3 av 4 norske kommuner er innovative

74 prosent av norske kommunale virksomheter sier de har gjennomført og tatt i bruk innovasjoner i løpet av de siste to år, viser KS' nye innovasjonsbarometer.

Nye måter å organisere arbeidet på (prosess) og tjenesteinnovasjoner er mest utbredt, viser barometeret.

63 prosent av de innoverende kommunene har satt inn støtet på prosess og organisering.

Litt over halvparten– 53 prosent – sier deres innovasjoner dreier seg om tjenesteinnovasjon, 40 prosent av innovasjonene dreier seg om nye kommunikasjonsmåter, mens 35 prosent handler om produkter.

Det er første gang KS gjennomfører en slik kartlegging av innovasjonsaktiviteten i kommune-Norge.

– Nå kan vi med sikkerhet slå fast at kommuner og fylkeskommuner er innovative. Et gledelig, og kanskje for noen et litt overraskende funn er at innovasjonen foregår over hele landet, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Her skjer innovasjonen

Resultatene fra Innovasjonsbarometeret viser at det skjer mest innovasjon i

• grunnskoler
• alders- og sykehjem
• videregående skoler
• helsestasjoner- og skolehelsetjenesten

Resultatene viser videre at andelen som har innført én eller flere innovasjoner stiger med antall ansatte i virksomheten.

Det er mest innovasjon i mellomstore kommuner, og i kommuner med middels sentralitetsgrad. Videre heter det at innovasjon i kommunal sektor foregår over hele landet. Det er ingen store forskjeller mellom landsdelene. Resultatene viser at det er litt større aktivitet innenfor oppvekst og utdanning enn i helse og omsorg.

Når det gjelder oppvekst og utdanning handler gjerne innovasjonen om:

• innføring av vekslingsmodell for utdanning av fagarbeidere for å redusere frafall i fagutdanningene
• bruk av digitale læremidler
• evaluering av undervisningen ved bruk av nye metoder
• nye former for tidlig innsats
• bruk av flipped classroom, fjernundervisning og e-læringskur

Innovasjon innen helse- og omsorg dreier seg oftes om:

• utprøving av nye turnuser og arbeidstidsordninger
• samordning av brukernes vei inn i tjenestene
• nye måltidsstrukturer
• robotisering for utdeling av medisiner (multidose)
• e-rom og sensorsystemer i bygg, pasientrom og i dører.

Gjenbruk av andres ideer

Resultatene viser at over åtti prosent av de nyeste innovasjonene er gjenbruk av andres ideer. Gjenbruk skjer enten ved at man er inspirert av andres løsninger, men tilpasser dem vesentlig til egen virksomhet (51 %), eller i stor grad kopierer andres løsninger (32 %). I kun 10 prosent av innovasjonene som ble tatt i bruk var det egen arbeidsplass som først utviklet og innførte innovasjonen, viser undersøkelsen.

Dette resultatet kan tolkes som at ideene og kreativiteten ikke er like velutviklet i kommunene som hovedresultatet «74 prosent innovative kommuner» kan tyde på. KS velger å se det som at kommunene er flinke til å lære av hverandre og spre sine innovasjoner – noe som er positivt.

– Fremover må kommunal sektor løse flere oppgaver med mindre ressurser. Da er det viktig at sektoren sprer kunnskap om nye løsninger slik at kommuner og fylkeskommuner slipper å finne opp hjulet på nytt og unngår å gjøre feil som andre har gjort, sier Helgesen.

Gass og brems

Resultatene i Innovasjonsbarometeret viser at medarbeidernes medvirkning og måten det samarbeides på internt klart er de faktorene som i størst grad fremmet den nyeste innovasjonen (begge 85 %). Begrensede økonomiske ressurser er klart den faktoren som i størst grad hemmet den nyeste innovasjonen (33 %).

Kommunale ledere som har svart på undersøkelsen er imidlertid delte i synet på om virksomhetens økonomiske situasjon fremmer eller hemmer igangsetting og gjennomføring av innovasjoner. En av tre mener trange økonomiske rammer hemmer innovasjoner, samtidig som en av fem mener det fremmer innovasjoner.

1 av 5 kommuner har satt av midler til innovasjon og i undersøkelsen ble lederne spurt om den nyeste innovasjonen helt eller delvis er finansiert av kilder utenfor virksomhetens eget budsjett.

Resultatene viser at seks av ti innovasjoner finansieres kun av virksomhetens eget budsjett. For en av tre er den nyeste innovasjonen helt eller delvis finansiert utenfor arbeidsplassens budsjett.

Av disse finansieres de fleste av:

• særskilt bevilgning eller innovasjonsmidler i (fylkes)kommunen
• norske offentlige støtteordninger/tilskudd
• Eksterne innovasjonsmidler er vanligere innenfor utdanning/oppvekst enn helse/omsorg.

Øker kvaliteten

Verdien av de innovasjonene som er gjennomført er ifølge KS målt etter tre indikatorer:

• Forbedret kvalitet på tjenester(produkter/prosesser: 72 prosent kunne melde om det
• Økt medarbeidertilfredshet: 41 prosent
• Økt effektivitet: 38 prosent

Resultatene viser også at det som oftest ikke bare er en type verdi som oppnås når virksomhetene innoverer. 62 prosent av de nyeste innovasjonene har gitt flere former for verdi, viser undersøkelsen.

1 av 5 innovasjoner gir ikke økt verdi for virksomhetene, heter det.

De fleste av de resultatløse innovasjonene var forsøk på nye måter å organisere tjenestene på (72 %). Det er størst andel innovasjoner uten resultat i videregående skoler og i alders- og sykehjem. Det er klart flest innovasjoner uten forbedring i store virksomheter. En av fire virksomheter innen helse og omsorg har forsøkt produktinnovasjon som ikke har gitt forbedringer.

Det er ifølge KS flere årsaker til at innovasjonsforsøkene ikke lyktes. Ikke godt nok samarbeid internt, for dårlig planlegging, manglende problemforståelse, mangel på kompetanse og manglende forankring nevnes av flest.

KS-leder Gunn Marit Helges er klar på at innovasjon er viktig for kommunene:

— Dersom forholdene legges til rette for at ansatte kan bruke sin kunnskap til å komme med nye ideer eller får aksept for nye løsninger, kan virksomhetene oppleve større medarbeidertilfredshet, høyere kvalitet og en mer effektiv tjeneste. En viktig oppgave for lederne er derfor å legge til rette for at medarbeiderne kan prøve ut nye løsninger, sier Helgesen.