Effektiviseringstiltak øker kostnadene med 80 prosent

Folkehelseinstituttet fikk i 2017 drøyt 16 millioner mer i IKT-utgifter etter at de overførte alle innkjøps og IKT-ressurser til det eksterne forvaltningsorganet Norsk helsenett. I 2018 er det forventet at kostnadene øker med ytterligere 39 millioner sammenlignet med 2016. Det innebærer en kostnadsøkning på 80 prosent i løpet av to år.

I Stortinget blir helseministeren nå bedt om å forklare hvordan dette er mulig.

Effektivisering

La oss ta to steg tilbake. Regjeringens aller våteste drøm er å effektivisere offentlig sektor. Noe de fleste er enig i er en fornuftig og prisverdig ambisjon.

Men omstilling og effektivisering er ikke alltid gjort i en håndvending. Dersom det ikke planlegges godt, kan det få uante konsekvenser. Stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet frykter at det er akkurat det som har skjedd i Folkehelseinstituttets tilfelle.

I et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie ber hun statsråden redegjøre for hvor mye opprettelsen av den den såkalte konsernmodellen i den statlige helseforvaltningen har kostet Folkehelseinstituttet:

«Folkehelseinstituttet (FHI) har et bredt oppdrag og ansvar og har fått kutt i sine rammer med dagens regjering. Innføring av konsernmodellen er beskrevet som et effektiviseringstiltak. Hvor mye brukte FHI i kroner på de funksjonene som nå er overført til Norsk Helsenett da de løste disse i egenregi, og hvor mye må de betalte for disse tjenestene i 2017 og i 2018 og, hvilke og hvor mange konsulentselskaper er brukt for å gjennomføre denne omleggingen til konsernmodell?».

Les svaret fra Bent Høie her:

• «Effekten av slike omorganiseringer vil først vise seg over tid»»

Her kommenterer Aps Ingvild Kjerkhols svaret fra statsråden:

• – Mer byråkrati med denne helseministeren

Konsernmodell

Bakgrunnen for stortingsrepresentant Kjerkols bekymring bunner altså i opprettelsen av en «konsernmodell» for helseforvaltningen: Fra 2017 fikk et eget tjenestesenter i Norsk Helsenett ansvar for sentrale funksjoner som anskaffelser, IKT og informasjonsforvaltning og arkiv for alle etatene i den statlige helseforvaltningen, blant annet Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet. Videre er funksjoner for lønn, regnskap og reiseadministrasjon overført til Direktoratet for økonomistyring (DFØ), mens sentrale HR-funksjoner er lagt til Helsedirektoratet.

Disse tjenestene skal så de ulike etatene kjøpe av Norsk helsenett eller DFØ.

Konsekvenser

Folkehelseinstituttet framhever følgende konsekvenser etter overgangen til den nye konsernmodellen for helseforvaltninten:

• For IKT-tjenester og anskaffelsestjenester hadde Folkehelseinstituttet basert på tidligere års erfaringer gitt seg selv en budsjettramme på kr 47,8 millioner kroner for 2017 – dette inkluderer ikke kostnader knyttet til administrasjon, som husleie og stabsfunksjoner.
• Nå når 2017 er i ferd med å ebbe ut, viser det seg at instituttet har betalt 64,2 millioner kroner for de samme tjenestene til Norsk helsenett – altså 16,4 millioner mer enn de hadde budsjettert med.
• For 2018 er Folkehelseinstituttet forespeilet et kostnadsestimat på totalt 86,5 millioner kroner for de samme tjenestene – 38,7 millioner mer enn hva tjenestene ville kostet om de hadde hatt dem under eget tak.
• Konsekvensene av regjeringens effektiviseringstiltak med kjøp av IKT- og anskaffelsestjenester fra Norsk helsenett ligger altså an til å bli nesten 40 millioner i økte kostnader på to år. Det vil si en merkostnad på rundt 80 prosent.

Selv har helseministeren tidligere uttalt at tjenestene ikke vil bli dyrere med en konsernmodell. Poenget er at kostnadene blir mer synlig.

– Når for eksempel IKT-forvaltningen er samlet under Norsk helsenett, betyr det at de andre etatene må begynne å betale for funksjoner de tidligere har hatt selv. Det betyr ikke at det nødvendigvis er blitt dyrere, men at kostnadene blir synliggjort, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie til Dagens Medisin i februar i år.

Brevet fra Stoltenberg

Det stønnes høylytt over regjeringens effektiviseringsprosjekter på lederkontorene flere steder i forvaltningen. Det kom blant annet frem i en spørreundersøkelse Dagens Perspektiv nylig utførte blant 39 av forvaltningens 55 direktoratsdirektører.

For helseetatene kommer den nye konsernmodellen i tillegg til de faste «ostehøvelkuttene» i regjeringens avbyråkratiseringsreform. Men byråkrater er lojale. De bruker sjelden utestemme utenfor kontoret.

