Det grønne skiftet: Klimavisjonær kraftkar

Det finnes et sted på sørvestlandet der den kalde luften fra nord og den varme luften fra sør møtes og gir opphav til et kjent klimatisk fenomen: Regn. Faktisk regner det mer her enn noen annet sted i Europa. Nei, det er ikke Bergen, men området rundt Ulla-Førre, Norges største vannkraftverk som ble bygget ut i 1974 da Terje Osmundsen var 17 år. Sammen med andre miljøinteresserte presset han frem en mer miljøvennlig utbygging, og det gryende miljøengasjementet skulle med tiden gi Norge en spesielt kraftinteressert klimakriger.

Skøyen 2016, på et av møterommene i lokalene til Scatec Solar:

– Vi ventet ikke på at det skulle oppstå et marked, vi har utviklet markedet selv, sier Terje Osmundsen.

I dag er han direktør for forretningsutvikling i Scatec Solar, selskapet som nylig fikk en pris av EU og en samarbeidsorganisasjon for de europeiske børsene for å tenke mest internasjonalt av alle børsnoterte selskaper.

Scatec Solar er ett av de etter hvert så mange industrieventyrene til seriegründeren Alf Bjørseth, som blant var hovedmannen bak solcelleselskapet Renewable Energy Corporation (REC) som senere ble splittet til Rec Silicon og Rec som igjen ble solgt til Elkem i fjor.

Mens REC satset på å lage selve solcellene, har Scatec Solar klatret litt lenger opp i næringskjeden og bygget seg opp på å installere og drifte store parker av solcelleinstallsasjoner. I dag har selskapet parker og planer spredt over hele verden fra Rwanda og Mali til Mongolia og Honduras. Totalt har selskapet installert rundt 600 MW med solceller. Det tilsvarer et stort kullkraftverk, men i motsetning til kullkraft, er energien ren og fornybar.

Da Swedbank inviterte til sin årlige energikonferanse rett før påske, kunne Scatec Solar vise til at de nå har investorkø utenfor kontoret. Det er egentlig overraskende. For investeringene i Europa, som har stablet fornybar bransjen på beina, går feil vei. I 2015 var totale investeringer i ren energi på 58 milliarder dollar i EU-landene. Det var nesten en halvering fra 2014-nivået, ifølge Bloomberg New Energy Finance. Og tatt i betraktning at oljeprisen er på sitt laveste nivå på mange år, skulle man ikke tro at dyr fornybar energi var det hotteste investeringsprospektet akkurat nå.

Men Scatec viser til at solcellene deres kan konkurrere med olje som selges enda billigere enn dagens nivå på 40 dollar fatet, kanskje helt ned mot 20 dollar fatet til og med. Og dessuten er utviklingen i investeringene for verden svakt oppadgående. Globalt økte investeringene med 4 prosent i fjor til 329 milliarder dollar. Og i Kinas 13-års plan ligger det en målsetning om å firedoble kapasitet til 143 GW ren energi over de neste fem årene.

Ser solen: Terje Osmundsen er optimistisk og entusiastisk. – Tiden arbeider med det vi har startet med å utvikle, sier han. (Forto: Joakim Birkeli Jacobsen).

I Scatecs årsrapport som nylig ble presentert, fremgår det at Scatec vil ta sin del av veksten i årene som kommer også. Dersom alle dagens planer blir til nye kraftverk, kan selskapet legge til 1096 MW i kapasitet som kan brukes til produksjon av ren energi verden over. Et av de største prosjektene er deltakelse i et prosjekt i Egypt på 341 MW.

Årsrapporten viser også at det begynner å lønne seg med solproduksjon. Omsetningen økte fra 470 millioner kroner i 2014 til 881 millioner kroner i 2015. Resultatet før finanskostnader, avskrivninger og skatt (EBITDA) endte på 760 millioner kroner. Et vanlig mål på et selskaps lønnsomhet er EBITDA-marginen, altså hvor stor andel av omsetningen som er driftsresultat. Vanlig for olje- og gassbransjen er at dette målet ligger på om lag 20-30 prosent. For kraftbransjen er det vanligvis noe høyere på grunn av høye investeringer i kapital, men som regel aldri over 60 prosent. Men i kraftselskapet Scatec sitter man altså igjen med ni av ti kroner.

– Vi har kunnet gjøre dette med en trygg forvissning om at tiden arbeider med det vi har startet med å utvikle. Selv om det tar tid og kommer til å ta enda mer tid, så så vi tidlig at det ville bli attraktivt, sier Osmundsen som ble håndplukket av Bjørseth til å være med å utvikle den internasjonale satstingen allerede i 2009.

