Skattekutt for de rikeste

Nordmenn som tjener over 10 millioner kroner, har siden 2013 fått et skattekutt som er hundre ganger større enn de som tjener mellom 150.000 og 250.000 kroner. Dette viser tall fra Finansdepartementet som svar på et spørsmål fra SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

Her har SV skaffet seg et godt retorisk poeng som de vil utnytte for alt det er verd. Det finnes riktignok ikke mer enn 1200 personer her i landet som tjener mer enn 10 millioner kroner. Dette er mennesker som investerer i verdiskapende virksomhet og får avkastning i form av kapitalinntekt. De bidrar til å skape og opprettholde arbeidsplasser. Deres inntekt kan ikke uten videre sammenliknes med arbeidsinntekt.

Det er riktignok godt med skjevheter å gripe fatt i om vi holder oss til vanlig arbeidsinntekt. Det er over tre millioner nordmenn som tjener under 550.000 kroner. De har fått et skattekutt på under og til dels langt under 5.000 kroner. For dem med inntekter mellom 550.000 og 850.000 ligger skattelettelsene på mellom 6.600 og 9.200 kroner i snitt. En inntekt på mellom 850.000 og 950.000 kroner gir 10.000 kroner i kutt.

Mønsteret er tydelig over alt. De som tjener mest får størst skattelettelser. Det finnes ingen god begrunnelse for at det skal være slik. Høyre har tradisjonelt vært et parti for velgere med høy lønn. Det kan forklare at de vil føre en politikk som deres velgere har interesse av. Bildet av Høyre som et parti for de rikeste, er imidlertid i ferd med å endre seg. Frp er i alle fall ikke et parti for rikinger. Velgermessig må Frp kunne sies å være et folkeparti.

Finansminister Siv Jensen viser til at skattesystemet skal være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft, og at det skal bidra til å skape flere nye lønnsomme arbeidsplasser.

– Regjeringen har derfor prioritert skattelettelse som stimulerer til arbeid og innsats, og et lavere skattenivå for å gi mer valgfrihet til familiene, sier Jensen til NTB. Hun viser til at det skal lønne seg å spare, jobbe og investere, og understreker at lavere skattesats på lønn og bedriftsoverskudd er særlig vekstfremmende.

Det er vel og bra. Men vil en stimulere til arbeid og innsats, kan en gi like mye i skattelette til de som tjener lite som til de som har høy lønn. Valgfrihet til familiene har ikke de med lav inntekt mindre behov for enn de med høy inntekt.

Regjeringen startet friskt med skattelettelse. Lettelsen i beskatningen er blitt mer puslete etter hvert. I budsjettet som legges fram i høst, vil det neppe være rom for nevneverdige skattekutt. Grunnen er at regjeringen sliter med å få budsjettet i balanse.

Så lenge vi har Oljefondet, tar det mange år før vi må øke skattene for å finansiere dagens velferdsordninger. De fleste land velger heller å redusere velferdsordningene. I EU er de imidlertid opptatt av å øke skatteinntektene for å kunne opprettholde velferdsordningene på et visst nivå. Skattehull tettes, de jakter på penger i skatteparadisene og jobber intenst for å dra inn noen hundre milliarder i skatt fra de store globale elefantene.

Problemet er at de ikke vil klare å få inn det de trenger via inntektsskatt. Det skjer en gigantisk oppbygning av formuer på få hender. Det er formuer landene i Vesten må gå løs på for å få finansiert staten i framtiden. Regjeringen har skrotet arveavgiften og redusert formuesskatten. Det er delvis feil medisin. En ny arveavgift er det første vi burde innføre. Er det noe som er rettferdig, er det at de som arver en haug med penger, deler litt med fellesskapet. Vi burde også hatt en skyhøy beskatning av dyre boliger. Da kunne vi redusert formuesskatten for en del. Vi bør likevel beholde formuesskatten. Om noen år vil beskatning av formuer tvinge seg fram i andre land. Da vil det viktigste argumentet mot formuesskatt i dag – at det favoriserer utenlandske eiere – svekkes betydelig.