Annonse
Samfunn
– Gammelt lovverk er et hinder for digitalisering
Det sier leder i IKT-Norge, Heidi Austlid. Fremtidens danske lover blir nå enklere å digitalisere.
Annonse
Som følge av en politisk avtale mellom regjeringen og alle partiene på Folketinget skal all fremtidig lovgivning gjøres klar for digitaliseringen.
Det melder Altinget.
Det er innovasjonsminister Sophie Løhde i Venstre som står bak avtalen som forplikter fremtidige lover på syv prinsipper, blant annet at de skal være enkle og klare og at de skal understøtte digital kommunikasjon.
I Danmark sitter innovasjonsministeren i Finansdepartementet. Dette er en løsning som flere forvaltningseksperter har pekt på har gitt den danske satsingen på digitalisering av offentlig sektor et ekstra løft.
Heidi Austlid i IKT-Norge har mange ganger gjentatt behovet for å løfte digitaliseringsarbeidet og plassere det enten i finansdepartementet eller ved statsministerens kontor.
– Det vi vet, er at det finnes flere hindre for digitalisering både privat og offentlig. Gammelt lovverk er et av disse, sier hun til DP.
- LES MER OECD-rapport: Difi blir for puslete
- LES MER Vil ta fra Sanner digitaliseringsansvaret
- LES MER Solberg blir digitaliseringssjef
Ifølge beregninger det danske finansdepartementet har utført, kan riktig etterfølgelse av prinsippene utløse 7 millioner arbeidstimer i det offentlige hvert år. Det vil også bidra til utviklingen av bedre digitale tjenester til borgerne.
Automatiserte beslutninger
I Altingets artikkel pekes det på at et av prinsippene som åpner for helautomatisk saksbehandling, har vekket motstand fra jurister.
De mener det er problematisk hvis det er brukerne av offentlige tjenester selv som må vurdere når deres sak trenger profesjonelt skjønn og ikke bare en algoritme.
- LES MER Når staten er en algoritme
Dette er også en problemstilling som det norske Datatilsynet følger med argusøyne. Leder i tilsynet, Bjørn Erik Thon uttalte nylig til DP at det kan tenkes vi får en situasjon også i Norge der enkelte trygdevedtak fattes automatisk.
I den nye forordningen GDPR som innføres i Norge fra mai åpnes det for at folk får større rett på en forklaring på hvordan en beslutning er truffet.