Den gangen satt Osmundsen som leder i sin egen tenketank, Mandag Morgen. Tidligere har han vært direktør i NHO, jobbet i industrien og oljen og var statssekretær for statsminister Kåre Willoch sammen med Kristin Clemet, Eivind Reiten og Hans Henrik Ramm. Enkelte husker ham også fra det profetiske 80-tallsprosjektet Scenarier 2000: hvor en gruppe forskere, blant annet det som skulle bli AP-leder Jonas Gahr Støre, pekte på tre mulige fremtidsbilder for Norge i det neste årtusenet. En rød tråd i Osmundsens karrière er at han er først ute, som regel fordi han har sett litt lenger inn i fremtiden enn andre.

Må bygge tillit

I Scatec har denne egenskapen kommet til gode. Når man skal bygge en ny industri i land som aldri har gjort noe lignende, må man ikke bare være tidlige ute, men også skape tillit.

– Tillitsbyggingen er det mest utfordrende og også det vi har jobbet aller mest med, sier Osmundsen og viser til at det krever enorm tillit å bygge store infrastrukturinstallasjoner i det som fortsatt ofte er u-land.

For å skape denne utslagsgivende tilliten har Scatec, og ofte Osmundsen selv, oppsøkt energiministre nesten alle steder hvor solen skinner. Studier er presentert, foredrag holdt og regninger er tatt på egen kappe.

En viktig side ved arbeidet som nesten alltid også blir etterspurt i landene hvor Scatec ønsker å bygge, er å opprette kontakt mellom myndighetene og internasjonale finansieringsinstitusjoner.

– Lokale partnere med høy tillit er også alfa og omega, sier Osmundsen.

En god lokal partner er i stand til å få lokale myndigheter til å forstå at utbygger og landet er i samme båt og har de samme langsiktige interessene.

Men ikke alle norske selskaper har like gode erfaringer med å inngå kontrakter med lokale partnere i land som Burkina Faso og Egypt. Korrupsjon er et tema som alltid vil kunne dukke opp. Men Osmundsen føler seg trygg på at Scatec opptrer korrekt.

– Norge er det landet i Norden som skårer dårligst på korrupsjon. Også vi har utfordringer. Det betyr likevel ikke at det er umulig å finne løsninger som er i tråd med gode etiske prinsipper, sier han.

Men samtidig må han vedgå at det er en tøff balanseakt.

– Det er klart det er krevende i land der det er lav tillit til institusjonene og hvor det er aksept for en praksis som vi ikke kan akseptere. Det kan nok sikkert også forklare hvorfor vi ikke har lykkes i enkelte av landene vi har måtte trekke oss fra, sier han og legger til: – Min erfaring er at myndighetene i de aller fleste land vil bekjempe korrupsjon, og de legger til rette for det.

Osmundsen tror andre kan lære av måten Scatec har løst utfordringene som oppstår i slike situasjoner.

– Det handler om å være veldig omhyggelig med valget av lokal partner. Så må man være uhyre tydelig i kommunikasjonen. Så lenge det er soleklart at alle vil være tjent med avtalen, at den reduserer importen av forurensende kull og olje og samtidig bidrar med ren energi, så trenger vi ikke ekstra smøring, sier han.

Dette er på ingen måte så enkelt som det kan høres ut. Han forteller at det vanskeligste har vært å måtte se politiske prosesser utspille seg, som det har vært umulig å få innvirkning på fra utsiden. I land som Senegal, Ghana, Saudi-Arabia, Namibia har Scatec gitt opp eller trappet ned satsingen fordi det har vært tunge interesser som har kommet inn og påvirket det politiske spillet.

Å vite når man skal fortsette og når man skal ta rev i seilene fordi man anser risikoen som for stor, er utfordrende i alle bransjer, også i solbransjen.

– Prosjektene har vært attraktive for samfunnet, men har støtt på motkrefter i form av politiske omveltninger. Noen ganger har det rett og slett vært terrorisme som har lagt skygger over det vi ønsker å få til, sier han.

Leter etter løsninger der de finnes

Osmundsens engasjement for klimasaken begynte tidlig. Allerede da byggingen av Ulla-Førre i Ryfylke startet i 1974 hadde han vært en kraftig motstander av utbygging i flere år. Da EU-kampen satte i gang for alvor, var en tilhenger av medlemskap, kanskje mest fordi han og menneskene rundt ham den gangen så på forurensningen som et problem uten landegrenser, en løsning kunne bare finnes i et overnasjonalt organ som EU. Senere da han tok jobber i industrien så han etter hvert også at dersom de økende klimaproblemene skulle løses, så måtte også næringslivet være en del av den løsningen.

– Det skjedde mange spennende ting i industrien. Jeg så at dette måtte være en drivkraft for å få til endring. Men tiden gikk og den grønne bølgen stilnet hen på 90-tallet. Folk snakket om det, men de gjorde ikke noe, sier han.

