jobber direkte med en kunde, kan en likevel bidra med råd og synspunkter til den kollegaen som har kundeansvaret.

Venstres forslag om at det skal opprettes et lobbyregister på Stortinget, er også et sidespor.

Trygve Slagsvold Vedum er den eneste som vil ta et grep som vil ha betydning.

Framfor å diskutere hans utspill, har vi denne gangen endt opp i en opphetet diskusjon om det kan forsvares at Tor Mikkel Waras venner i First House, Sigbjørn Aanes og Ole Berget, tar fri for å bistå Wara i den situasjonen som har oppstått etter at politiet mistenker hans samboer for å ha tent på deres egen bil.

Hva de to holder på med, kan en spørre seg om. Det kan umulig være et så stort medietrykk i denne saken at Wara trenger å omgi seg med to PR-rådgivere.

Man kan gjerne ha meninger om en slik vennetjeneste, men dette kan ingen politikere gjøre noe med. Saken er a-typisk og den vil ikke kunne omfattes av noe regelverk.

Politikerne har ryddet opp når det gjelder overganger fra politikken fra PR-bransjen. Det er laget regler om karantene når en går fra politikken til en jobb der en kan dra nytte av den informasjon en sitter på som politiker. Det er Karantenenemda som avgjør hvem som skal ilegges karantene og for hvor lenge.

Dagens Perspektiv skrev i går at Karantenenemda har behandlet 67 saker siden 2013 som involverte politikere fra Høyre og Frp. 40 saker har ført til karantene eller saksforbud.

PR-byårene er ute etter flinke folk med politisk erfaring. Grunnen er at det både fra næringslivet og offentlig sektor er etterspørsel etter denne kompetansen.

Offentlig sektor bør bruke PR-rådgivere minst mulig. Vi har et demokratisk system for hvordan denne sektoren skal styres. Det skal skje gjennom åpen debatt og åpne politiske prosesser. Offentlig sektor har dessuten flust med ansatte som kan mye om politikk og kommunikasjon.

Bedrifter og interessegrupper får bruke PR-rådgivere så mye de vil – og har råd til.

Å gi råd om hvordan man skal kommunisere og fremføre sine interesser er en meningsfull oppgave for mange eks-politikere. Derfor er det ikke noe å si på at mange som går ut av politikken, går inn i PR-bransjen.

Men politikere bør ikke sjonglere med hatter. Politikere har en yrkes- og utdanningsbakgrunn som er med å definere hvem de har. De bør ikke ha en som jobb som påvirkningsagent og meningsprodusent for betalingssterke kunder.