Bygger for fremtiden: Folkehøgskole bladde opp 200 millioner

–På begynnelsen av 2000-tallet så vi i styret at både bygningsmassen og det utstyrsmessige ved folkehøgskolen var slitt, forteller styreleder Bjørn Solberg ved Rønningen folkehøgskole. Løsningen ble å utnytte eiendommens verdi. Fordi Rønningen folkehøgskole er lokalisert i høyden og ligger i Kjelsås bydel var også tomten i seg selv svært attraktiv.

Dermed tok styret, anført av Bjørn Solberg og rektor ved Rønningen, Svein Harsten, sjansen på å be eieren KFUK/KFUM om lov til å investere nær 200 millioner på å utvikle tomten, og fikk grønt lys. Noe av det første som ble gjort, var å bruke 11,5 millioner kroner for å sikre seg nabohuset og tomten som fulgte med i 2009. Dette ble gjort for å få mer utbyggingsareal, men de første årene brukte skolen huset til studentboliger.

God beliggenhet

Bjørn Solberg medgir at denne utbyggingsløsningen nok ikke ville egne seg for andre folkehøgskoler rundt om i landet fordi de fleste ligger der eiendomsprisene ikke er spesielt høye.

– Det er jo beliggenheten som gjør dette mulig, for det å investere i eiendom på Kjelsås er god butikk. Her er noen av de dyreste kvadratmeterprisene i byen, forklarer Solberg.

Dermed var det også mulig å bygge et leilighetskompleks på tomten som Rønningen Folkehøgskole kunne selge videre. Leilighetene ble revet vekk og skolen innkasserte 100 millioner kroner på salget. I tillegg foreligger det en avtale om å selge deler av eiendommen skolen ligger på til en eiendomsutvikler som skal bygge boliger der. På den delen av eiendommen står det i dag flere hus, blant annet de gamle personalboligene. Disse boligene har ikke skolen lenger bruk for, da personalet foretrekker å bo i egne boliger utenfor skolen.

Solgte for å bygge nytt

Med de forventede inntektene fra salg av eiendom og den nye boligblokken, kunne drømmen om et nytt internat for elevene og en ny flerbrukshall realiseres I tillegg ble det også bygget en helt ny internatdel i annen etasje i skolens undervisningsbygg. Denne står nå ferdig, og de første elevene har allerede flyttet inn.

For å øke inntektene mest mulig bygges flerbrukshallen slik at den egner seg til utleie, når den ikke er i bruk av skolen. Det finnes ingen andre slike idrettsbygg i nærheten og derfor regner ledelsen med at den vil bli lett å leie ut.

– Veldig mye av det vi gjør her, finansieres jo av salg og utleie, påpeker styrelederen.

Solberg mener forøvrig at dagens bygninger ved skolen bærer preg av at det tidligere har blitt bygget litt for billig.

– Derfor har vi vært opptatt av å velge gode og solide materialer i byggeprosessen slik at de holder en stund, forklarer han.

Stor risiko

Det er rektor Svein Harsten som er prosjektleder for utbyggingen, men han understreker at han får råd fra fagfolk i en egen eiendomsgruppe som er blitt satt ned. Også de ansatte har blitt hyppig tatt med på råd.

Både Harsten og Solberg innrømmer at de måtte ha «is i magen» for å kunne ta initiativ til et slikt prosjekt, og de legger heller ikke skjul på at det også var mye usikkerhet og risiko knyttet til prosjektet. En slik utbygging har aldri vært gjort av en folkehøgskole i Norge før, så det har vært en del prøving og feiling. Beslutningen ser likevel ut til å ha vært riktig.

– Økonomien ved skolen er ganske lys, og jeg opplever at skolen er tryggere økonomisk enn på lenge for nå har vi flere inntektsmuligheter, forklarer Bjørn Solberg,

Tøffe tak

En utfordring var om de kunne holde folkehøgskolen åpen under den mest intense byggeperioden.

– Vi lurte jo veldig på hva vi skulle gjøre under byggeperioden og om det var mulig å ha elever der i det hele tatt da, men denne frykten ble gjort til skamme, sier Solberg.

– Tiden fra jul til skoleslutt i mai var slitsom, og i perioder måtte mange elever bo utenfor skoleområdet. Men tilbakemeldingene fra elevene ved skoleslutt var veldig positive, og det at skolen er en byggeplass har ikke virket negativt inn på søkningen til dette skoleåret, legger han til. Faktisk har Rønningen mest elever av alle norske folkehøgskoler på andre året på rad.

– Men det er klart det er en utfordring å utøve lederskap under slike forhold. Når rundt 230 bygningsarbeidere, ansatte og elever oppholder seg og arbeider på en byggeplass med støy, bråk og mye tungtrafikk er det utfordrende. Og god planlegging må til slik at færrest mulig plages for mye, supplerer Harsten. Han har derfor lagt vekt på å ha et godt samarbeid med og en åpen kanal til elevene.

Begge to er klare på at selv om bygningsmassen er viktig er det aller viktigste likevel at det er et godt pedagogisk tilbud ved skolen.

– Det aller viktigste er jo at vi driver en god skole med tydelige visjoner om hvor vi som eiere og styret står, avslutter Svein Harsten.