Da tok han like godt saken i egne hender. Gjennom Mandag Morgen tok han initiativ til prosjektet klimagevinst i 2008, hvor en lang rekke av Norges største selskaper samarbeidet om å finne løsninger på utfordringene sammen. Det ble en anledning til å sette seg virkelig inn i klimaproblematikken: – Du er nødt til å sette deg skikkelig inn i det som skjer, og det kan du ikke gjennom en strøm av nyheter. Jeg skjønte vel da at jeg måtte tilbake til industrien.

Etter hvert har også en mer åndelig dimensjon begynt å spille en stadig viktigere rolle for Osmundsen, som er katolikk. Som gammel høyre-mann treffer paven svært nær hans verdikonservative hjerte når han maner til at man må verne om skaperverket som skal overlates til fremtidige generasjoner.

Og til de generasjonene som har levd godt på oljevirksomheten, men som nå lurer på hva vi skal leve av, har han følgende beskjed:

– Norge kan leve av solcellemarkedet!

Omstill til et liv i solen

Han har faktisk regnet på det. I 2015 var investeringene på norsk sokkel 147 milliarder kroner. Eksportinntektene fra olje og gass var på om lag 426 milliarder kroner. Til sammenligning var de totale investeringene i ren energi på om lag 2900 milliarder kroner i hele verden. Mens mens oljeinvesteringene er på hell, og Norges andel av disse uansett er ventet å falle, er solcelle-investeringene i sterk vekst. Enkelte rapporter peker på at investeringene kan komme til å ligge på opp mot 4000 milliarder årlig de neste 20 årene. Og samtidig fortsetter prisen på solceller å falle. Osmundsens utfordring til nasjonen er at Norge tar en del av dette megamarkedet.

– Det er svært mange solkraftverk som skal bygges i årene fremover, hundretusener av MW kapasitet skal på plass. Dette skal driftes og vedlikeholdes. Markedet blir enormt, og vi har mye av kunnskapen som trengs for å lykkes, sier han og glimter til slik han pleier når han har sett inn i krystallkulen.

– Jeg vil si det slik: En grunn til at vi i Scatec har lykkes, er at vi har tatt med oss den norske måten å organisere ting på. Vi har flate strukturer og fokuserer på prosjekter med små team som integrerer alt fra finansiering til prosjektutvikling, markedsutvikling og juss. Man trenger ikke svære konsortier med tunge strukturer for å få til dette her, og bakgrunn fra olje- og gass har bare vært en styrke for oss, sier han.

Markedet han ser for seg består av eksperter på materialteknologi, avanserte systemer for styring av paneler og oppfølging av prosjekter. Men også kunnskap om strømnett og kraftbørser.

– Selv om vi ikke har naturlige fortrinn i produksjon av store komponenter, så har vi en del erfaring når det gjelder planlegging av vannkraft og olje- og gass. Dette er sentral kunnskap når man skal utvikle infrastrukturprosjekter. Det er mange i Norge som kan dette, sier han.

Flere internasjonale eksperter, inkludert Bill Gates, har pekt på at klimautfordringene er så overveldende at kun en teknologisk revolusjon innen for eksempel karbonfangst- og lagring vil kunne monne.

Men Osmundsen er sterkere er troen: – Vi har alt løsningene til å elektrifisere veldig mye av det som i dag dekkes av olje. I 2040 er kanskje halvparten av dagens oljeforbruk erstattet med elektrisitet. Og vi har muligheten til å gjøre 90 prosent av elforsyningene fornybare.

– Men hvorfor skjer ikke dette, da?

– Det skyldes først og fremst tregheter i systemet. Det tar lang tid å investere i infrastruktur. Dessuten må vi gjøre det attraktivt for finanskapitalen å ta slike investeringer, sier han.

En av de mest positive og mest underrapporterte konsekvensene av klimaavtalen i Paris i fjor, var opprettelsen av et nytt grønt fond. Fondet er ventet å spille en nøkkelrolle i å utvikle grønne løsninger i utviklingsland fremover. En tanke er at rike land med god kredittverdighet og enkel tilgang på kapital, «deler» den gode kredittverdigheten sin med land som må betale dyrt for å låne idag.

Land som Filippinene, Mexico og Etiopia har alle kommet med ambisiøse klimaplaner i kjølvannet av Paris-avtalen. I Marokko bygger de for tiden en solenergipark som skal kunne forsyne en million innbyggere med strøm. Om fire år skal 38 prosent av landets energibehov dekkes av solenergi. Men alle disse landene trenger finansiell bistand for å forløse planene i handling.

– Jeg håper Norge kan gå foran som foregangsnasjon på dette området. Vi har støttet opp om regnskogen. Det neste store er å finne ut hvordan ulandene kan avlastes kapitalmessig, sier han.