Hemsedal-saken: Dagsrevyen bommer på to fluer i en smekk

NRK Dagsrevyen tror de er smarte og prøver å slå to fluer i en smekk i sitt innslag om debatten i kjølvannet av voldtektssaken i Hemsdall. Problemet er at de bommer. I beste fall slår de en flue og en veps.

Ifølge innslaget i Dagsrevyen kan det se ut som om det er engasjementet for kvinners rettsvern og krav om mer rettferdighet i voldtektssaker som har ført til netthets av de frikjente mennene fra Hemsedal-saken og meddommerne i denne saken.

Også skrevet om denne saken:

• Skal legge frem alternativ til juryordningen i høst - ingen vet hvordan den skal se ut

• Magne Lerøs leder: Avsporing om voldtekt

• Små forskjeller mellom juryordning og meddomsrett

• Slik fungerer juryordningen i Norge

• Observert om Hemsedal-saken: Dagsrevyen bommer på to fluer i en smekk

Et lite tilbakeblikk: NRK Dagsrevyen har Hemsedalssaken som sitt hovedoppslag i gårsdagens sending.

«Sinne mot rettsvesenet», melder Dagsrevyen i sin intro.

«Folkedomsstolen er ofte den tøffeste. Sånn vil det alltid være» sier advokat Gunhild Lærum i en innledende teaser til saken.

«En av de frikjente føler seg tvunget til å forlate landet«, sper Dagsrevyen på med.

Saken advarer altså mot lynsjestemning etter frifinnelsen i Hemsedal-saken. Både de frikjente, men også de tre meddommerne som bidro til frifinnelsen, er blitt hetset og truet på sosiale medier.

Etter introen går innslaget i Dagsrevyen rett over til Kvinnefronten som forbereder sin demonstrasjon mot hvordan voldtektssaker behandles i det norske rettsvesenet.

Er det dette som er lynsjestemning?

Kvinnefronten snakker om rettssystemet i Norge, som de mener fører til alt for mange frifinnelser i voldtektssaker. Og de påpeker at dette ikke er noe nytt. Det har de rett i. I årevis har Kvinnefronten og andre ment både høyt og tydelig at det blir for få domfellelser i voldtektssaker her i landet, men den historikken bryr ikke Dagsrevyen seg om. Allerede i 2008 tok Riksadvokaten til orde for å fjerne juryordningen i voldtektssaker, da den etter hans oppfatning fører til alt for mange frifinnelser.

Men Dagsrevyen lever i nuet, og går heller rett over på advokat Gunhild Lærum som advarer mot lynsjestemning og folkedomstol.

Og som seg hør og bør som advokat påpeker hun viktigheten av strenge rettskrav. «Det er bedre at 10 skyldige går fri, enn at én uskyldig blir dømt».

Selvsagt. Heller ikke det noe nytt. Det er hovedprinsippet i den norske rettsstaten.

Men vi får inntrykk av at hun snakker om demonstrasjonene til støtte for jenta i Hemsedal og om Kvinnefrontens aksjoner for sterkere rettsvern for voldtatte kvinner.

Det tror jeg ikke hun gjør.

Advokat Gunhild Lærum snakker om det hun mener er trusler og lynsjestemning på sosiale medier. Om at meddommerne føler seg truet og farene ved folkelig justis.

Men Dagsrevyen svitsjer i stedet over til en ny demo.

Der en av arrangørene igjen snakker om urettferdig behandling av kvinner i norske rettsaler.

Intervjuobjektet har – så vidt jeg kan se – en prinsipiell inngang til spørsmålet. Ja, de benytter anledningen denne spesielle saken har skapt, men problemstillingen de reiser er prinsipiell.

Dagsrevyen derimot, bryr seg ikke om slikt. De løper rett videre til en av de frikjentes advokater som snakker om at «disse guttene» nå må rømme landet på grunn av lynsjestemningen.

Det er ikke snakk om lynsjestemning, men om rettssikkerhet for kvinner, sier demonstrantene.

