Helse sluker norsk forskning

Medisin og helse tar snart over forsknings-Norge. Nå bruker vi mer på helseforskning enn hele budsjettet til Forskningsrådet. Fire av landets viktigste universitetsrektorer er leger, og en av dem vil ta over roret i Forskningsrådet. Et fagfelt bør ikke dominere på denne måten, mener strategiprofessor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI.

Norske forskere har funnet et hormon som kan bli til en medisin mot diabetes. Og norske forskere kurerer kreft hos mus med cellegift injisert rett i svulsten. Nylig fant man årsaken til cøliaki på et norsk laboratorium.

Fantastiske gjennombrudd helt i den medisinske verdenseliten på rekke og rad lover godt for fremtiden.

Utvalget av forskningssaker over er ikke tilfeldig, for vi forsker aller mest på helse her i landet. I Forskningsbarometeret 2015 går det frem at vi bruker om lag 9 milliarder kroner på helserelatert forskning hvert år. Det er når man regner sammen forskningsutgiftene ved universitetene og høyskolene, instituttene, næringslivet og i helseforetakene. Til sammenligning er de totale bevilgningene fra Forskningsrådet på 7,8 milliarder kroner per år.

Nummer to på listen over forskningsområder vi prioriterer er petroleumssektoren hvor det forskes for 5,9 milliarder i året. Og tredjeplassen går til marin-sektor hvor det går med i underkant av 3 milliarder i året.

Det er ved sykehusene veksten har skjedd. I relativ stillhet har forskningen ved helseforetakene og de ideelle sykehusene tatt av i rakettfart. De nyeste tallene er fra 2014, men de viser en økning på hele 7,5 prosent bare fra året før, når man justerer for en endring i pensjonssystemet. Totalt endte det på 3,4 milliarder kroner. I 2010 var det 2,1 milliarder. Mesteparten av pengene stammer fra Helse- og omsorgsdepartementet.

På EU-hold er en stor del av midlene i programmet Horisont 2020 satt av til forskning innenfor helse og velferd. Regjeringen jobber ifølge Langtidsplanen for forskning og utdanning for at flere norske fagmiljøer deltar i programmet. Det ligger an til at norsk forskning tar rundt 2 prosent av de samlede EU-midlene.

– Helse- og omsorg har hatt en formidabel vekst de siste 15 årene. Det stammer fra omorganiseringen og opprettelsen av helseforetakene som lovfestet forskning som ett av foretakenes hovedformål, sier Egil Kallerud, spesialrådgiver i Nifu.

Han peker på at veksten er reell, men at tallene også kan gi inntrykk av å være større enn de kanskje egentlig er, siden omorganiseringen synliggjorde en del forskning man tidligere ikke fanget opp.

– Men forskning har vært et prioritert felt av denne regjeringen. Og vi har sett en betydelig vekst bare de siste årene, sier han.

Kontroll på forskningskontinentet

Dominansen har også gitt noen kuriøse utslag. I dag er fire av landets mektigste rektorer utdannet leger, og flere av dem har bak seg en lengre karriere fra helseforskningen. Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, har sågar søkt om å ta over den viktige jobben som leder i Forskningsrådet.

Når han forlater rektoratet neste år, vil han blant annet bli husket som mannen som klippet snoren på UiOs senter for Livsvitenskap som er universitetets største satsing noensinne. Her skal det utvikles kunnskap som ligger i skjæringspunktet mellom medisin og biologi. Det er herfra bioøkonomien skal få sitt utspring. Bioøkonomi ble nylig utpekt av Innovasjon Norge til et av flere passende satsingsområder for land på leting etter noe å gjøre etter at oljen tar slutt. Etter planen skal et nytt storbygg stå klart på Gaustad i 2022.

Når man satser så til de grader på et felt, kommer effektene. Den største faglige suksessen for helseforskningsmiljøet til nå er uten tvil nobelprisvinnerne i medisin May-Britt og Edvard Moser.

Viktig kommersialisering

Men det har også blitt penger av det. Konsulentselskapet Menons hensikt med den ferske rapporten om helsenæringens verdiskaping var å dokumentere veksten i den såkalte helseindustrien. Knippet med bedrifter som lever av å selge medisinske varer og tjenester, har sett en kraftig vekst de siste årene og er godt på vei til å bli en viktig eksportnæring for Norge. Den største kommersielle suksessen til nå er Algeta, som ble solgt til den internasjonale farmasøytiske giganten Bayer for 17,5 milliarder kroner. Det kan bli flere slike. Hele 70 prosent av patentene som blir tatt ut gjennom UiOs innovasjonsselskap Inven2 er knyttet til fagmiljøer innen medisin.

