Nyheter

– Vi er fullt ut enige med utvalgsleder Nils Kristian Bogen i at samfunnet ikke har kommet lang nok i eller arbeider fort nok for å sikre full likestilling for funksjonshemmede, sier Lilly Ann Elvestad. Foto: Lars Opstad

– På høy tid å få funksjonshemmedes rettigheter inn i norsk menneskerettslov

– Det haster med å få FN-konvensjonen om rettighetene til funksjonshemmede inn i den norske menneskerettighetsloven, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Publisert Sist oppdatert

­Denne uken ble den offentlige utredningen «På høy tid – realisering av funksjonshindredes rettigheter» overlevert. Den kartlegger funksjonshemmedes situasjon i Norge på en innsiktsfull måte og inneholder et stort antall forslag om hvordan deres rettigheter og muligheter kan forbedres.

For det trengs.

– Vi er fullt ut enige med utvalgsleder Nils Kristian Bogen i at samfunnet ikke har kommet lang nok i eller arbeider fort nok for å sikre full likestilling for funksjonshemmede – eller med betegnelsen de nå mener vi bør bruke – likestilling av funksjonshindrede, kommenterer Lilly Ann Elvestad på spørsmål fra Dagens Perspektiv.

– Rapportens svært dekkende navn er «På høy tid». Vi kan gjerne legge til – og ikke et sekund for tidlig, sier generalsekretæren.

Etterlyser forpliktende handlingsplan

Hun understreker at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er glad for utvalgets rettighetsbaserte tilnærming ved at det klart tydeliggjør behovet for å inkorporere CRPD i norsk menneskerettslov. Uansett samfunnsområde, så har det enkelte individ noen grunnleggende rettigheter som myndighetene og samfunnet skal sikre, poengterer hun.

– Det haster med å få CRPD inn i den norske menneskerettighetsloven, å få på plass en forpliktende handlingsplan for et universelt uformet samfunn og skape en skole for alle elever, er Lilly Ann Elvestads budskap.

CRPD står for «Convention on the Rights of Persons with Disabilities» og er FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Verdens beste land å leve i?

Innledningen til den offentlige utredningen viser utvalgsmedlemmenes tankesett og fortjener litt bredere plass i denne sammenheng.

«Norge er av FN en rekke ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i. Det er ikke nødvendigvis en god beskrivelse av virkeligheten for funksjonshindrede som hver dag finner det vanskelig å leve fullverdige liv på grunn av manglende universell utforming eller tilgang på assistanse. Det er nok ikke en virkelighet som de drøyt 100.000 funksjonshindrede, som ønsker seg inn i det ordinære arbeidsmarkedet, men ikke slipper inn, kjenner seg igjen i», heter det i rapporten.

«Norge er av FN en rekke ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i... Det er nok ikke en virkelighet som de drøyt 100.000 funksjonshindrede, som ønsker seg inn i det ordinære arbeidsmarkedet, men ikke slipper inn, kjenner seg igjen i.»

«Det er heller ikke sikkert at foreldre som kjemper årlige og årelange kamper for å sikre egne barns rett til likeverdig utdanning, vil skrive under på det. Det store paradokset her er at de får full støtte fra det selvsamme organ, nemlig FN», skriver utvalget i innledningen.

I sin 13-siders tilbakemelding på Norges rapport om status for inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), bruker FN en halv side på det de registrerer som positive initiativ og tiltak, mens de neste 12 uttrykker bekymring over Norges manglende innsats på en rekke områder tilknyttet CRPD-området», understreker utvalget i rapporten og fortsetter slik:

«Denne utredningen skal rette søkelyset på hva som er de største hindringene for at funksjonshindrede fullt ut kan delta på alle samfunnets arenaer i alle livets faser mest mulig på lik linje med andre. Utvalget tar mål av seg, i all hovedsak, å anvende kjent kunnskap for å foreslå konkrete, gjennomførbare tiltak som bringer oss nærmere et samfunn med like muligheter for alle.»

«Det er utvalgets ambisjon at vi som samfunn fullt ut anerkjenner at funksjonshindredes rettigheter må sikres i praksis, og vi håper vi når frem med våre forslag til tiltak.»

Utvalget mener at tiden er overmoden for å få storsamfunnets gehør og aksept for funksjonshindredes rettmessige krav.

«Det politiske Norge kan ikke lenger la være å sikre rettigheter og rettsvern som muliggjør slik samfunnsdeltagelse. Det er utvalgets ambisjon at vi som samfunn fullt ut anerkjenner at funksjonshindredes rettigheter må sikres i praksis, og vi håper vi når frem med våre forslag til tiltak.»

Peker på systemiske barrierer

Lilly Ann Elvestad gir ros til utvalget for å ha lyttet til innspill underveis.

– Det tydelige fokuset på likestilling, og nødvendigheten av å adressere systemiske barrierer for dette, er helt avgjørende for full likestilling og deltakelse, mener hun.

– Nå gleder vi oss til å sette oss grundig inn i alle de 159 foreslåtte tiltakene og hele rapporten. FFO vil selvsagt gi grundige innspill i den kommende høringen. Vi forventer at NoU-en følges opp av tydelige forpliktelser fra storting og regjering, understreker generalsekretæren.

Powered by Labrador CMS