Går mot momsløsning for kulturhusene

«På bakgrunn av Europakommisjonens veileder vil departementet likevel generelt anta at enkelte aktiviteter som hittil har vært klassifisert som økonomiske, nå kan bli ansett som ikke-økonomiske», skriver departementet i notatet «Fortolkningsuttalelse om merverdiavgiftskompenasjonsloven».

– Vi må vente til det formelle vedtaket er fattet av Skattedirektoratet som ankeinnstans, men det er klart vi er glade og lettet, sier administrerende direktør i Stavanger konserthus, Per-Harald Nilsson, som har frontet saken i samarbeid med Kilden teater- og konserthus Kristiansand konserthus i Kristiansand etter at de anket et momskrav fra Skatt Vest i Stavanger på 256 millioner kroner. Kravet ble innbetalt ved nyttår. For å klare det måtte Stavanger kommune ta opp et lån. Stavanger konserthus IKS er et interkommunalt selskap, eid av Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune.

Kravet fra Skatt Vest og Skatt Sør ble anket inn til Skattedirektoratet i 2015.

For oppfylle kravet til denne tolkningen innebærer det at støttemottaker (et kulturhus) må sørge for et klart regnskapsmessig skille mellom den økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteten, for eksempel mellom den delen som tilbyr servering (merverdiavgiftspliktig virksomhet), og den ikke-kommersielle driften. Departementet mener det er svært viktig at de det gjelder har en regnskapsføring som ikke kryssfinansierer annen kommersiell virksomhet på huset, som servering av øl og vin. Dersom det skjer vil det etter loven være konkurransevridende og strid med gjeldende EØS-rett.

Skillet mellom mva-pliktig virksomhet og kulturdel har ifølge Nilsson vært tydelig og greit både i Stavanger og Kristiansand, men de regionale skattekontorene har imidlertid ment at all kulturvirksomhet i konserthusene er å anse som økonomisk aktivitet. Det var på bakgrunn av dette at de rettet mva.-kravet mot husene.

– Vi tolker dette som en seier for vår sak etter at vi nå har arbeidet intenst med den i flere år, sier han.

Store summer

I følge det nye fortolkningsskrivet fra departementet legger veilederen til grunn at en aktivitet kan være ikke-økonomisk selv om publikum betaler for tjenesten, men: "Dette forutsetter imidlertid at betalingen kun dekker «a fraction of the true costs». Motsatt vil det anses som økonomisk aktivitet dersom ytelsen «predominantly» finansieres av de besøkende selv ved betaling eller ved andre kommersielle midler", skriver departementet. Den delen av driften i konserthuset som driver med kommersiell aktivitet vil fortsatt måtte skilles ut som vanlig.

Saken er nå til formell behandling i Skattedirektoratet. På spørsmål om hvor direktoratet nå står i denne prinsipielle saken svarer Jan Magnus, direktør for rettsavdelingen, følgende:

– Skatteetaten er positiv til at regelverket nå er blitt ytterligere klargjort gjennom Finansdepartementets reviderte fortolkningsuttalelse på bakgrunn av EU-kommisjonens veiledning fra 19. mai i år. På bakgrunn av denne avklaringen regner Skattedirektoratet med at vi skal kunne treffe vedtak i sakene så raskt som mulig.

Selv om det er såkalt "armlengdes avstand" mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet, som mottar instruks og nettopp sorterer under departementet, sier kilder Ukeavisen ledelse/Dagens Perspektiv har vært i kontakt med at det neppe er presedens for at juristene i direktoratet vil velge å se helt bort fra notatet fra juristene i Det kongelige norske finansdepartement. Mens direktoratets egne skattejurister sitter i tenkeboksen, ønsker de altså ikke å være mer enn positive til at "regelverket blir ytterligere klargjort".

Men skulle de gå helt mot tolkningen til Finansdepartementet vil det ha enorme økonomiske konsekvenser for norsk kulturliv.

I følge mangeårig kulturhuskonsulent Rune Håndlykken i Kulturhusplan beløper de samlede investeringene i stor og små kulturbygg i perioden 2007 - 2015 seg til et sted mellom 10 og 12. milliarder kroner inklusive mva. På bakgrunn av disse tallene har han forsøkt å beregne hva dette kan innebære i kroner og øre.

– Jeg vil vurderer konsekvensen/verdien av presiseringen til Finansdepartementet til et sted mellom 1,5 og 2. milliarder kroner i spart mva, sier han.

Det sist tiåret har det vært en enorm byggeaktivitet rundt i hele, hvor det har vært bygget i overkant av 40 større og mindre kulturhus. Dette inkluderer alt fra de største – i Stavanger, Kilden i Kristiansand og nyåpnede Stormen i Bodø – til kultur/flerbrukshus blant annet i Mandal, Lyngdal, Vennesla, Larvik, Lørenskog, Kolbotn, Os og på Hamar.

Parallelt med utsendelsen av kravet til husene i Stavanger og Kristiansand satte Skattedirektoratet i gang en kartlegging av i hvilken grad kommunale og fylkeskommunale virksomheter uriktig kan ha fått utbetalt kompensasjon i strid med kompensasjonsloven. Fordi virksomhetene er organisert forskjellig, har det vært vanskelig å få en fullgod oversikt over hvor mange kulturhus dette faktisk kan omfatte, men ifølge et notat fra 2013 til Finansdepartementet skrev direktoratet at det "…var stor risiko for feil knyttet til et større antall nybygg og eksisterende bygg».

