Solbergs styringsgrep

En statsminister må forholde seg til et utall av dagsaktuelle saker som det kan være vanskelig nok å finne samlende løsninger for. Da må en ofte nøye seg med et kortsiktig perspektiv. Brenner det må en i første omgang være fornøyd med å få slukket brannen. Uenighet om hva som skal bygges opp i ettertid, har en lenger tid på.

Det viktigste for en statsminister er å holde på makten over tid. Da må det tenkes langsiktig. Når Erna Solberg åpnet for å ta Venstre inn i regjeringen, skyldes det hennes langsiktige perspektiv. I et kortsiktig perspektiv trenger hun ikke ha Venstre i regjeringskontorene. Hun vet at Venstre ikke vil velte regjeringen uansett om de befinner seg utenfor eller innenfor.

Når Solberg etter noen ukers forhandlinger i Moss nå med stor sannsynlighet har fått Venstre inn i regjering, demonstrerer hun sin styringsdyktighet. Den regjeringen hun dannet med Frp, ble spådd et kort liv av mange. Det ble mye bråk og spetakkel i forrige periode, men Erna Solberg har ufortrødent fortsatt videre. Hun lot seg aldri vippe av pinnen. «Sånn er det bare. Jeg tror vi vi finner en løsning», sa Solberg nesten uansett hva provoserte representanter fra Venstre og Frp kunne få seg til å si. Og hun fant løsninger. De ble så pass gode at velgerne ville at hun skulle styre landet enda en periode.

Erna Solberg vet at med Venstre i regjering blir det vanskeligere for KrF å velge Jonas Gahr Støre framfor henne. Situasjonen i Ap gjør at det for tiden er et uakseptabelt alternativ for KrF. Ap er påført et taperstempel. KrF vil ikke alliere seg med en taper. Skal de melde overgang til de rødgrønne, vil de være med på et vinnerlag.

Hvor lenge det går før Ap i det minste er oppe på Høyres nivå på meningsmålingene, er det ingen som vet. Det er dessuten vesentlig for KrF at Ap framstår med en ledelse som har autoritet. KrF må vite hvilket Ap de skal forholde seg til om de for alvor skal vurdere om de skal melde overgang.

Den eneste måten Jonas Gahr Støre kan sikre seg regjeringsmakten på, er å få KrF over på sin side. Han har liten tid. Skal KrF våge et så radikalt skritt må de ta det i god tid før valget i 2021. Skjer det ikke i høst, minker sjansene for at det blir noe av.

Mens Ap ligger nede, har Erna Solberg muligheten for å framstå som en sterkere og mer samlende statsminister. Ernas metode for å få til enighet i de forhandlingene som har pågått i Moss, har sannsynligvis vært å skyve vanskelige saker fram tid. En regjering må uansett løse mange vanskelige saker på kammerset. Blir det umulig å finne en løsning, er dissens en mulighet. Det lever Erna Solberg godt med. Hun er tilpasningsdyktig som få.

Så lenge Frp holder seg godt over 10-tallet på meningsmålingene, vil Erna Solberg klare å seile videre med både Venstre og Frp på laget. Hvis Frp faller i oppslutning, vil Siv Jensen møte et krav om at Frp må få større gjennomslag i regjeringens politikk. Frp er det partiet som kan ha mest å vinne på å stå utenfor regjeringen. Hvis partistrategene konkluderer med at Frp kan øke sin oppslutning med 3-4 prosent ved å gå ut av regjeringen, får Erna Solberg problemer. Hvis Frp skulle se seg tjent med å gå ut av regjeringen for å komme sterkere tilbake ved valget i 2021, vil det ende med at Erna Solberg må regjere alene. Det Venstre har grunn til å frykte, er at de selv forblir rundt sperregrensen selv om de sitter i regjering. Og hvis Frp bestemmer seg for å kjøre hardt på egen saker for å vinne økt oppslutning, vil Venstre få det plagsomt. Løsningen for Trine Skei Grande fremover vil være å holde ut framfor melde seg ut.