Digitale ledere deler data

Hans Christian Holte er skattedirektør.

SYNSPUNKT: Det er mye bra i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor.

For eksempel omhandler kapittel to «Sammenhengende tjenester med brukeren i sentrum».

Hørt det før, sier du kanskje. Men de syv tjenestene som er valgt er relevante – for eksempel å få barn, eller å starte en bedrift. I tillegg beskrives hvordan det skal jobbes med disse såpass konkret at det er håp om å få til sammenhengene.

Men håp er ikke nok i seg selv. Strategier må konkretiseres, de må oversettes til praksis, hvis de skal ha effekt. Det gjelder ikke minst for området deling av data, som utgjør tredje kapittel i strategien.

Datadeling gir store gevinster

Deling av data gir gevinster for alle: Brukerne slipper å oppgi samme informasjon til flere offentlige etater; digital utveksling av data gir effektiviseringsgevinster for forvaltningen; økt bruk av data øker kvaliteten på den siden feil blir mer synlig og får større konsekvenser; og lettere tilgang på data gjør det mulig å utvikle nye tjenester til brukerne.

Skatteetaten har erfart at deling av data gir en betydelig effektivisering for både offentlig og privat sektor. Samordningen av arbeidsgivernes rapportering av inntekter og arbeidsforhold til NAV, SSB og Skatteetaten førte til effektivisering for både arbeidsgivere og forvaltningen. Den såkalte a-ordningen ble etablert i 2015 som en helt ny datakilde med mer oppdaterte opplysninger og felles begreper på tvers av regelverk. Men a-ordningen har større potensial i offentlig sektor enn dagens bruk, og det kan realiseres nye gevinster langt utover det som opprinnelig var tenkt ved etableringen, særlig hos kommunene.

Data fra a-ordningen gir også besparelser i milliardklassen utenfor offentlig sektor. I samarbeidet med finansnæringen er det identifisert flere prosjekter hvor offentlige data kan realisere store gevinster for samfunnet. Både bankene og lånekunder opplever allerede effekten av samtykkebasert lånesøknad, hvor opplysninger som før ble levert manuelt, nå deles fra Skatteetaten med et brukerstyrt samtykke. Samtykkebasert lånesøknad alene gir anslagsvis 1,3 milliarder kr i årlige samfunnsøkonomiske gevinster, mens etableringen av a-ordningen ga gevinster på 600 millioner kr i året. Det viser potensialet i å bygge videre på tidligere investeringer ved å bruke dataene til å utvikle tjenester på nye områder.

Avklaringer trengs: Hvem skal forvalte hvilke data?

Hvis vi skal bli informasjonstidsalderens alkymister, og gjøre flere offentlige data til gull, er det viktig med en tydelig strategi for utforming, etablering og forvaltning av offentlige datakilder.

Hvem skal være ansvarlig for å forvalte hvilke opplysninger – og å dele de med alle andre?

Flere offentlige datakilder må reguleres slik at de kan forvaltes til bruk på flere områder. Vi har i dag kun tre registre som er definert som nasjonale felleskomponenter: Folkeregisteret (for person), Enhetsregisteret (for virksomhet) og Matrikkelen (for eiendom). For alle andre områder er det ikke entydig definert hvem som skal være forvalteren av hvilke data. Felles offentlige datakilder må være utformet for gjenbruk og representere objektive beskrivelser av virkeligheten, uavhengig av definisjoner i regelverket for ett bestemt anvendelsesområde.

Ledere må ta ansvar for egen datadeling

Alle ledere i offentlig sektor må ta ansvar for å realisere de potensielle gevinstene av datadeling for sin egen virksomhet. De må forstå hva som skal til for å drive igjennom endringer på eget område. De kan ikke vente på at andre etater skal ordne det for dem.

Virksomhetene som har rett på opplysninger fra Skatteetaten har ulike behov. De skal dessuten bruke opplysningene i nye verdikjeder og prosesser. Vi kan ikke ivareta alle disse behovene. Vi har for eksempel verken kompetanse eller ressurser til å forklare hvordan våre opplysninger kan brukes til å sette en kredittvurdering. Vi kan sørge for å dele opplysninger på en standardisert måte, og på en måte som ivaretar personvernet og opprettholder tilliten til etaten.

Vi liker å se på våre tjenester som standardiserte plattformtjenester som andre kan bruke som grunnlag for å utvikle egne løsninger.

Vi er litt som Appstore. Så lenge du følger reglene for bruk av plattformen kan du selv bygge din egen tjeneste på toppen.

I tillegg tror vi det er viktig at grupper med likeartede brukere selv tar ansvar for egen koordinering. Vårt samarbeid med bankene har vært vellykket nettopp fordi Finans Norge og Bits har koordinert og ivaretatt helheten for hele bransjen.

Offentlig data vs private data

Skatteetaten forvalter mye informasjon og det krever at vi har tillit blant befolkningen til hvordan vi bruker og deler opplysningene. Derfor deler vi bare data når mottakeren har et lovlig grunnlag til å motta opplysningene. Vi kan enten spørre den enkelte gjennom en samtykkeløsning, eller få samfunnets tillatelse i lovs form. En prosess med lovendring i Stortinget er en god måte å sikre forankring i befolkningen. Man får da opplyst fordeler og ulemper, og får ofte en debatt.

Offentlig datadeling skiller seg fra hvordan private aktører, som Facebook, Google og Schibsted, behandler data. De private selskapene vil også si at tillit er avgjørende for at de skal kunne behandle personopplysninger. Men det er en betydelig forskjell mellom offentlig aktører som forvalter et samfunnsansvar og innhenter opplysninger med loven i hånd, og selskaper som samler data til kommersielle formål.

Offentlig sektor må få mer ut av sine data, samtidig som vi bevarer tilliten. I Skatteetaten skal vi fortsette å gjøre vår del for å digitalisere Norge ett case av gangen, samtidig som vi realiserer gevinster hver gang.