Svingslag fra Høyre

Det er opplest og vedtatt at Høyre, KrF og Venstre skal regjere sammen minimum fram til neste valg, og at Siv Jensen og Sylvi Listhaug ikke kommer til å drive det til mer enn å fyre av skremmeskudd i ny og ne. Frps retorikk er tøff, men de våger ikke et spill som gjør at Jonas Støre ender opp som statsminister i høst.

Budsjettkampen som starter i Stortinget om en måneds tid, blir en lidelse for KrF og Venstre. Det er seire KrF og Venstre har vunnet Frp akter å nulle ut. KrF og Venstre vet at de må ta noen tap, for Frp må vinne fram på noen områder.

Et parti kan ta tap hvis en vet med seg selv at man er del av en regjering der en over tid får gjennomslag for egne kampsaker. Frps mål i høst er imidlertid å lære KrF og Venstre en lekse om at de er for små og ubetydelige til å få så pass gjennomslag som de har fått i regjeringen under ledelse av Erna Solberg.

Den borgerlige fløyen i KrF vant maktkampen om retningsvalget for to år siden. Da Frp valgte å trekke seg ut av regjeringen, fikk KrF og Venstre sin drømmeregjering. Kjell Ingolf Ropstad fikk til og med Knut Arild Hareide med på regjeringslaget. KrF har fått både i bøtter og spann. Men en må bruke lupe for å kunne se framgangen på meningsmålingene.

Selv om framgangen uteblir i KrF og Venstre er det ro om regjeringsdeltagelsen. De regner ikke med at de budsjettkompromissene de blir tvunget til å godta i høst, vil skape en uhåndterbar uro i egne rekker. Men en kan aldri vite hvor langt Siv Jensen er rede til å gå.

Det som gir KrF større grunn til å tvile på om de hører hjemme i den regjeringen de er en del av, er utviklingen både innen Venstre og Høyre. Venstres liberalisme og livssynsnøytralitet kommer i sak etter sak i konflikt med hjertesaker i KrF. KrF har klamret seg til det som er igjen av verdikonservatisme i Høyre. Nå ser det ut til at det som er igjen av verdifellesskapet mellom Høyre og KrF smuldrer bort.

Forslaget til nytt partiprogram for Høyre, er en real nesestyver for KrF. Høyre vil fjerne kontantstøtten, stramme inn innvandringspolitikken, liberalisere skjenkebestemmelsene, senke alkoholavgiftene, gi utvidet adgang til salg av alkohol, kutte skattene med 15 milliarder og vurdere velferdskutt. Alt dette er KrF imot. Andre punkter i programmet som nedsalg i statlige selskaper, oppmykning av arbeidsmiljøloven og mer konkurranseutsetting kan de leve med. Det er knapt noe i Høyres programutkast som får tommelen opp fra KrF.

KrF vet at det kan være langt fra et partiprogram til den politikken en regjering skal føre. KrF kan også regne med at Erna Solberg er rede til relativt store tilpasninger for å beholde KrF og Venstre i regjering. Men når KrF leser Høyres program, bør de stille seg spørsmålet om det er her de hører til.

KrF har foretatt sitt veivalg. Det viste seg at de praktisk talt ikke oppnådde noe når det gjelder abort, og de ble feid av banen med den nye bioteknologiloven. Hvis KrF påføres smertelige tap i høst, risikerer de neste år å stå temmelig tomhendt tilbake. Det er dessuten magert med seiere i sikte, for det programmet Høyre og Venstre vil vedta, driver dem lenger fra, ikke nærmere KrF.

Et parti trenger ikke ta problemer på forskudd. Et forslag fra programkomiteen til Høyre bør ikke vippe andre partier av pinnen. Men KrF bør se det som et tegn i tiden. De kan komme til å måtte ta telling i høst om Frp bruker storslegga på områder de vet de har støtte fra Høyre. Demningen brast for KrF både når det gjelder abortloven og bioteknologiloven. Flere tap lurer om hjørnet.