LES MER:

• Direktoratsdirektører: Svært krevende ostehøvel-kutt

– Men Folkehelseinstituttet har sagt fra, både da konsernmodellen ble utredet og vurdert innført i 2015, men også nå etter implementeringen, grunnet de store konsekvensene modellen innebærer for oss, sier hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) i FHI, Marc Gayorfar.

Hans inntrykk er at mange av de andre etatene er i samme situasjon når det gjelder konsernmodellen.

For FHI har den nye konsernmodellen kommet i tillegg til flere andre krevende omstillingsprosjekter de seneste årene, påpeker han.

I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet skiver direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet at hun og resten av ledelsen ved instituttet er «bekymret for utviklingen»:

«Oppsummert ønsker Folkehelseinstituttet å gi tilbakemelding om en vedvarende bekymring for effektene av den politiske beslutningen om innføring av konsernmodell for administrative tjenester. Det er flere positive erfaringer, men gevinstestimatene både i forhold til størrelse, hvor de skal hentes ut og når de er forventet realisert mener vi fortsatt er lite realistisk. Vi mener at det også er problemer knyttet til ansvar og økonomistyring», heter det i brevet FHI har sendt Helse- og omsorgsdepartementet.

Det er særlig IKT-tjenestene i Norsk helsenett og økonomitjenestene i Direktoratet for økonomistyring Folkehelseinstituttet har problemer med å se effektene av:

«Vi er bekymret for manglende effektivisering og gevinstrealisering etter overgangen til DFØ. FHI har hatt en økt ressursbruk fordi saksbehandling er mer omfattende og tidkrevende. DFØs løsning virker å gi mindre digitalisering av arbeidsprosesser enn den løsningen instituttet hadde tidligere», skriver Stoltenberg & co.

De ansatte ved FHI står bak sjefen sin i kritikken av de nye økonomitjenestene.

– Overføring av regnskapet vårt til DFØ byr på utfordringer, da vi står juridisk ansvarlig dersom Riksrevisjonen finner feil i vårt regnskap, utarbeidet og levert av DFØ. Dette er å flytte ansvaret uhensiktsmessig et hakk opp, sier Marc Gayorfar i NTL.

Når det kommer til Norsk helsenett, står det skrevet i brevet til departementet:

«Vi er bekymret fordi vi ser at tjenestetilbudet fra NHN generelt er dårligere, vi har mistet noe fleksibilitet, det er større avstand og vi bruker mer tid internt på operative ting. I tillegg er tjenestene betydelig dyrere. Vi er spesielt bekymret for økte kostnader totalt sett og lav kapasitet knyttet til anskaffelsesfunksjonen hos NHN».

– Kan ramme samfunnsoppdraget

Brevet fra Folkehelseinstituttet har skapt en del støy, både i mediene og i departementet.

LES MER:

• Lei av vilkårlige kutt: Slår alarm om ineffektiv effektivisering

– Direktøren for Folkehelseinstituttet hatt flere møter med ledelsen i HOD i sakens anledning. Blant annet ble Stoltenberg feilaktig beskyldt for å ville ta «omkamp» om den nye ordningen. Da konsernmodellen var under planlegging i 2015, var Folkehelseinstituttet blant dem som stilte kritiske spørsmål. Men i brevet nå i november presiserer Camilla Stoltenberg at de kun melder tilbake «foreløpige erfaringer» og konsekvenser av konsernmodellen for Folkehelseinstituttet og dets samfunnsoppdrag, sier Marc Gayorfar.

Han er blant dem som har fremført sterk kritikk mot den nye konsernmodellen, som han mener er både dyr og byråkratisk.

– Vi opplever et økende byråkrati, samtidig som kostnadene øker. Hva slags effektivisering er det? spør Gayorfar.

– Det er ikke rom for mer innsparelser i FHI nå, etter de økte kostnadene vi har blitt forespeilet av Norsk helsenett. Skal det kuttes mer nå, vil det gå ut over samfunnsoppdraget vårt. Da må vi kutte i noen av våre pålagte oppgaver, sier Gayorfar.

Folkehelseinstituttet har vært gjennom store endringer de seneste årene. Blant annet har Rettsmedisinsk institutt vært både inne – fra 2011 – og ute igjen av instituttet fra 2017.

Omorganiseringer og effektiviseringskrav har ført til at mange både har endret arbeidssted og blitt overtallig. I år gikk 236 gikk ansatte fra Folkehelseinstituttet over til Rettsmedisinsk ved Oslo universitetssykehus (OUS). I tillegg har flere kommet inn under FHI-paraplyen: 43 ansatte fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRIUS), 22 ansatte fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og 149 Kunnskapssenteret.

Da Rettsmedisinsk gikk tilbake til OUS og IKT-tjenestene gikk til Norsk helsenett gjennom konsernmodellen, medførte det at rundt 280 ansatte skiftet arbeidsplass – 36 ansatte fra FHI ble overført til Norsk helsenett. I tillegg har Folkehelseinstituttet nedbemannet med rundt 120 ansatte i løpet av de siste tre årene som følge av effektiviseringstiltak.