– En drittpakke

KrF omtaler Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som «en drittpakke for familiene». Og Frp steiler over økning av CO2-avgiften.

– Vi er ikke imponert. Samlet sett gir dette et klart bilde av manglende ambisjoner på vegne av familiene, sier familiepolitisk talsperson for KrF Jorunn G. Lossius etter at Ap torsdag presenterte sitt forslag til statsbudsjett.

– Ap serverer rett og slett familiene en drittpakke, sier Lossius, som mener Arbeiderpartiet tar friheten til å velge fra familiene og i stedet er opptatt av å presse gjennom sin egen ideologi om likestilling og arbeidslinjen.

I budsjettforslaget går Ap blant annet inn for å kutte kontantstøtten og slik spare 745 millioner kroner, samt senke engangsstønaden til 2018-nivå.

– Det betyr at de fratar foreldre valgfrihet og gjør det vanskeligere for foreldre som ikke er i jobb å få barn. Hver familie trenger sine egne skreddersydde løsninger, sier hun.

Frp er på sin side svært kritisk til at Ap vil øke CO2-avgiften med 10 prosent i året fram til 2030, unntatt bensin og diesel som skal øke med 5 prosent fram til 2025.

Det er direkte industrifiendtlig, mener Frps miljøpolitiske talsmann Terje Halleland.

– En økning av CO2-avgiften vil ikke bidra til annet enn storstilt utflagging av norske arbeidsplasser og et massivt inntektstap til det fellesskapet Ap hevder å være så opptatt av, sier han til NTB.

Dette er blant tingene Ap vil bruke penger på:

– 14,7 milliarder kroner til en tiltakspakke for å sikre arbeidsplasser, herunder 4.000 flere tiltaksplasser, 300 flere VTA-plasser, økte ressurser til Nav og flere studie- og lærlingplasser. Pengene skal hentes fra oljefondet.

– 5,9 milliarder til inntektssikring for arbeidstakere for å motvirke økonomiske konsekvenser av koronapandemien. 3,4 milliarder skal brukes til å gjeninnføre retten til feriepenger for arbeidsløse som mottar dagpenger.

– Øke kompensasjonsordningene til næringslivet, kulturlivet og mediene med nesten 4,7 milliarder. Ordningene skal gjelde fram til 1. juli 2021.

– Styrke fylkes- og kommuneøkonomien med 3,45 milliarder kroner, herunder 1,5 milliarder kroner til økt vedlikehold, oppgradering og rehabilitering.

– 1,6 milliarder til barn og unge, herunder 2.900 flere barnehageplasser (310 millioner) og redusert makspris (283 millioner).

– 1,3 milliarder kroner mer til veier og kollektivprosjekter enn det regjeringen har foreslått.

– Styrke sykehusøkonomien med 1 milliard kroner.

– Senke taket for egenandeler for helsetjenester. Kostnad: 1 milliard.

– 1 milliard til Statkraft til utvikling av industriell hydrogenkraft.

– Øke forsvarsbudsjettet med 500 millioner kroner for at Forsvaret skal kunne ansette 500 flere i 2021.

– Tiltakspakke for maritime næringer på rundt 500 millioner kroner.

– 329 millioner kroner til å rekruttere og ansette 1.000 nye lærere

– 200 millioner kroner til styrket arbeid med likestilling.

– Styrke regional næringsutvikling med i alt 360 millioner kroner.

– Styrket tilbud om offentlige tannhelsetjenester: 250 millioner kroner.

– Bygge ladestasjoner for elbil i hele landet: 220 millioner kroner.

– 3.000 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler: 169 millioner kroner.

– Tiltak mot arbeidslivskriminalitet: 161 millioner kroner.

– Styrke politidistriktene og sikre mer lokalt politi: 150 millioner kroner.

– økt bruk av oljepenger

– diverse kutt, som konsulentbruk (2,4 milliarder), kontantstøtte (745 millioner), støtte til private barnehager (147 millioner), samt andre omprioriteringer

– økt skatt for høytlønte og dem med store formuer, økt CO2-avgift og innføring av moms på dyre elbiler