Statsbudsjett som splitter

Siv Jensen og Sylvi Listhaug skal nå bevise overfor velgerne at det var forståelig og strategisk riktig av Frp å gå ut av regjeringen i vinter. De gikk av på en fillesak – at en kvinne fra IS-miljøet i Syria med et sykt barn fikk komme inn i landet.

Det er selvsagt langt viktigere ting det handler om. Ifølge Frp har regjeringen lagt seg på en kurs de ikke lenger kan være med på. Og grunnen er at Erna Solberg har gitt Venstre og KrF for stort gjennomslag.

Frp har alt sørget for at KrFs seiere på bioteknologiens område er en sagablott. Nå skal Venstre og KrF tvinges i kne i andre saker som er viktige for dem. Det er flere måneder siden Frp ga beskjed om at de ikke vil godta 3000 kvoteflyktninger og at 1 prosent av budsjettet skal brukes på bistand.

Skal Frp gjøre retrett på flyktninger og bistand som har stått øverst på kravlisten i flere måneder, må Erna Solberg akseptere at Frp får flytte på så mange milliarder i det framlagte budsjettet at det vil kunne betegnes som Norgesrekord.

Frp har i alle år ment at vi kan bruke flere oljemilliarder enn vi gjør. Vi har aldri brukt så mange oljemilliarder som i de syv budsjettene Siv Jensen har hatt ansvaret for. Det skjer hvert eneste år at økonomer mener at oljepengebruken er for høy. Det skjer ikke i år. Økonomiske eksperter hadde forventet en høyre bruk av oljepenger på grunn av koronakrisen.

Noen mener regjeringen legger for optimistiske anslag for den økonomiske utviklingen til grunn. Den holder bruken av oljepenger innenfor handlingsregelen på tre prosent.

Nå er ikke Siv Jensen finansminister. Frp kan finne på å hevde at koronakrisen tilsier at vi bør bruke flere oljemilliarder. Da kan vi få en liste med krav fra Frp som summerer seg til flere titalls milliarder.

Frp vil ikke ha problemer med å få regjeringen til å droppe økningen i egenandelene for fastlegebesøk. De vil også vinne fram med kravet om større utbetalinger til dagens pensjonister. Dette plager ikke KrF og Venstre.

Frp har sagt at de er imot å bruke milliarder på CO2-rensing. Det kravet dropper de nok. Det er lite velgeroppslutning å hente på å gå imot dette. Venstre kan puste lettet ut her.

Det er betydelig mer å hente på å kutte avgiftene på alkohol og andre produkter som trekker folk på handleturer til Sverige. Den økte handelen av dagligvarer i Norge som følge av stengte grenser mot Sverige, har gitt hundrevis av arbeidsplasser og solide inntekter både til staten og butikkeierne. Kravet om reduserte avgifter vil få støtte fra Virke og de som driver handel på Østlandet.

Regjeringen går inne for at avgiftene på brus settes ned. Det er å gi Frp lillefingeren. De kommer til å ta hele hånda. KrF må nok akseptere at alkohol blir billigere.

Frp vil gå i strupen på Venstre når det gjelder avgifter på bil og drivstoff.

Det er ingen jubel å spore i KrF og Venstre over budsjettet selv om barnetrygden øker og det satses på flere tiltak for å få redusert klimautslippene. De vet at Frp vil vinne fram og at de må svelge noen kameler. Det blir mindre grunn til jubel over det budsjettet som blir vedtatt enn det de la fram denne uken

Opposisjonen har fått et budsjett som den anser som velegnet i kampen mot regjeringens politikk. Et hovedtema i valgkampen neste år vil bli økende forskjeller mellom rike og fattige. Regjeringen vil i løpet av åtte år ha redusert skatter og avgifter med nærmere 40 milliarder kroner. Det rikeste har fått største skattelette. Slik blir det når formuesskatten settes ned.

Hadde det vært opp til Erna Solberg hadde hun sannsynligvis unnlatt å redusere formueskatten ytterligere fordi den gir de rødgrønne anledning til hevde at økte forskjeller er en utvikling regjeringen ønsker. Men Frp vil ha redusert formueskatt. Regjeringen har som mål å redusere den. Høyres landsmøte vedtok endatil i høst at den skal fjernes helt. Så pass reduksjon regjeringen som legger opp til, måtte det nesten bli.

Økte egenandeler gir også opposisjonen anledning til å hevde at regjeringen fører en usosial politikk. «Mindre skatt til for de rike – og økte kostnader for de syke» – det gjør særlig vondt i KrF når opposisjonen durer i vei.

Flere virksomheter vil måtte kaste inn håndkle neste år. Det vil gå særlig hardt ut over reiselivet. Det er overraskende at regjeringen ikke vil la reiselivet beholde den reduserte merverdiavgiften neste år. Det vil forhindre at bedrifter går konkurs og arbeidsplasser går tapt. Vi tviler på om den varslede kompensasjonsordningen for reiselivet vil redusere virkningene av avgiftsøkningen.

Det er et åpent spørsmål hvilke konsekvenser koronakrisen har fått og vil få for kommunene. Regjeringen varsler at den vil komme tilbake til dette.

Neste år vil arbeidsløsheten øke merkbart. Det vil være de lavlønnede som i størst grad blir rammet. Det betyr at forskjellene vil øke og flere ende opp som fattige.

Regjeringen mener de har lagt fram et budsjett som vil stimulere til at det skapes nye arbeidsplasser. Opposisjonen varsler mer effektive tiltak. Å få folk i arbeid er viktigere enn noen gang. Sannsynligvis vil velgerne være mest opptatt av hvilket parti som vil kan levere den beste politikken for å få flest mulig sysselsatt.

Trygdebudsjettene er tungt belastet. Norsk økonomi tåler ikke flere på trygt i land tid.