Skaden skjedd for KrF

Det er som kjent håp i et hengende snøre. KrF håper at Erna Solberg finner på noe som gjør at de slipper å stemme for mistillitsforslaget mot regjeringen.

Det kan være Hareide har bestemt seg for at han ikke vil gjøre det under noen omstendigheter, men at han driver sitt politiske spill fram til siste minutt.

Landsstyret har konkludert med at de ikke har tillit til Sylvi Listhaug. Det er da noe. Men det er egentlig ikke mer enn en meningsytring. Erna Solberg er ikke avhengig av at KrF har tillit til Listhaug.

Erna Solberg kommer i morgen til å gjøre det klart at hun vil gå av dersom mistillitsforslaget får flertall. Da kan Hareide gå på talerstolen og si at han ikke har tillit til Listhaug, men at KrF ikke ønsker et skifte av regjering.

Han kan gå enda lenger og si at Erna Solberg må regne med at KrF vil felle regjeringen dersom liknende situasjoner oppstår.

Knut Arild Hareide ba i talen til landsmøtet Erna Solberg om å ta grep. Hvilket grep er det han vil at hun skal ta? Det er like uklart som tungetale. Hvis Listhaug får sparken som justisminister, går Frp ut av regjeringen.

Frp godtar ikke en gang at hun får et nytt departement. Det godtar heller ikke Solberg. En statsminister kan ikke la seg presse av Stortinget til å flytte på statsråder.

Hareide kan håpe på at Siv Jensen tar grep. Hun kan i teorien gi klarsignal for at Listhaug skal ofres. Det vil betyr bråk og spetakkel i Frp i månedsvis. Derfor kommer ikke det til å skje.

Det eneste Hareide kan håpe på, er at Listhaug trekker seg frivillig som justisminister.

Det synes Kristin Clemet er en god ide. Hun mener det viktigste for Erna Solberg må være å beholde regjeringsmakten. Det er det nok, men den eneste måten hun kan klare det på, er å tvinge KrF i kne ved å stille kabinettspørsmål.

Landsstyret i KrF kunne unisont klappe for Hareides tale og stemme for at de ikke har tillit til Listhaug. Veien skilles når det er snakk om å erstatte Erna Solberg med Jonas Gahr Støre.

Det er sterk motstand i KrF mot Listhaug. Og det er sterk motstand i KrF mot at de skal melde overgang til Jonas Gahrs Støres leir.

Skaden har skjedd for KrF. De er mer uenige enn noen gang om hvilken vei de skal velge. Det blir ingen jubel i partiet om de får drevet Erna Solberg ut av regjeringskontorene i morgen.

Om et under av himmelske dimensjoner skulle skje, at Sylvi Listhaug trekker seg, vil heller ikke det utløse jubel.

Listhaug har støttespillere i den konservative delen av KrF. Hareide vil møte besk kritikk for at de har medvirket til å presse henne ut. Men det er knapt mer enn en drøm at flokene løser seg ved at Listhaug trekker seg. Hun får massiv støtte midt i kritikken som hagler mot henne, og Frp går frem på meningsmålingene i stormen.

Skal man bytte side i politikken, bør det skje etter en grundig prosess i partiet. I KrF er de så frustrert over Listhaug at de kan vedta mistillit mot henne nærmest på impuls.

Det de ikke har fått vurdert på en forsvarlig måte, er om de vil ha Støre som statsminister framfor Erna Solberg. Det er det det handler om.

Det er de som mener Hareide kan tenke seg å satse på Støre. I så fall bruker han denne anledningen som har kommet rekende på ei fjøl til å få det som han vil.

Hareide er i ferd med å havne i en bordet fanger- situasjon. Han opptrådde som predikant for landsstyret i dag. Talen hadde tydelige moralske overtoner.

Han snakket om tilgivelse og tillit og om KrFs kristne verdier. Det er nesten som om Hareide ikke tar på alvor det han sa i dag om han i morgen trasker videre som en støttespiller for Erna Solberg med Sylvi Listhaug på laget.

I KrF er det de som mener partiet må gjøre det som er rett; å ta et oppgjør med synderen Listhaug, skyve henne ut, men likevel tilgi henne.

Hareide sier han har tilgitt henne, men han har ikke tillit til henne. Det lever hun godt med. Listhaug er kun avhengig av at Erna Solberg har tillit til henne.