Digitalisering handler om å styrke mennesker

Verden forandrer seg og den fjerde industrielle revolusjon er nå i full gang.

Milliarder av mennesker og utallige maskiner er alle koblet sammen. Gjennom banebrytende teknologi, uovertruffen prosessorkraft og massiv lagringskapasitet, blir data samlet inn og utnyttet som aldri før.

• LES OGSÅ: Fire ledelsesprinsipp for den fjerde industrielle revolusjon

Automatisering, maskinlæring, mobil databehandling og kunstig intelligens er ikke lenger futuristiske konsepter, men virkelighet. Mange mennesker oppfatter disse endringene som skumle.

Tidligere industrielle revolusjoner har demonstrert at de bedriftene og næringene som ikke tilpasser seg ny teknologi, vil slite og i verste fall forsvinne.

Forandre tankesettet

Administrerende direktør i Uptake, Brad Keywell, skriver i World Economic Forum at han tror disse innovasjonene vil gjøre industrien og verden til et sterkere og bedre sted.

«Forandringen som kommer med den fjerde industrielle revolusjon er uunngåelig, ikke et valg,» skriver han og viser til eksempel:

Mulighetene er svimlende – økt levestandard, forbedret sikkerhet og en kraftig økning i menneskelig kapasitet.

• LES OGSÅ: Slik kan frivilligheten styrkes gjennom digitalisering

For at mennesker skal høste godene av digitaliseringen, må man også forandre tankesettet.

«Uansett hvor vanskelig det er å forestille seg det, så ser fremtidens arbeidsmarked veldig annerledes ut enn tidligere. Jeg tror standhaftige og kreative mennesker med entreprenørånd vil omfavne denne fremtiden i stedet for å holde fast ved status quo,» skriver Keywell.

• LES OGSÅ: NHH satser på digitalisering

Han mener folk kan utrette mer i arbeidet sitt med dagens teknologi og fremtidens teknologi, i stedet for å frykte at deres egne ferdigheter vil bli overflødige.

Menneske og maskin

Vi har alle hørt historier om supermaskiner som slår selv de største sjakkspillerne. Men historien er i grunn mer nyansert: mennesker og maskiner spiller på forskjellig vis og har begge styrker og svakheter.

Datamaskiner foretrekker å trekke seg tilbake, men de kan lagre massive datamengder og er objektive i sin beslutningsprosess.

• LES OGSÅ: Digitalisering ga raskere lånesøknader

Mennesker kan være mer sta, men kan også lese motstanderens svakheter vurdere komplekse mønstre og ta kreative og strategiske beslutninger for å vinne.

Selv skaperne av kunstige sjakkspillere anerkjenner at de beste sjakkspillerne faktisk er et team av både menneske og maskin.

• LES OGSÅ: Digitalisering koster kommunene dyrt

Verden vil alltid trenge menneskelig kunnskap, oppfinnsomhet og ferdigheter.

«Programvare og teknologi har potensial til å styrke mennesker i langt større grad enn tidligere ved å skape rom for kreativitet, fantasi og andre innfallsvinkler hos ansatte på alle nivåer i enhver organisasjon,» skriver Keywell.

Makt til folk

Det digitale skiftet vil gjøre det mulig for alle arbeidere, på alle nivåer å ta smarte beslutninger, løse tøffere problemer og gjøre jobben enklere.

• LES OGSÅ: Digitalisering gir sykepleiere mer tid og mindre papirarbeid

«Vårt mål er å kombinere kraften i data og kraften i mennesker på tvers av globale bransjer,» skriver Keywell og forklarer hvordan dette vil foregå:

Jernbane er drevet av massive og svært komplekse motorer som koster milliarder av kroner. Når et lokomotiv bryter sammen, taper selskapet tusenvis av kroner for hver time den er ute av drift. For ikke å nevne de mange sinte og frustrerte passasjerene.

• LES OGSÅ: Store inntektshopp med digitalisering

Etter at lokomotivet er sendt på reparasjon, begynner teknikere å kjøre diagnostiske tester. Disse kan ta timevis og krever ofte at teknikerne må stå ved siden av en brølende motor og skrive ned tallene basert på de diagnostiske avlesningene.

«Dette er den gamle måten, i det minste burde det vertfall være det,» skriver Keywell.

Nye løsninger

Når kundelokomotivene til Uptake ruller inn for rutinekontroller, har allerede de diagnostiske testene blitt kjørt.

«Programvaren vår har en prognose for når, hvorfor og hvordan maskinen mest sannsynlig vil bryte sammen. Prognosen er basert på predikative analysealgoritmer som generer enorme datamengder fra 250 sensorer som er koblet til hvert lokomotiv,» skriver Keywell.

• LES OGSÅ: – Vi må rekruttere fra andre steder enn Politihøyskolen

Systemet sammenligner dataene med lignende maskiner, fageksperter sine anbefalinger, industristandarder og været. Hvis det er et problem, blir dette oppdaget momentant og lokomotivet blir sendt direkte til et reparasjonsanlegg.

• LES OGSÅ: Sykefraværsoppfølging fra Nav vant digitaliseringspris

«En mekaniker kan i løpet av minutter finne ut nøyaktig når et lokomotiv vil bryte sammen via en iPad, samt maskinenes historie og forholdene den har vært i drift under,» skriver Keywell.

Bruke kompetansen

Dette nye systemet frigjør tid for mekanikerne og lar dem gjøre det de er best på, nemlig å fikse problemet, bruke sin erfaring, dømmekraft og ferdigheter. Mekanikernes avgjørelser og handlinger blir samlet inn som data og brukt i programvare for å forbedre analysen og prognosen for det neste problemet.

«Teknologi erstattet ikke mekanikerne, men gjorde det mulig for dem å bruke kompetansen sin i større grad,» skriver Keywell.

• LES OGSÅ: Nesten ingen hadde tenkt på hvordan deres egen organisasjon vil endres av digitaliseringen

På samme måten som sjakkspilleren og maskinen jobber mest sammen, brukte mekanikeren menneskelige ferdigheter som en maskin ikke kan erstatte: oppfinnsomhet, kreativitet og erfaring. Teknologien oppdaget derimot et problem som var ukjent og ikke synlig for det menneskelige øyet.

Når mekanikeren og teknologien samarbeider blir jobben gjort raskere, med mindre feil og bedre resultat. Keywell mener denne tankegangen kan overføres til alle bransjer, fra luftfart, energi, transport, smarte byer, produksjon, naturressurser til konstruksjonsarbeid.

• LES OGSÅ: Den nye velferdsstaten : Du må gjøre mer selv

«Produktiviteten vi frigjør kan minne om det som skjedde under den første industrielle revolusjonen. Likevel vil virkningen av den fjerde industrielle revolusjonen løpe bredere og dypere enn den første,» skriver Keywell.

I dag har vi kunnskap, talent og verktøy for å løse noen av verdens største problemer: sult, klimaendringer og sykdom.

«Maskiner vil gi oss den innsikten og det perspektivet vi trenger for å nå frem til disse løsningene, men de vil ikke kunne tilby vurderinger og oppfinnsomhet. Mennesker vil,» skriver Keywell.