Vi er ikke alene om å sette helseforskningen først. Både Danmark og Nederland ligger på omtrent samme nivå som oss, men de har også en mer velutviklet farmasøytisk industri.

– Det er forståelig at helseforskningen øker. Helse ligger folk nær. Men det blir feil når helse- og medisinsk forskning blir dominerende, sier professor i strategi ved Handelshøyskolen BI, Torger Reve.

– Forskningen bør også reflektere hva landet trenger av kompetanse, sier han.

Reve er opptatt av at det blir nye virksomheter og arbeidsplasser av forskningen. Han ønsker seg en sterkere styring av fordelingen av forskningsmidler.

– Digitalisering og IKT, havnæringerne, fornybar energi. Alle disse er eksempler på næringer som vi må styrke. Vi må allokere mer til slike områder, sier han.

Det er ord som lyder kjent for leder i ITK-Norge, Heidi Austlid. Hun opplever konkurransen fra helseforskningen som tøff.

– En del av helseforskningen omfatter jo ITK og digitalisering, men skal det bli digital omstilling, må vi forske mer målrettet, sier hun.

Rigid system

Men det norske forskningssystemet er i dag ikke rigget for slike omstillinger.

– Det finnes ikke en overordnet plan for fordeling av forskningsmidler på forskningsområder. Det sektoriserte systemet vår består av veldig mange desentraliserte beslutninger som til sammen utgjør det totale bildet, sier spesialrådgiver i NIFU, Egil Kallerud.

Det er tre departementer som står for det meste av den offentlige forskningen: Helse- og omsorg, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. Alle finansierer det man mener er et rimelig nivå, og bare enkelte områder ses i sammenheng.

Reve peker på forskningsorganisasjonene selv.

– Den iboende dynamikken i systemet er at de store fagfeltene blir større, mens de små forblir små, sier Reve.

En måte det skjer på, er gjennom universitetene og høyskolenes ansettelser.

– Et nytt professorat er i realiteten en 40 års investering i et spesifikt forskningsfelt, sier Reve.

Han mener Forskningsrådet har en viktig rolle å spille gjennom sine forskningsprogrammer som kan rettes mot områder som digitalisering, men at alt for mye av midlene går til midlertidige stillinger.

– Det er en viktig forskjell på en midlertidig ansatt forsker som skal jobbe med et prosjekt, og en som er ansatt på livstid og kan fordype seg. Fagene med faste ansettelser forankrer seg i systemet, sier han.

Og når en akademisk stilling blir ledig, fylles den gjerne av en person med et lignende interessefelt. I dag sitter styrene ved universitetene og høyskolene på makten til å endre på det, men det er ikke ofte denne typen avgjørelser når så langt i den lokale maktstrukturen.

At endring ikke kan komme over natten er Reve den første til å erkjenne.

– Systemet er veldig rigid. Endring må komme gradvis, sier han.

Detaljstyring har han ingen tro på. Da vil for mange av de gamle strukturene henge igjen i systemet.

– UH-sektorens autonomi bør ikke utfordres for direkte. Detaljstyring vil bli helt feil, men vi bør stille oss spørsmålet om systemet skal være så desentralisert som det er i dag, sier Reve.

Må ta slutt en gang

Kallerud er ikke overbevist om at veksten vil fortsette inn i himmelen.

– Det er dynamikk i systemet som taler for fortsatt vekst, men det er en grense for hvor mye helseområdet kan vokse også, sier han.

En eventuell oppbremsing må skje gjennom tildelingene fra departementene. Men på dette området er det i dag lite koordinering.

– Det er veldig lite styring på tvers mellom departementene. Koordineringen mellom dem er begrenset, sier Kallerud. Ekspertutvalg

Produktivitetskommisjonen har også rettet kritikk mot måten forskningen er organisert på. Den har etterspurt mer grunnforskning og mindre anvendt forskning, økt satsing på vitenskapelig kvalitet og mindre på samfunnsutfordringer. Den politiske og tematiske styringen av forskningen bør reduseres, er resepten.

Kritikken har særlig vært rettet mot Forskningsrådet. Men kommisjonen gikk ikke inn på det som mange mente var den bakenforliggende forklaringen, som er hvordan Forskningsrådet selv er finansiert.

Nå ligger det likevel an til å at den debatten kommer. I revidert nasjonalbudsjett er det klart at regjeringen ønsker å nedsette en ekspertkommisjon for å se på nettopp finansieringen av Forskningsrådet.

– Det er ting som tyder på at mandatet kommer til å bli ganske vidtgående. Uten en inngående forståelse for hvordan forskningssystemet vårt fungerer, tror jeg det kan bli en kaotisk debatt, sier Kallerud.