6 arbeids- og livsformer som endres etter koronaen

Birgit Helene Jevnaker og Johan Olaisen er begge professorer ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon.

SYNSPUNKT. Donald Trumps argumentasjon inntil nylig for ikke å sette inn alt på å bremse koronaviruset var at det varme vår- og sommerværet ville ta seg av det hele. Det hele ville forsvinne i april og alt ville være som før, sa hans tilhengere.

Det er mye vi ikke vet om det nye koronaviruset, om det blir bedre eller verre når vi går mot varmere og fuktigere tider. Det vi kan være sikre på er at alt blir ikke som før - «når det hele en dag er over», enten det blir til sommeren eller neste vinter.

I uforutsigelige tider kan både kreativ destruksjon og nye kombinasjoner skje, som økonomen Joseph Schumpeter ved Harvard Business School la vekt på.

Sentralt i Schumpeters vekst- og konjunkturanalyse står innovasjoner drevet frem av entreprenører og entreprenørielle bedrifter i en økonomi. I følge Schumpeter bør vi bygge analyser på et inngående studium av entreprenørers og bedrifters atferd. Dette er det gode muligheter for nå. Vi vil som vi sier i dagens aksjemarked se hvem som svømmer uten badetøy.

Vi kan uten videre se endringer vedrørende disse seks forholdene:

• Arbeidsformer. Vi har lært oss å ta i bruk ny teknologi og nye programvarer slik at vi virkelig kan utføre arbeidsoppgaver på tvers av sted, tid, og situasjoner. Se på alle våre høyskoler og universiteter som nå leverer online utdannelse 24/7. Tjenesteyting håndteres i de fleste bransjer online med de ansatte i karantene hjemme.

– Ja, det er rett at mange kontorer, skoler og barnehager har stengt. Men fagfolk og tjenesteytere jobber intenst annerledes. Noen ledere sender ut daglige bulletiner som anerkjenner og gir innspill til pågående arbeid. Barnehagepedagoger i Stavanger ringer foreldre for å dele lekeprogram og høre hvordan det går, snakker direkte med barna «sine».

• Digitalisering av verdiskapingssystem. Det er en trend lenge, men gjennom koronaen har vi sett eksempler på digitalisering av nesten alle verdikjeder. De med etterslep har blitt presset til å rykke frem, et grunnlag for en større digitalisering. PCer med feil fikses online av it-folk i Oslo til ansatt i Shanghai.

• Handlemønster. Vi har tatt i bruk netthandel også for alle kolonialvarer slik at kolonial.no og de andre aktørene har lange ventetider. Koronaen har gitt et gjennombrudd for matvarehandel på nettet. Enkelte spår at 50% av alle varer (og kanskje 30% i kolonial) kjøpes på nettet innen 2025.

• Profesjonsutøving og kunst. Konsulenter, advokater, leger, ingeniører, meglere og en rekke velutdannede profesjonelle leverer sine tjenester oppfinnsomt fra mangfold av steder og medier. Kulturpersoner skaper opplevelser fra institusjoner, foreninger, og rett fra sin egen stue eller gårdsplass. Det skjer en viss bransjeglidning i hva fagpersoner og institusjoner samskaper. Bibliotek tilbyr verktøy, tekniske museer selger leker.

• Reiselivet er i krise. Vi transporterer oss selv mindre enn noensinne. Vi bor lite på hotell. Selv de tidligere mest innbitte videokonferansemotstanderne innrømmer at zoom, Teams, Whereby og andre plattformer fungerer utmerket.

• Alle forandringer konstrueres av språk og fortelling. En klok leder vil snakke mer om hva «vi» satser på og står i sammen. Mye ledelse foregår distribuert i arbeidslag. «Min» plan som Høie sier, er ut. Ordet digitalt er også på vei ut, det tas for gitt. Inn kommer samskaping, chat og zoom som nyord for å skape og samsnakke online.

Dette reiser spørsmålet: Vil alt bli som før når det hele er over? Det vil selvfølgelig ikke bli som før. Vi vil i større grad arbeide uavhengig av tid/sted, og samarbeide i virtuelle team. Arbeidsreisene vil kunne gå ned. Vi har erfart at vi kan løse utfordringene uten å reise.

Vil utdannelsen flytte inn igjen i klasserommene? Ja, men vi vil bruke langt mer varierte læringsformer med involvering og deltakelse fra elevene. Vi har skapt en akse mellom lærer, skole og hjem som har gitt annerledes læreformer. Viktige kulturinstitusjoner f.eks. Nasjonalmuseet åpner sine samlinger virtuelt.

Vi vil fortsette å handle på nettet i større utstrekning. Det vil ikke være behov for alle butikkene, men grønne bruksmønstre er in, en del fritidsprodukter inngår i dette. Flere nytter læring til jobbskaping, omstilling, interaktiv designutvikling og karriereforandring.

Hvem vil tjene på dette? De som ser utfordringene og mulighetene og er kreative nok til å skape tjenester og virksomhet som imøtekommer nye arbeids- og livsformer.