EU er både et problem og en mulighet for datasentre i Norge

Regjeringen lanserte torsdag sin nye strategi for hvordan Norge kan ta igjen forspranget de andre nordiske landene har i kappløpet om å bli verdens foretrukne datasenternasjon.

En kartlegging i 2015 antydet at det frem mot 2020 ville bli etablert opptil 200 nye store datasentre i Europa.

Så langt har Sverige, Finland og Danmark alle fått sine datasentre fra store IT-giganter som Google og Facebook.

– Norge skal være et attraktivt land å investere i for databasert næringsliv og datasentre. Dersom vi skal sikre et bærekraftig velferdssamfunn trenger vi nye næringer som skaper arbeidsplasser og økt verdiskaping. Datasentre er en spennende næring som kan bidra til dette, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Dette er noen av de viktigste tiltakene i regjeringens nye datasenterstrategi:

• Eiendomsskatt på produksjonsutstyr- og installasjoner i verk og bruk fjernes
• Totalt 100 millioner kroner for å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet
• 40 millioner kroner i 2018 til en pilot for alternativt kjernenett
• Nye graveregler for ledninger i offentlig veggrunn
• 750 nye IT studieplasser i 2017 og 500 i 2018.
• Økt bevilgning til Innovasjon Norges Invest in Norway-funksjon på 10 millioner kroner.

Næringen nokså fornøyd

Sjeføkonom i IKT-Norge Roger Schjerva som leder organisasjonens forum for datasentermedlemmer har troen.

– Dette er en offensiv målsetting om Norge som et attraktivt datasenterland, sier han. – Strategien involverer flere departementer og veiledere både for nordmenn og utlendinger slik at de raskere skal finne fram i reguleringståka.

Schjerva mener regjeringen leverer på næringens bestilling.

– Det er ryddet opp i vanskelige skattesaker og det er satt i gang et arbeid med å styrke ekomnettene for framtida både innad i landet og med flere overføringsveier ut av landet. Her fortjener regjeringen ros, sier Schjerva, men legger til: - Strategien kunne handlet mer om hva som skal gjøres framover.

Må bli bedre kjent i utlandet

Schjervas kollega og konkurrent i Abelia, Kjetil Thorvik Brun, mener man vil trenge internasjonal markedsføring for å nå målet.

– Jobben er ennå ikke ferdig. Nå er det viktig med en koordinert internasjonal markedsføring av Norge som datasenternasjon for å tiltrekke oss nye sentre og kunnskapsarbeidsplasser. Norge har alle forutsetninger for å bli verdens grønne hukommelse, og nå må myndighetene og næringslivet samarbeide for å vise hvor attraktivt Norge er, sier Brun.

EU som problem og mulighet

Når andre nordiske land har fått datasentre, har EU-medlemskap blitt løftet frem som betryggende for selskapene - selv om EØS-medlemskap ikke utgjør noen kritisk forskjell.

Men EU sitter muligens også på løsningen for Norge. I strategien heter det at en av regjeringens hovedprioriteringer i IKT-politikken er at Norge skal være en del av det digitale indre markedet i Europa.

Sentralt i dette arbeidet er å fjerne tekniske og juridiske barrierer som er til hinder for fri flyt av data. Forslaget introduserer prinsippet om fri flyt av data og foreslår å pålegge medlemslandene å fjerne nasjonale reguleringer som begrenser muligheten til å lagre data som ikke er sikkerhetsgraderte utenfor landets grenser.

Ifølge Schjerva vil fri flyt av data over landegrensene være en mulighet for Norge i at det fjerner enda et hinder for de store selskapene.

Må se fremover

Flere av tiltakene i satsingen er allerede på plass.

– Vi har fått en strategi som oppsummerer veldig mye av det som har skjedd til nå. Vi vil utfordre regjeringen til nå å holde fast i satsingen på å styrke ekom-nettene og på å koordinere arbeidet enda sterkere i en egen enhet som kan hjelpe til med å dra prosjekter igjennom i forhold andre statlige aktører, sier han.

IKT Norge savner også mer bevisst bruk av offentlig sektor som motor for å fremskynde markedsutviklingen.

– I vårt innspill til regjeringen viste vi til erfaringene fra Nederland der staten som en stor datasenterkunde har forhandlet fram produkter og priser med store volumer og langsiktige avtaler for fem datasentre plassert rundt i landet. På denne måten kan staten som markedsaktør være en pådriver for utvidet kapasitet og styrket infrastruktur. Regjeringens eget fagorgan, Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, har også pekt på dette forslaget, sier han.

Uforutsigbare skatter

Brun i Abelia mener at uforutsigbare skatter kan stikke kjepper i hjulene for satsingen, selv etter at maskinskatten nå skal fases ut.

– Vi er bekymret for Miljøpartiet De Grønnes forslag om å utrede egne skatteregler for IT-giganter som Google, Apple, Amazon og Facebook. Det kan ødelegge for regjeringens grønne datasenterstrategi og norsk IT-næring. En slik særskatt kan medføre at IT-gigantene prioriterer andre land for sine satsinger. Mange lovende norske IT-selskaper er avhengig av de store gigantenes investeringer i digital innovasjon. For hver dollar IT-gigantene tjener, sitter det norske økosystemet igjen med mange flere.

Regjeringen varsler nå at den vil gjennomføre en kartlegging av næringen i Norge.