– If it ain't broken, don't fix it

– Modellen vi har med en integrert påtalemyndighet fungerer godt, derfor ser vi ingen grunn til å endre den, sier nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik.

Justispolitikeren er dermed uenig med polititoppene som ønsker et klarere skille mellom politi- og påtalemyndighet. Tirsdag skrev Dagens Perspektiv at politimester i Vest Politidistrikt, Kaare Songstad og John Reidar Nilsen, tidligere leder for Fellesoperativ enhet, ønsker en ny modell der påtalemyndigheten ikke lenger er integrert i politiet. Politiets Fellesforbund (PF) gikk inn for å arbeide mot et slikt skille allerede i 2014.

I dag har vi et system som kalles «integrert påtalemyndighet». Det betyr at det laveste nivået i påtalemyndigheten er underlagt politiet. Men en uavhengig påtalemyndighet vil i større grad sikre rettsikkerheten, mener Songstad og Nilsen. Slik det er nå har man ikke et system for en «second opinion», ifølge Nilsen. Det er et hinder for objektiviteten, mener de.

Utvalg skal utrede

– Arbeiderpartiet har en praktisk tilnærming til dette. For selv om det kanskje ville være riktig med et skille mellom politi og påtalemyndighet, prinsipielt sett, har vi et system som fungerer godt. If it ain´t broken, don´t fix it, sier Tajik til Dagens Perspektiv.

Tajik, som er medlem i Justiskomiteen på Stortinget, er allikevel opptatt av at påtalemyndighetens kompetanse og kapasitet bør utredes. Hun viser til at det i disse dager er i ferd med å skje – et utvalg gjennomgår påtalemyndigheten og skal vurdere tiltak for å oppnå bedre og likere oppgaveutførelse i alle deler i landet. Utvalget skal legge frem sin utredning innen utgangen av året.

Hun understreker at hensikten med utredningen ikke er å endre dagens modell, noe som også slås fast i Justiskomiteens innstilling.

Bred enighet

Debatten om politimodellen har gått i flere år. Fremskrittspartiet er eneste parti på Stortinget som har tatt til orde for å skille politi og påtalemyndighet. Sist i 2014 sa partileder Siv Jensen at hun ikke utelukker et slikt skille. Medlem i Justiskomiteen for FrP Jan Arild Ellingsen sier til Dagens Perspektiv at han er positiv til en omorganisering.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har ved flere anledninger gått ut og advart mot et skille. Han mener det vil svekke effektiviteten i arbeidet med kriminalitetsbekjempelse.

Kjell Ingolf Ropstad i KrF sier at han mener dagens ordning fungerer bra, men vil ta stilling til saken på nytt når utvalget som skal utrede påtalemyndigheten kommer med sin innstilling.

Høyre vil heller ikke endre modellen nå.

­­­– Det er ikke gitt at vi skal frede modellen for alltid, men vi ser at det ikke naturlig å forandre den nå, sier Anders B. Werp medlem i Justiskomiteen for Høyre.

Han mener strukturen for politi og påtalemyndighet fungerer godt, og at det er en fordel at påtalemyndigheten kommer tett på etterforskningen med denne modellen. Men Werp sier også at rettsikkerhetsspørsmålet er en høyst reell problemstilling.

­– Allikevel er det lang vei fra å se utfordringer med rettsikkerheten til å konkludere med at dagens struktur er feil. Der er ikke vi, sier han.

Werp mener at selv om modellen ikke er skrevet stein, må det ligge en bred og prinsipiell diskusjon en eventuell omstrukturering.

– Det er mange hensyn å ta om man skulle rokke ved dette systemet.

Norge og Danmark alene om modellen

Sammen med Danmark er Norge eneste vestlige land med såkalt integrert påtalemyndighet. Dette blir ofte tatt opp som et argument i debatten om politimodellen.

­– Det at andre land gjør det annerledes er ikke alene et argument for å endre ting her. Vi må jo ta utgangspunkt i de erfaringer vi har her i lille Norge, sier Werp.

Vi har organisert påtalemyndigheten i tre nivåer:

1. Riksadvokaten
2. Statsadvokaten
3. Påtalemyndighetens tjenestemenn som er underordnet politiet

Det er politiadvokatene som leder etterforskningen. Dette skiller seg klart fra andre land, som Sverige, der politi og påtalemyndighet er separert i ulike etater.