Dette må du se etter i PISA-testen

PISA-kartleggingen måler grunnleggende ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag blant 15-åringene i 72 land. Resulatene for 2015 tar spesielt for seg naturfagskunnskapen.

Testen er den siste av fire omfattende kompetansemålere i norske skoler denne høsten. For en uke siden kunne skoleledere stolt presentere TIMSS-undersøkelen, som viste at norske femteklassinger er nordens flinkeste i matematikk. 1. desember kom resultatene fra nasjonale prøver for 5. trinn i lesing, regning og engelsk. Fra før er nasjonale prøver for åttende og niende trinn lagt frem.

• LES MER: God skoleledelse gir bedre skolemiljø

Kritikk

Samtlige tester har blitt møtt med skepsis fra deler av det politiske landskapet og akademia. Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, uttalte for eksempel at «vi skal være forsiktige med å lese overtolke funnene» i TIMSS-testen fordi «det er mange kvaliteter i det norske skolesystemet som ikke kan måles og fanges opp i slike internasjonale undersøkelser.»

• LES MER: Norske elever stagnerer på ungdomstrinnet
• LES MER: – Vi skal være forsiktige med å overtolke funnene

PISA-testen har i lengre tid høstet samme kritikk. Professor i matematikk ved Norges Handelshøyskole, Jan Ubøe, skriver i Bergens Tidene at «rapporten er kostbar og er ikke verdt pengene.» Han mener testen ikke kvalifiserer som forskning, fordi «hensikten med forskning er å vinne ny innsikt om ikke-trivielle sammenhenger og det er heller tvilsomt om PISA oppfyller dette kriteriet.»

Han roser imidlertid kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for å ha et balansert syn på testen, etter ministerens uttalelser i Dagsnytt18 om at «PISA ikke styrer norsk skolepolitikk og at vi ikke har som mål å vinne denne konkurransen.»

Utmeldelse

Enkelte har tatt kritikken enda lenger. Senterpartiet, SV og Utdanningsforbundet har i løpet av høsten tatt til orde for å melde Norge ut av PISA-kartleggingen, fordi de mener den har ført til en «ensretting av skolen og et testhysteri,» skriver NTB.

Isaksen mener imidlertid at norsk deltakelse i PISA er særdeles viktig, uansett utfall for han og Skole-Norge.

– Det hjelper ikke å dekke til resultatene. Målet er ikke å vinne OL i skole, men å få fram viktig informasjon. Det var gjennom PISA-undersøkelsene på begynnelsen av 2000-tallet at vi fikk slått hull på den myten vi hadde i Norge om at vi hadde verdens beste skole, sier Isaksen til NTB, og viser til at forrige PISA-kartlegging blant annet avdekket store realfagsproblem i Norge.

– Spennende

Bjørn Smestad, dosent i matematikkdidaktikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har en annen tilnæring til testen. Selv om den ikke gir «noe heldekkende kvalitetsmål på den norske skolen» dekker den viktige sider ved noen fagområder som norsk skole forsøker å prioritere, skriver han i en kronikk i Khrono.

«Undersøkelsen elevene får dekker ikke kulturelt mangfold, demokrati, likestilling, skaperglede eller musikalitet. Men den dekker viktige sider ved noen fagområder som norsk skole faktisk prøver å prioritere – lesing og matematikk – samt viktige sider ved naturfag, som vel strengt tatt er ganske lavt prioritert i norsk skole. Derfor er det naturligvis spennende å se hva rapporten sier,» skriver Smestad.

Han lister opp følgende spørsmål som ekstra spennende i den kommende rapporten:

• Fortsetter resultatnedgangen i Sverige og Finland – og spesielt for guttene som hadde så stor nedgang sist? Og i så fall: hva i all verden er det som skjer der borte?

• Har norske elever fortsatt sterkere matematikkangst enn svenske og finske?

• Er det fortsatt mer uro og mindre refleksjon i norske matematikklasserom enn i mange andre?

• Har Norge fortsatt få elever på de høyeste prestasjonsnivåene?

Dagens Perspektiv følger presentasjonen av PISA-resultatene fra kl. 11. Det kan du også gjøre i vinduet under (Kilde: Regjeringen):