Digitalisering kan bremse effekten av stadig økende kompleksitet

Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu Consulting.

SYNSPUNKT. Samfunnet blir stadig mer komplekst. Økt kompleksitet får konsekvenser for hvordan offentlig sektor oppleves av innbyggere og næringsliv. Uoversiktlig, tungrodd og byråkratisk er stikkordene. Digitalisering av offentlig sektor kan, hvis det gjøres på riktig måte, bidra til å begrense den uønskede effekten av økende kompleksitet.

Samfunnets økende kompleksitet har flere årsaker. Dagens samfunn omtales som kunnskapssamfunnet. Økt kunnskap og ekspertise resulterer i økte faglige og politiske ambisjoner. Økte ambisjoner driver frem økte krav til lavere risiko, høyere kvalitet og bedre prosesser på alle områder.

Analyser av gjennomførte reformer viser at nye krav ikke erstatter gamle, de legges ofte på toppen av de eksisterende.

Det økte ambisjonsnivået kan måles i antall sider i Norsk Lovtidend, som inneholder alle lovvedtak og forskrifter.

Antallet sider økte fra ca 1500 i 1993 til ca 3800 sider i 2017. Noe av denne utviklingen skyldes lovproduksjonen i EU, som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å implementere.

Konsekvensen av flere lover og forskrifter er økt omfang på dokumentasjon og krav til saksbehandling i forvaltningen.

Interesseorganisasjoner er en del av denne utviklingen. De fremmer gjerne sine krav som rettighetskrav, hvilket bidrar til rettsliggjøringen av politikken. De politiske partiene spiller med. Lovfesting av rettigheter virker å være en strategi for å oppnå velgernes gunst.

For å unngå kritikk, eller mulige erstatningskrav på grunn av feil i saksbehandlingen, øker offentlig sektor kravene til dokumentasjon fra brukerne og egne kontrollaktiviteter i saksbehandlingen. I tillegg har forvaltningen et eget språk, som gjør offentlige tjenester mindre tilgjengelig.

Organiseringen av offentlig sektor bidrar også til kompleksiteten. Offentlig sektor er omfattende og delt opp i mange forvaltningsenheter, med egen fagekspertise, mål, budsjetter og styringslinjer. Mange offentlige tjenester innebærer involvering av flere forvaltningsenheter.

Disse enhetene stiller hver for seg krav til brukerne, som isolert sett kan være fornuftig, men som til sammen kan skape en ukoordinert hengemyr av krav og saksbehandlingstid. Økte ambisjoner og organiseringen av offentlig sektor resulterer i en struktur som krever mye informasjon og koordinering for å fungere.

Dette krever mer av brukerne og gjør saksbehandlingen og oppfølgingen mer kompleks. Denne kompleksiteten er godt beskrevet i Riksrevisjonens rapport fra 2019 om bruken av digitale løsninger ved etablering av restaurant.

Regjeringen har som mål at digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, nærings­liv og frivillig sektor. Regjeringens digitaliseringsstrategi har definert flere innsatsområder som kan bidra til å bremse utviklingen som beskrevet over.

Et sentralt område for å redusere kompleksiteten, vil være å lage sammenhengende tjenester med brukeren i sentrum, i første omgang for syv utvalgte livshendelser. Målet til regjeringen er at brukerne skal oppleve offentlig sektor som én digital offentlig sektor.

Når privatpersoner er pålogget en kommunal, fylkeskommunal eller statlig løsning eller nettside, skal relevant infor­masjon, meldinger og tjenester fra andre offentlige virksomheter, gjøres tilgjengelig samtidig. Brukerne skal få enkel tilgang til sine data, relevant informasjon og hjelp. Det vil bidra til å skjule den organisatoriske kompleksiteten i offentlig sektor, forenkle kravene til dokumentasjon og redusere den interne koordineringen i forvaltningen.

I tillegg vil systematisk bruk av klart språk bidra til at tjenestene er mer forståelige for brukerne, og at de lettere kan innfri forvaltningens krav til dokumentasjon. Min egen erfaring fra mange år med digitalisering i offentlig sektor er at her er det mye å gå på. Det kan mange ganger virke som om det er viktigere at forvaltningens jurister er trygge på at lovteksten er tilstrekkelig gjengitt, enn at folk flest skal forstå hva forvaltningen ber om.

De sterke og strukturelle kreftene som øker kompleksiteten i samfunnet vil fortsette. De vil bidra til fortsatt komplisering av forvaltningens tjenester. Digitalisering vil kunne fjerne en del kompleksitet, men på langt nær alt. Effekten av digitalisering vil øke hvis forvaltningen gjør som digitaliseringsstrategien sier, det vil si at regelverket skrives om.

Man må ikke bare se på regelverk for datadeling og lignende, men også regelverkene som stiller krav til innholdet i de tjenestene som skal digitaliseres. Det vil sette på spissen ambisjonen om å sette brukerne i sentrum, og utfordre forvaltningen til å fjerne utdaterte eller unødvendige krav.

I tillegg vil det utfordre forvaltningens toleranse for risiko. Det er mulig at forvaltningen må betale ut mer i erstatninger eller vil bli gjenstand for økt kritikk. Men forenkling vil øke forvaltningens evne til å levere sine tjenester raskere og billigere, og dermed bidra til å øke samfunnets verdiskapning.