– Bør voldtektssaker tas opp med juryordning eller tas opp på en annen måte? spør en av dem i Dagsrevy-innslaget.

DET er et interessant spørsmål. Og sannsynligvis mye mer utfordrende for rettssikkerheten enn støttedemonstrasjoner i Hemsedal. Særlig sett i lys av at hele juryordningen i Norge skal erstattes. Stortinget vedtok i 2015 at juryordningen skal fjernes og erstattes med en eller annen form for meddomsrett. Regjeringen har sagt at den vil presentere en ny ordning for Stortinget i inneværende periode. Interessant i så måte er at det var en meddomsrett som frikjente i siste runde av Hemsedalssaken – etter at fagdommerne i første runde i Lagmannsretten satt juryens frikjennelse til side.

Men dette sporet følger ikke Dagsrevyen opp. Her handler det om hets, og budskapet kan ikke forstås på annen måte enn at demonstrasjonene er med på å forsterke hetsen.

• Hva synes du? Sjekk innslaget på Dagsrevyen og døm (…) selv (ekstern lenke)

Kvinnefronten og andre kvinneorganisasjoner har i årevis vært opptatt avkvinners rettssikkerhet i voldtektssaker. At de benytter anledningen til å si fra (nok en gang) i kjølvannet av denne saken, er ikke så merkelig. Denne gangen har nok Kvinnefronten langt flere med seg enn hva som er vanlig når de aksjonerer. Men det er ikke disse demonstrasjonene som har skapt lynsjestemningen, kjære Dagsrevy.

Lynsjestemningen kom etter at navnene på de frikjente og meddommerne ble delt i sosiale medier. At navnene ble offentliggjort er heller ikke poenget. De er allerede offentlige. Enhver av oss kan gå å lese alle dommer som avsies i norske straffesaker. Det er et rettssikkerhetsprinsipp med såkalt transparens i rettssystemet. Vi skal vite hvem som dømmer og hvem som blir dømt.

Poenget er at navnene ble spredd. De er delt over 2000 ganger. Med kommentarer. Her spiller altså nye, sosiale medier hovedrollen. Og det er denne utviklingen Dagsrevyen og advokatene bør advare mot – ikke politisk press for endring av lov og rettspraksis.

For mens Kvinnefronten demonstrer for å styrke kvinners rettssikkerhet – så har nettrollene helt på egenhånd invitert til horrorparty i sosiale medier. Det styrker verken kvinnesaken eller rettssaken, for å si det sånn, men er heller ikke noe nytt fenomen. Det nye er at det denne gangen er så massivt rettet mot noen som er frikjent i en straffesak. Og enda mer uvanlig: At norske meddommere blir gjenstand for denne typen hetsing i sosiale medier. Mange andre har levd lenge med den mørke siden av SoMe. En rekke politikere, kommentatorer og samfunnsdebattanter – særlig kvinnelige – har i flere år opplevd grov hets i sosiale medier. Men også mange navngitte offentlig ansatte – for eksempel i barnevernet – har blitt hetset og truet.

Dette er altså ikke et fenomen som kun dreier seg om denne saken. Løsningen på netthetsen – dersom den finnes – finner man ikke i Hemsedal.

I akkurat denne saken er det offeret, de frikjente og meddommerne som har fått gjennomgå på ulikt vis.

De profesjonelle juristene har imidlertid sluppet billigere unna. Hvorfor det, egentlig? Like gjerne som å skylde på meddommerne, kunne man spurt hvorfor ikke statsadvokat og påtalemyndighet klarte å overbevise retten i tilstrekkelig grad, i en sak resten av landet mener er opplagt? Tok de for lett på det? Eller er forsvarerne så fantastisk gode? De virker ikke sånn på tv, for å si det slik…

Var fagdommerne så selvsikre, at de ikke tok rettsbelæringen av legdommerne alvorlig nok?

Det er flere som burde gå i seg selv i denne saken. Men vi bør ikke gå på kant med våre rettsprinsipper.