«Å de penga, å de penga…»

Det var i 2013 at det dumpet inn et momskrav fra henholdsvis Skatt Sør og Skatt Vest til Kilden teater- og konserthus i Kristiansand og Stavanger konserthus på tilsammen 550 millioner kroner i merverdiavgift. Bakgrunnen for kravet var en tolkning i skattekontorene om at kulturhus på generelt grunnlag er momspliktig dersom det driver med mer enn 5 prosent kommersiell virksomhet, ifølge en dom i EFTAS overvåkingsorgan ESA. Bakgrunnen for lovendringen var en konkret sak der fylkeskommunale aktører mot vederlag tilbød visse undervisningstjenester i konkurranse med private aktører. ESA mente at deler av kompensasjonsordningen var i strid med statsstøtteregelverket. Da byggingen av Stavanger konserthus ble vedtatt i 2006, var all merverdiavgift kompensasjonsberettiget. To år senere medførte en dom i EFTAs overvåkingsorgan ESA at denne kompensasjonsretten falt bort Men både Stavanger, Kristiansand – og en rekke andre byer – har bygget kulturhus de senere 10-årene i den tro at de har hatt rett på momskompensasjon.

Nå kan altså en fortolkning av regelverket gi dem rett.

Det springende punktet har vært hvordan man skal tolke og såkalt legaldefinere "foretaksbegrepet", med andre ord: Hva er et foretak? I notatet heter det at dette ikke er definert i EØS-retten, men har langt på vei blitt utviklet i rettspraksis, hvor begrepet «foretak» bygger på en funksjonell tilnærming.

På bakgrunn av dette "vil det dermed ikke være grunnlag for å si at enhver konsert eller ethvert teaterstykke generelt sett er av økonomisk karakter".

I følge Håndlykken i Kulturhusplan har direktoratets anliggende vært å få kartlagt hvor stor den virkelige kostnaden pr brukstime er når en regner med investeringskostnaden, noe som så igjen holdes opp mot tilsvarende billettinntekt pr. time. Dersom billettinntekten kun utgjør «a fraction of the true cost» vil det ikke regnes som økonomisk aktivitet. Han mener det vil være tilfelle for de fleste ordinære konsertarrangementer i konserthusene.

Lenge å vente

Ifølge departementet har det i en del EU-saker ikke vært nødvendig å trekke den nøyaktige grensen mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet på kulturområdet. Dette skyldes at støtten til kulturvirksomhet uansett har blitt funnet å være forenelig med hvordan EU tenker omkring slik statsstøtte. I departementet har dette åpenbart vært en kinkig sak, men hvor politisk ledelse har vært opptatt av å ha et mest mulig forutsigbart kompensasjonsregelverk, som også er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Denne avklaringen har altså latt vente på seg, noen som har falt flere aktører tungt for brystet, blant annet Høyre-ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø. De ba om en avklaring i 2008, og opplevde det som vanvittig at de først fikk et svar etter fem år, i 2013, før skattekravet så kom etter det.

Flere sentrale organisasjoner, som KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har arbeidet i kulissene. Også daværende kulturminister Thorhild Widvey (H) mente kravene virket merkelige.

– Vi var i ferd med å få med et strengere regelverk enn det EU praktiserer, sier konserthusdirektør Nilsson. I følge ham har de i denne prosessen jobbet systematisk mot hele det politiske miljøet på Stortinget. – Intensjonen i denne loven ble etter hvert noe helt annet enn det Stortinget hadde tenkt, sier han. Det er Advokatfirmaet PricewaterhouseCooper (PwC) som har vært juridisk rådgiver for Stavanger, mens Arntzen de Besche har bistått Kilden. I denne prosessen har de samarbeidet tett.

Vil ha moms

På tross av denne foreløpige avklaringen fra Finansdepartementet er alle «kulturhusaktørene» enige om at det på sikt bør innføres en lav, felles moms på alle kulturtjenester knyttet opp til et kulturhus.

– Slik vi ser det er det nå mange grunner til at man får ryddet opp i dette og på sikt innføre lav moms. Det vil være ryddigere og enklere å forholde seg til for alle parter, sier Nilsson.

Både medlems -og interesseorganisasjonen Norsk Kulturhusnettverk (NKN), som per dato organiserer 110 kulturhus i Norge, Norsk teater og orkesterforening NTO og arbeidsgiverforeningen Spekter har anmodet Finansdepartementet om å innføre såkalt kulturmoms på 8 prosent på billetter for musikk og scenekunst på lik linje med blant annet museer, gallerier og kinoer. Denne momsen er nå på 10 %. Styret i Norsk kulturhusnettverk mener at å innføre lav momssats på billetter mot rett til fullt fradrag både for investeringer og drift, vil sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for kulturhus og kulturlivet i landet som helhet.

I et notat utarbeidet av Rune Håndlykken i Kulturhusplan DA på oppdrag for Stavanger konserthus høsten 2015, skisseres det han mener er et svært «uryddig» avgiftsregime, som ikke gavner annet enn revisorer og jurister. "Kommuner og institusjoner bruker store beløp årlig på skattejurister og konsulenter for å finne best mulig vei i en ”momsjungelen” der lite er sikkert og kreativiteten er stor, skriver han og fortsetter: «Regelverket er så komplekst og unntakene så mange…Nye ordninger for kompensasjon for frivillige organisasjoner og idrettsanlegg over Kulturdepartementets budsjett, har gitt kompliserte grensesnitt, økt byråkrati, tilfeldigheter og forskjellbehandling i stor målestokk.»