Samfunn

Enighet om budsjettpost sikrer mer til storkommuner

I skyggen av den store budsjettkrisen på borgerlig side har regjeringspartiene blitt enige med Venstre om å styrke økonomien for sammenslåtte kommuner.

Publisert Sist oppdatert

Det andre samarbeidspartiet KrF står i utgangspunktet utenfor enigheten, som er inngått i kommunalkomiteen, uavhengig av de trøblete forhandlingene i finanskomiteen.

– Siden vi bare var enige med Venstre om nytt inntektssystem, er det naturlig for oss å følge opp av avtalen også med Venstre. Men vi registrerer at KrF også i sitt alternative budsjett er opptatt av en tilsvarende overgangsordning, sier komitéleder Helge André Njåstad (Frp).

Bonus til sammenslåing

De tre partiene som til sammen har flertall på Stortinget, ønsker at kommuner som slår seg sammen, får beholde inntektene fra basistilskudd og småkommunetilskudd også neste år og fram til en ny kommune er på plass i 2020.

I alt får kommunene 174 millioner kroner i ekstra kompensasjon, mens 79 millioner allerede er sikret gjennom inntektsgarantiordningen.

– Noen av gulrøttene til kommunesammenslåinger trer først inn i 2020. Jeg er derfor glad for at vi kan sikre en overgangsordning, sier Njåstad.

– Det nye med denne enigheten er at også småkommunetilskuddet innlemmes i overgangsordningen, sier Venstres Andre N. Skjelstad.

Nye tall

Ved å innlemme småkommunetilskuddet i overgangsordningen blir ordningen enda bedre, mener de tre partiene. Overgangsordningen må justeres for inntektsgaranti slik at det ikke blir dobbelt kompensasjon.

– For å gi kommunene konkrete tall å forholde seg til i sin budsjettprosess, velger vi allerede før budsjettet er avgitt å presentere tall som baserer seg på enigheten, sier kommunalpolitisk talsmann i Høyre Frank Jenssen.

Ordningen omfatter i alt 78 kommuner med til sammen flere enn 1,2 millioner innbyggere.

Powered by Labrador CMS