Ensidig fokus på produktivitet kan svekke effekten av digitalisering

SYNSPUNKT. Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu Consulting.

Virksomheter som skal få fullt utbytte av digitalisering må ha god forståelse for hvilke verdier virksomheten skaper for hvem, og hvordan de skapes.

I Dagens Perspektiv, utgave 09.05.19, refereres det til forskning om digital omstilling i arbeidslivet utført av Oslo-Met. Digitale hjelpemidler muliggjør mer effektiv informasjonsinnhenting og -deling, og dermed optimalisering av tidsbruken.

En av konklusjonene er at økt bruk av digital oppgaveløsning kan gå på bekostning av sosiale og faglige møteplasser på arbeidsplassen. Det er et gjennomgående trekk i flere bransjer. Helt konkret trekkes det frem hvordan hjemmehjelpen opplever å miste arenaer for erfaringsutveksling og læring som en konsekvens av digitalisering. Bortfall av slik arenaer vil redusere virksomhetenes evne til verdiskapning.

Virksomheter forutsettes å være effektive. Private virksomheter må være effektive for å overleve i markedet og offentlige virksomheter må levere best mulige tjenester innenfor fastsatte budsjettrammer. Effektivitet blir ofte feilaktig brukt i stedet for produktivitet. Effektivitet er et uttrykk for hvor mye verdier som skapes i forhold til hvor mye ressurser som brukes.

Produktivitet uttrykker hvor mye som produseres i forhold til ressursbruken. Produktivitet bidrar altså til effektivitet, men effektivitet er mer enn produktivitet.

Økt produktivitet kan gi redusert effektivitet hvis den ekstra produksjonen ikke skaper de verdiene som etterspørres og som virksomheten måles på. Effektivitet er altså mer enn å jobbe raskere. Effektivitet er heller ikke statisk fordi forventningene til verdiene som skal skapes endrer seg over tid.

Vi kan bruke hjemmehjelpen som et tenkt eksempel. I Oslo kommune skal hjemmehjelp «være et tilbud til personer som er avhengig av hjelp og praktisk bistand i hverdagen på grunn av sykdom, funksjonshemning, alder eller andre årsaker».

Det kan tolkes som at det eneste hjemmehjelpen skal gjøre er å yte praktisk bistand. Det kan være at jo raskere oppgavene løses, desto mer verdi skaper hjemmehjelpen. Det er derimot ikke sikkert at mottakerne av hjemmehjelpstjenesten bare verdsetter praktisk bistand. For en del eldre er hjemmebesøket kanskje den eneste kontakten de har med andre mennesker den dagen. Det kan godt være at mer tid sammen med brukeren vil gi brukeren opplevelse av en bedre tilværelse. Det gjør det også mulig å forutsi behov som kan dekkes på en mer effektiv måte når det kan planlegges for det, med det resultat at brukeren kan bo lengre hjemme. Det vil være en stor gevinst for den eldre og for samfunnet.

Det hele koker ned til hvilken verdiskapning hjemmehjelpen måles på. Hvis den måles på raskest mulig praktisk bistand, så er det lite rom for andre verdier som er viktige for brukerne.

Gode hjemmehjelpstjenester er avhengig av kompetente og motiverte ansatte. En viktig kilde til å forbedre hjemmetjenesten er de ansattes erfaringsutveksling om utfordringer og håndteringen av disse. Arenaer for læring og erfaringsutveksling som bortfaller på grunn av innføring digitale hjelpemidler, indikerer en ledelse som ikke prioriterer strukturert forbedringsarbeid. Dermed risikerer den å miste mulighetene til å forbedre hjemmetjenesten og bli mer effektiv.

Manglende arenaer og prosesser for å kartlegge og reflektere over hvordan oppgaver løses og brukernes behov dekkes, vil sannsynligvis også bli en kilde til frustrasjon og misnøye hos de ansatte. Slike arenaer gir de ansatte en mulighet til å ta ansvar for utvikling av tjenesten og til kollegialt fellesskap. Det bidrar til lojalitet til arbeidsgiver og økt motivasjon, og dermed kontinuitet i kompetansen gjennom lavere turnover blant de ansatte. Høy turnover koster både penger og kompetanse. Viktigheten av erfaringsutveksling og læring gjelder for produksjon av alle tjenester og produkter, ikke bare for hjemmetjenesten.

Som det sies i artikkelen i Dagens Perspektiv så er ikke digital teknologi et problem i seg selv. Det er styringsmodellene som er det som driver hvilken verdiskapning som blir prioritert, og hva frigjort tid blir brukt til. Det er ledelsens og virksomhetens forståelse for hva som er nødvendig for at virksomheten skal lykkes med å nå sine mål over tid som er avgjørende.

Ensidig fokus på raskere oppgaveløsning gjør at virksomheter ikke klarer å utnytte mulighetene for forbedring av tjenester og produkter som digitalisering muliggjør.