De viktigste digitaliseringstiltakene på Høyres landsmøte

Høyres landsmøte for 2018 sparkes i gang denne helgen på Gardermoen av Norges digitaliseringssjef og statsminister Erna Solberg.

I år skal deltakerne stemme på fire såkalte storresolusjoner. Voteringene endrer ikke partiprogrammet for 2017 til 2021, men det skal bli førende for partiets politikk fremover.

Først ut er storresolusjonen om digitalisering som vil bli stemt på fredag ettermiddag.

Kompetanse viktigst

– Det skal Høyre ha. De har laget et stort dokument om digitalisering. Med det viser de at de bedre forstår tiden vi lever i, sier Heidi Austlid, leder i IKT-Norge.

Øverst på hennes ønskeliste står flere studieplasser til IKT og en videre spissing av opsjonsordningen som kom fra Stortinget i fjor.

– Vi trenger flere studieplasser. Vi tror vi må ha 5000 nye plasser i løpet av denne stortingsperioden, sier hun.

IKT-Norge-sjefen mener kompetanseutvikling er det aller viktigste digitalseringstiltaket. Ikke bare for studenter, men også for arbeidstakere og ledere som allerede står i jobb.

– Koding i skolen er et viktig tiltak, som jeg håper Høyre slutter opp om, sier hun.

Som et punkt i storresolusjonen heter det at partiet vil sikre at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmer, koding, kritisk tenkning og digital dannelse i flere fag gjennom hele utdanningsløpet.

– Samtidig må jeg si at punktene som omhandler skolene er veldig tynne, bemerker Austlid selv om hun nikker anerkjennende til forslaget om flere digitale lærebøker.

Opsjonsordningen vil ikke tas opp på landsmøtet. Men det finnes et punkt om at beskatning av eierskap.

– Slik den er utformet i dag er den uinteressant. Hvis vi ønsker flere arbeidsplasser trenger vi en opsjonsordning som gir reell verdi for selskaper i vekstfasen, sier hun.

Digitalisering av offentlig sektor

Høyre er opptatt av at offentlig sektor ikke skal vokse seg større enn det den private delen av økonomien kan bære.

I dokumentet heter det at digitalisering av offentlig sektor er en av de viktigste løsningene for å dempe veksten i offentlig sektor og for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.

Men Heidi Austlid ser et problem med en digital offentlig sektor som ofte forsvinner i iveren etter å innovere.

– Det offentlige tar flere og flere oppgaver som i dag utføres av private. Dermed blir det offentlige en konkurrent til markedet. Vi har sett det innen helse og utdanning at offentlig sektor ofte velger å gjøre ting selv heller enn å bruke private, sier hun med en lissepasning til brukere av klassisk Høyre-retorikk.

– Det rammer ekstra hardt i en tid hvor vi skal sape flere arbeidsplasser og omstilling, sier hun.

I storresolusjonen heter det at Høyre vil redusere aktiviteter som svekker konkurransen og øker sysselsettingen i det offentlige. Det skal også slippes til flere små og mellomstore aktører som kan levere digitale løsninger.

Klargjøring om helsedata

Under kapittelet om helse finnes det ingen punkter om bruken av helsedata og registre.

Men partiet skal være positive til at aggregerte anonyme data skal kunne benyttes til å forbedre kvaliteten på offentlige tjenester.

Og under kapittelet om personvern heter det at paritet skal stille seg positiv til økt bruk og tilgjengeliggjøring av stordata til kommersielle formål, forskning, folkehelseformål, arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Høyre vil også vurdere forslag som modernisering av lovverket for å sikre at nye digitale plattformer innen delingsøkonomi, som blokkjede-teknologi, og autonome kjøretøy, kan tas i bruk.