Frankrikes erfaring med robust: I Paris slo de sammen 19 institusjoner til et megauniversitet

Norsk universitets- og høyskolesektor er ikke alene om å slå sammen institusjoner for tiden. I høst begynte de første studentene på det enorme Paris-Saclay. Da bestod forsknings- og utdanningsklyngen av til sammen 19 institusjoner spredt utover hele byen.

Målet med megauniversitetet er å fremme fransk forskning og utvikling og å skape en lett gjenkennelig merkevare på den internasjonale FOU-scenen, som Oxford og Cambridge i Storbritannia og Harvard og MIT i USA.

Presidenten for universitetet, Dominique Vernay, har uttalt at han ønsker å se Paris-Saclay på listen over topp ti læresteder i år, og at har som målsetning å nå topp to eller tre innen et tiår.

Allerede har arbeidet med å skape det som er blitt omtalt som Frankrikes Silicon Valley har pågått i flere tiår. Men det er først nå man har satt igang det store flytteprosjektet med å samle blant annet École Polytechnique, Handelshøyskolen HEC og Université Paris-Sud.

Med sammenslåingen huser Paris-Saclay over 65.000 studenter og 10.000 forskere. Til sammenligning har Norges største universitet etter fusjonsåret 2015, om lag 38.000 studenter og totalt 6.500 ansatte.

Så langt har man satt av om lag 2,5 milliarder euro til den gigantiske oppgaven. Det skal gå til bygningprosjekter og nye laboratorier. En enda større som vil gå til byggingen av linje 18 på Paris-metroen som skal gå til området 45 minutter utenfor Paris, der man har ambisjoner om å samle institusjonene på sikt.

Organisatorisk har man "strømlinjeformet" antallet akademiske grader og tilbud til studenter og forskere. Totalt skal det tilbys 49 forskjellige mastergrader.

Entusiasme å spore

Private bedrifter er også invitert inn til samarbeid med det nye universitetet. Tanken er at man skal skape mer innovasjon når flere miljøer kommer sammen. Ifølge tenketanken Brookings Institution har flere av de største teknologibedriftene i verden allerede etablert seg, som Nokia, GE, EDF, Renault, Thalés og Sanofi.

Representanter fra tenketanken har tatt prosjektet nærmere i øyesyn og funnet mye bra, men også en til dels uoppnådd visjon. Metroen er for eksempel ikke ferdig før tidligst i 2024. Marek Gootman i Brookings tror plasseringen utenform Paris ikke skaper den samme dynamikken som man hadde fått automatisk med å forbli i sentrum, og at det vil ta tid for myriaden av inkubatorer som allerede eksisterer på tomten sør for Paris å veie opp for dette.

Megaprosjektet i Paris har blitt selve symbolet på fusjonsiveren i sektoren. En undersøkelse som BBC gjennomførte i fjor, viste at det har blitt gjennomført nesten 100 fusjoner innen høyere utdanningen siden starten på årtusenet. Det var Danmark og Estland som var først ute med å redusere antallet institusjoner.