Skatt på arv, mindre på formue

I en tid hvor politikerne deler ut støtte i øst og vest, har de også husket på landets kapitaleiere. Det er de som betaler formueskatt. Den skal reduseres med 1,3 milliarder kroner.

Det betyr at rundt 400 000 formuende i snitt slipper med 3000 kroner mindre i skatt. Det har ikke brutt ut jubelbrøl ut over landet.

For de fleste med formue betyr ikke dette all verdens. NHO har imidlertid kvittert med å si at dette er et skritt i riktig retning og minnet om at formueskatten bør fjernes helt.

Når regjeringen reduserer formueskatten, håper, regner de med, forutsetter de, drømmer de om- stryk det som ikke passer, at dette skal føre til at flere midler investeres i verdiskapende virksomhet her til lands og dermed øke antallet arbeidsplasser.

Her beveger vi oss inn på troens område, for det kan ikke dokumenteres at redusert formueskatt fører til at det investeres mer i næringsvirksomhet.

Men noe må politikere få tro på, i alle fall når det samsvarer med det interessegrupper ivrer for. Landet kapitaleiere ønsker mindre skatt, og argumentet er at de dermed vil ha mer de kan investere. Og de mener dessuten at det er urettferdig at utenlandske eiere slipper formueskatt.

Argumentet mot formueskatt, kan brukes som argumenter mot skatt på verdiskaping generelt. Lavere bedriftsbeskatning og lavere skatt på kapitalinntekter vil vi større summer som kan investeres i verdiskaping.

Til slutt ender en opp i å argumentere som høyresiden i USA.

Den norske samfunnsmodellen er imidlertid basert på at fellesskapet skal ha sin del av verdiskapingen fordi det er fellesskapet som har gjort verdiskapingen mulig.

Frp er det eneste partiet som holder liv i retorikken om at skatter og avgifter må reduseres for å sikre økt verdiskaping.

Høyre har for lengst innsett at det ikke er grunnlag for en generell nedsettelse av skatter og avgifter.

Det får holde med å profilere seg på at de skatter og avgifter får være på det nivået de i dag er og håpe på at de rødgrønne går til valg på at de skal økes.

Høyre og i særdeleshet Frp ønsker at det skal bli mulig å profilere seg på lave skatter i motsetning til høyere skatter med de rødgrønne.

I framtiden trenger staten å øke skatteinntektene om vi akter å beholde dagens velferdsordninger og støtte til alle mulige gode formål.

Skal det gis litt skattelette med venstrehånden, må det økes litt skatt med høyrehånden.

Det er nettopp det regjeringen gjør i den krisepakken de la fram i forrige uke. De reduserer formueskatten med 1,3 milliarder, men de øker beskatningen av «dyre boliger», det defineres som boliger som har en verdi over 15 millioner kroner.

I dag har en slik primærbolig er verdsettelsesrabatt på 75 prosent i formueskatten. Regjeringen vil endre rabatten til 50 prosent for det som overstiger 15 millioner kroner.

I 2011 sa daværende LO-leder Roar Flåthen og Trond Giske at det var grunn til å vurdere om formueskatten kunne byttes ut med en skatt på dyre eiendommer.

Det kom det ikke mye ut av. Ap har holdt fast på formueskatten og Høyre og Frp får bortimot allergiske reaksjoner når de hører noen ta til orde for økt skatt på eiendom.

Det er Flåthen og Giskes tanker regjeringen forsiktig forsøker å innføre, riktignok bare med et museskritt i denne omgang.

I neste omgang kan de, eller om de rødgrønne får regjeringsmakten, legge opp til at sekundærboliger skal regnes sammen med primærboligen.

Dermed kan det bli en pen slump ekstra skatt på hytta også. Har en to hytter og dyr bolig, blir det beløp som merkes.

Er det noe økonomer er enige om, er det at eiendom med fordel kan beskattes høyere.

Det burde vært mindre lønnsomt å investere i eiendom og mer lønnsomt å investere i nyskaping.

Det siste legger også regjeringen opp til ved å utvide fradragsordningen for investeringer i oppstartselskap.

Beløpsgrensen dobles fra 0,5 til én million per investor, og grensen for aksjeinnskudd økes fra 1,5 til 5 millioner kroner.

Hvis en også legger opp til å innføre arveavgift på store formuer, bør formueskatten kunne reduseres ytterligere.

Det er ikke urimelig om staten tar sin del når formuer skifter eier. Slik har det vært i årevis før Erna Solbergs regjering fjernet arveavgiften.

Vi trenger ikke innføre en arveavgift som belastes folk flest. En kan legge samme tenkning til grunn som regjeringen gjør når det gjelder eiendom.

Kanskje 10 millioner er en passende grense her. Hvis noen er så heldige å arve 10 millioner, kan en jammen betale noen tusener til fellesskapet.