Frykter digitalt klasseskille

Siden 2017 har barometeret stilt spørsmålet: «Ser du for deg at noen av dine nåværende arbeidsoppgaver kan utføres digitalt av en maskin i stedet?»

Andelen som svarer bekreftende på dette, har økt sakte men sikkert de siste tre årene. Den ligger i år på rundt 50 prosent samlet for den arbeidende befolkningen.

Utviklingen setter spesielt press på en liten gruppe arbeidstakere som ikke bruker digital teknologi for å utføre arbeidsoppgavene i det daglige.

De utgjør rundt 15 prosent av arbeidsstokken. Og av disse mener kun en av fire at jobbene deres står i fare for å bli tatt over av roboter eller annen automatisering. 74 prosent svarer blankt nei; de kan ikke se for seg at arbeidsoppgavene deres kan utføres digitalt, eller av en maskin.

Ah, dette er eldre arbeidstakere som ikke klarte å henge med da digitaliseringen tok av for alvor, tenker du kanskje. Men da tar du feil. For «de analoge» er spredt over alle aldersgrupper nesten likt som resten av arbeidsstokken.

Problemet er at denne gruppen ikke fullt ut innser hvordan jobbene deres endres av automatiseringen, ifølge Arbeidslivsbarometeret.

Nesten halvparten (42 %) av de som skjeldent bruker digitale verktøy, sier seg ikke enig i at digitalisering fører til bedre produkter og tjenester. Til sammenligning mener 55 % av de som ofte bruker digital teknologi at ting faktisk blir bedre.

«De teknologiske» medarbeiderne er også mye mer opptatt av å forbedre egen kompetanse.

YS-leder Erik Kollerud frykter for et digital klasseskille.

– Det er de mest teknologifjerne arbeidstakerne som i minst grad tror at digitalisering og robotisering vil påvirke arbeidshverdagen deres. Det bekymrer meg, sier han.

Han tror de rett og slett tar feil.

– De aller fleste yrker vil påvirkes. Da er det en forutsetning av den enkelte har en idé om hva som foregår.

– I verste fall får vi teknologisk utenforskap. Det fører i sin tur til at mange arbeidsføre mennesker blir stående utenfor yrkeslivet. Det må vi for enhver pris unngå, sier Kollerud.

YS mener læring må skje kontinuerlig, i arbeidslivet.

– Det har lenge vært ført en politikk, hvor akademiske grader er gullstandarden. Denne politikken tror jeg er i ferd med å gå ut på dato. Utdanning vil alltid være viktig, men arbeidslivets behov endrer seg raskere enn utdanningene. Da gjelder det samme for arbeidstakere og arbeidsgivere. Læring må i større grad skje på jobben, gjennom kortere kurs og bransjetilpassede opplegg, sier Kollerud.