Antitrust

Illustrasjonsfoto.

Digital darwinisme

Antitrustlovene går ikke langt nok når de adresserer selskaper som ikke produserer noen fysiske varer. Internett-økonomien trenger nye spilleregler. Ellers vil vår fremtidige økonomi bli dominert av kun noen få selskaper, skriver økonomiredaktør Armin Mahler i Der Spiegel.

Publisert Sist oppdatert

Armin Mahler er økonomiredaktør i det tyske ukemagasinet Der Spiegel.

SYNSPUNKT: Det finnes fortsatt folk som tror at Amazon bare er en nettbutikk – et slags varemagasin på internett. Men Amazon er så mye mer: et verdensomspennende internettkonsern som vokser i en rasende fart, som endrer måten vi handler på og som stadig erobrer nye markeder.

Amazons digitale taleassistent Alexa blir for eksempel bare smartere og smartere. Med Alexa kan du styre alle maskinene dine, både hjemme og på jobb. Det siste er at Alexa lærer – hun fanger opp mengder av data fra stuene til folk og kan nå ta seg av kundens husnøkler slik at man også kan ta imot pakker når ingen er hjemme.

Facebook har også for lengst blitt mye mer enn et sosialt nettverk der man kan holde kontakt med vennene sine: et mediekonsern som tjener milliarder på annonser gjennom å spre innhold som ikke kontrolleres.

Og slik kunne listen fortsatt. Med Google – eller Alphabet som eierselskapet kaller seg – og flere. De vokser alle med en hastighet man ikke kunne forestille seg i det analoge næringslivet. De har opparbeidet seg en maktkonsentrasjon som er farlig – det er grunnen til at de også møter økt politisk motstand.

Det er ikke lenge siden EUs forsøk på å begrense Google og Amazons makt på det europeiske markedet ble fremstilt som ærekrenkende proteksjonisme i USA. Det ble fremstilt som at europeerne forsøkte å beskytte sitt «underlegne» digitale næringsliv. Stemningen har snudd. Nå diskuterer politikere og økonomer i USA hvordan man kan begrense makten og regulere de store internettkonsernene.

Republikanerne har alltid vært skeptiske til Silicon-Valley-gigantene fra California. På grunn av deres nærhet til Demokratene la de aldri skjul på det, men i mellomtiden har også Demokratene begynt å distansere seg fra noen av sine Silicon Vally-venner. En årsak er helt klart det som skjedde under presidentvalgkampen, der det viste seg at Facebook, Google og Twitters forretningsmodell tjente Donald Trump og hans valgkamp. Millionvis av høyreorientert propaganda ble spredt på nettgigantenes plattformer, og det er sannsynliggjort at russere som ville påvirke valgutfallet står bak mye av det.

Den amerikanske Kongressen undersøker for tiden internettkonsernenes eksakte rolle i dette.

Uavhengig av hvor forskjellig de ulike kritikernes motiv er: de har rett.

Selvsagt har digitaliseringen mange fordeler, som for eksempel ved bekjempelse av sykdommer. Men den digitale kapitalismen trenger nye spilleregler – de gamle lovene holder ikke. Loven ble i sin tid skreddersydd for et næringsliv som handlet med reelle varer der priser spilte en viktig rolle. Der kan alt kan beskattes, kontrolleres, reguleres og i nødstilfelle også korrigeres.

Det digitale næringslivet baserer seg derimot på algoritmer. Det digitale næringslivets mektigste aktører produserer ingen fysiske produkter. Kunden får ofte tjenestene gratis og betaler med dataene sine. Jo flere kunder en tilbyder lokker til seg, desto mer attraktiv blir den for nye kunder, som igjen leverer nye data. Derfor trenger neppe verken Google eller Facebook å frykte nye konkurrenter.

«The winner takes it all». Det er den digitale økonomiens lov, som derfor heller mot monopoler. Monopoler som ikke lar seg kontrollere med de klassiske kartellforebyggende konkurranselov-verktøyene.

Derfor må først og fremst et konserns makt og dets maktmisbruk defineres på nytt. Det kan ikke være slik at disse mektige foretakene kan overta potensielle rivaler før de har fått en sjanse til å utvikle seg. Oppkjøp av foretak må kontrolleres mye strengere og, om nødvendig, forbys.

For det andre må det bringes klarhet i hvem dataene tilhører, og om de ikke også skal stilles til rådighet for konkurrentene, eller om de skal komme konsumentene mer til gode enn kun et gratis internettsøk.

For det tredje: den som sprer innhold kan ikke vri seg unna ansvar. Feilinformasjon og hat kan ikke tolereres.

Og til sist: Den som tjener mye penger, må også betale mye skatt. Ikke bare i hjemlandet, men overalt der det gjøres forretninger.

Å omsette disse kravene i konkrete lover er komplisert. Mye lar seg også bare virkeliggjøre på internasjonalt plan. Digitaliseringen har skutt fart over hele verden, og det gir de fleste av oss en enklere hverdag. Samtidig er det viktig å bekjempe den digitale kapitalismens utvekster. Hvis ikke ender vi opp med at kun noen få selskaper dominerer vår fremtidige økonomi.

© 2017 Der Spiegel or Spiegel Online Distributed by New York Times Syndicate

SPIEGEL+DP

Som en del av Dagens Perspektivs europadekning publiserer vi etter avtale jevnlig stoff fra det tyske magasinet Der Spiegel.


Powered by Labrador CMS