Nyskaping

Robotene vil gjøre de tunge jobbene som mennesker ikke vil gjøre.

Automatisering i industrien kan tredobles innen 2025

Industrielle roboter blir mindre og billigere. Produsenter kjøper dem i rekordhastighet, ifølge ny salgsstatistikk. Hva betyr dette for menneskelig arbeidskraft?

Publisert Sist oppdatert

Salget av roboter i Nord-Amerika økte med nesten en tredjedel i fjor, noe som gjør 2016 til et rekordår, skriver World Economic Forum.

Det er robotteknikkindustriens sterkeste resultater noen sinne, ifølge Robotics Industries Association (RIA), som står bak statistikken.

Nærmere 10.000 roboter verdt over 500 millioner dollar ble bestilt fra Nordamerikanske selskaper i første kvartal 2017.

I 2016 ble 7.406 roboter solgt med en verdi på 402 millioner dollar. Beregninger fra RIA tilsier at 250.000 roboter i dag er i bruk i USA, som er den tredje største kjøperen av roboter etter Japan og Kina.

Markedsundersøkelsefirmaet ABI Research spår at forsendelser av industriroboter vil utgjøre 45 milliarder dollar i 2025 med en gjennomsnittlig årlig vekst på 16 prosent.

Bilindustrien på topp

Den største kjøperen av roboter er bilindustrien, men de blir også brukt i andre industrier som metall, elektronikk, mat og forbruksvarer.

Bedrifter kjøper roboter for å øke produktiviteten og konkurranseevnen. I mellomtiden har robotene blitt mindre og billigere, noe som bidrar til å drive salget oppover.

Jobber vil definitivt gå tapt som følge av automatiseringen. Det er estimert at 5 millioner vil gå tapt som følge av robotteknologi innen 2020. Men det vil komme muligheter også.

En industrirobot erstatter omtrent seks arbeidere og reduserer lønn med omtrent en halv prosent, Ifølge National Bureau of Economic Research.

Mange av disse jobbene vil i de minst produktive industriene. Roboter gjør produksjonen billigere, noe som betyr at selskapene kan beholde sine fabrikker innlands i stedet for å lete etter billigere alternativer i utlandet.

Få jobber vil gå tapt

Ifølge McKinsey & Co er det få jobber som vil bli tapt for alltid, i vertfall i løpet av de neste ti årene. I stedet vil hver eneste jobb bli påvirket i større eller mindre grad av robotisering.

Jobber der oppgavene er forutsigbare, for eksempel forsamlingslinjer, er mye mer utsatt for automatisering sammenlignet med uforutsigbart arbeids som for eksempel skogbruk eller anleggsarbeid. Jobber i ledelsen vil være minst berørt.

Arbeidstakere som mister jobbene sine trenger et kompetanseløft som forbereder dem på nye roller som vil bli skapt av automatisering.

Samtidig som roboter tar over de repeterende og vanskelige oppgavene, vil det ikke være nødvendig for mennesker å ta på seg fysisk krevende roller. Noen vil også ende opp med å jobbe side om side med robotene.

Skattlegge roboter

Høyprofilerte direktører har tatt til ordet for flere løsninger for hvordan man kan kompensere jobbtapene som robotiseringen vil medføre.

Bill Gates har foreslått å skattlegge roboter, noe som vil tvinge bedrifter til å betale når de erstatter en arbeidstaker med en robot.

Elon Musk mener at regjeringer til slutt må gi folk en borgerlønn. Direktør for General Electric, Jeff Immelt, mener at både privat og offentlig sektor må gi arbeidstakere kompetansen og ferdighetene de trenger for å skaffe seg nye jobber.

Andre er mer optimistiske. Økonomiprofessor ved Harvard University, Martin Feldstein, sier at robotiseringen til syvende og sist vil være til nytte for alle.

Powered by Labrador CMS