Nyskaping

Heidi Nordby Lunde, Stortingets finanskomité og skattepolitisk talsperson for Høyre.

Håper ny teknologi frister menn til å velge omsorgsyrker

Mannsdominerte yrker som sjåfører, bankfunksjonærer og meglere vil forsvinne. Behovet i helse- og omsorgsyrkene øker derimot i rekordfart.

Publisert Sist oppdatert

Digitaliseringen vil de kommende årene gjøre at to milliarder jobber forsvinner, ifølge The Economist. I hovedsak vil dette ramme yrkes der det er en overvekt av menn; eiendomsmeglere, piloter, sjåfører, regnskapsførere og telefonselgere.

For at vi ikke skal ende opp med tusenvis av arbeidsledige menn i fremtiden, ønsker skattepolitisk talsperson i Høyre, Heidi Nordby Lunde, å lære gutta å ta andre yrkesvalg.

De tryggeste jobbene i dag finnes i offentlig sektor. Det er barnehageansatte, lærere, helsearbeidere og sykepleiere.

– Vi vet at over tid, har alle de tunge løftene blitt tatt av kvinner. I fjøset var det kvinner som hadde hovedansvaret helt frem til melkepumpen kom. Da teknologien kom, kom også guttene, sier Lunde under teknologikonferansen «Hva gjør du når robotene inntar kontoret ditt».

Med en gang det det ble enklere å drive fjøs, kom guttene på banen. Kanskje blir det slik i eldreomsorgen også?

– Jeg håper det. Det er et problem at vi ikke får menn over i disse yrkene. Det er de mannsdominerte yrkene og arbeidsplassene som forsvinner, sier hun.

Printer medisiner

I dag er det stor mangel på arbeidskraft innen omsorgsektoren, samtidig som det bare blir flere eldre. En av seks elever må i dag velge helse og omsorg på videregående for å dekke behovet.

Om Norge skal ha samme løsning for de eldre i 2035 som vi har i dag, må en av tre unge velge omsorgsyrker.

– Vi er underbemannet i den sektoren, men det vil skapes muligheter innenfor teknologi, sier Lunde.

Vi vet at over tid, har alle de tunge løftene blitt tatt av kvinner

I dag finnes digitale printere som kan printe ut medisiner hvor som helst. Lunde mener at denne løsningen er mer realistisk enn om eldre skal ha besøk av hjemmehjelp en gang om dagen for å gi dem medisiner.

– Hvorfor er det mer verdighet i det at det kommer en fremmed mann hjem til eldre og dusjer og vasker dem enn at vi skaper en dusj som både vasker og føner de tørre uten at de trenger å gjøre noe? Hvorfor er det mer verdighet i at det skal være et menneske til stede enn at det er en praktisk og human maskin til stede slik at den eldre klarer seg selv? spør hun.

Konkurrerer med Japan

Japan er i samme båt som Norge. Landet forventer også en massiv eldrebølge de kommende årene og utvikler nå teknologi som skal minske behovet for helsepersonell.

– I Japan har de toaletter som gir deg en ekstra dytt for å komme deg opp igjen. Av og til er det kanskje alt eldre trenger for å kunne klare seg alene uten hjelp. Det hadde kanskje også vært en ide at interiøret på badet ikke var skapt av det hardeste materiale i hele huset. Det er der de eldre faller og ødelegger seg, sier Lunde.

Politikeren lufter også ideen om sensorer over alt i eldrehjem.

– Dette er ikke fremtidsteknologi, vi sitter på den allerede, likevel bygger vi ikke eldreboliger slik. Men klarer Japan å løse eldrebølgen, skal vi også greie det. Jeg skulle vare ønske Norge lå mye lenger frem slik at vi kunne selge teknologien vår til Japan i stedet for at vi adopterer deres, sier Lunde.

Hun møtte nylig visesentralbanksjefen i Japan for å snakke om delingsøkonomi.

– Han svarte ærlig at om ti år, er halvparten av bilselskapene borte. Japans største industri. De som kommer til å overleve er det som skaper mest elektroniske løsninger for folk flest, sier hun.

Alternative arbeidsplasser

Selv om digitaliseringen tar mange jobber, understreker teknologientusiastene at den nye teknologien vil skape flere arbeidsplasser.

– Man må tenke på hva den nye teknologien gjør med nåværende arbeidsforhold og hva de gjør med skatteinntekter. Det er ikke det at politikere ikke er klar over forandringene som nå skjer, men vi må jobbe for å skape samfunn der alle er inkludert og en del av verdiskapingen, sier Lunde.

Å kunne frigi arbeidskraft for nye oppgaver er det som har gitt Norge den økonomiske velstandenveksten som landet har sett de siste 120 årene. Fremdeles er det mange oppgaver som kan automatiseres. I dag brukar man teknologi og roboter til å gjøre tunge og farlige arbeidsoppgaver.

Vi går mot en verden med mer teknologi og færre jobber

– Vi har lagerroboter som tar tunge løft og i Japan utfører roboter prøver på atomanlegg fordi det er for farlig for mennesker.

Problemet Lunde peker på, er at man ikke kan gå inn å fjerne en hel industri som landet og innbyggerne er helt avhengig av uten noe alternativ.

– Da ødelegger man samfunn. Politikere har vært med på å legge til rette for industrier og regulert opp disse med fottrinn og konkurranseulemper i et eksisterende marked som for eksempel Uber. Skal vi da ødelegge det eksisterende markedet og bare si «kjør på Uber» eller skal vi regulere ned taxinæringen og opp Uber slik at vi kan finne en balanse? spør Lunde.

Mer teknologi, færre jobber

Robotene tar jobber, i tillegg til å skape nye, men kanskje ikke nok.

– Til tross for erfaring som viser at teknologi skaper nye jobber, er det annerledes denne gangen. Vi går mot en verden med mer teknologi og færre jobber. Det er ti år siden Facebook startet opp. De er et av verdens fem største selskaper og har ikke mer enn 14.000 ansatte. Jeg tviler også på at antall ansatte vil øke, sier Lunde.

Tall viser at det er flere ansatt innen finansbransjen enn det var i 2000. Men det er antakeligvis ikke de samme type menneskene med den samme kompetansen.

– Jeg tror at DNB kunne halvert staben sin i morgen vist de ønsket det, men det tror jeg ikke de kommer til å gjøre fordi de forstår at de har et annet samfunnsansvar enn å bare bruke den nye teknologien, undertrekker Lunde.

Powered by Labrador CMS