Innfrir ikke kommunenes ønskeliste

Kutt for enslige mindreårige asylsøkere, redusert finansiering av ressurskrevende tjenester og kutt i regionale utviklingsmidler, var de tre punktene KS håpet KrF og Venstre kunne bidra til å endre fra regjeringens opprinnelige budsjettforslag fra oktober.

LES MER:

• Statsbudsjettet 2017: KS setter sin lit til KrF og Venstre

1,5 milliarder i pluss, men...

I en kommentar på sine egne nettsider, forklarer KS hvordan budsjettavtalen mellom de fire borgerlige partiene slår ut for kommunene.

Kommunerammen øker med omlag 1,5 milliarder kroner som følge av avtalen, men handlingsrommet for kommuner og fylkeskommuner blir likevel noe redusert, skriver KS i et notat om budsjettavtalen mellom regjeringen og støttepartiene på sine hjemmesider.

Kommunene forklarer at kommunene er tilført nær 1,7 milliarder ekstra i øremerkede midler, mens rammeoverføringene reduseres med 200 millioner. I tillegg er bevilgningene til bosetting av flyktninger og refusjonene for kommunenes utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger redusert med om lag 800 millioner kroner. Nedjusteringen har sammenheng med endrede anslag for antall personer på innvandrings- og integreringsområdet, og får dermed ikke direkte konsekvenser for kommuneøkonomien.

Regional utvikling

I regjeringens opprinnelige budsjett, var fylkeskommunenes regionale utviklingsmidler kuttet betydelig.

Budsjettavtalen reverserer delvis regjeringens forslag til kutt her, og samlet er bevilgningene økt med 265 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

KS er glad for denne økningen, men er ikke fornøyd med at 100 millioner kroner er finansiert med en reduksjon i fylkeskommunenes innbyggertilskudd. Bevilgningen til regionale forskningsfond er dessuten redusert med 35 millioner kroner, heter det i KS-notatet.

Ingen endring for «ressurskrevende tjenester»

Et annet viktig punkt for KS i det opprinnelige budsjettforslaget handlet om at regjeringen reduserer finansieringen til såkalt «ressurskrevende velferdstjenester» med 330 millioner kroner gjennom å øke det såklate innslagspunktet for toppfinansiering av ressurskrevende tjenester med 50.000 kroner. Dette omtales ikke i budsjettavtalen, og dette forstås av KS slik at denne økningen vil bli stående med budsjettavtalen som er inngått. Kommunesektoren ser dermed ut til ikke å ha fått gjennomslag for en reversering av denne økningen, og dette vil gi økonomiske utfordringer for kommunene knyttet til en særlig sårbar gruppe mennesker, heter det i notatet.

KS-leder Gunn Marit Helgesen sa til Dagens Perspektiv nylig at dette innebærer at kommunene får økte kostnader, da de ikke kan unnlate å levere lovpålagte tjenester.

– Staten kan kutte i bevilgningene over statsbudsjettet, men kommunene kan vanskelig kutte i lovpålagte tjenester. Dermed blir kommunene tvunget til å plukke opp den ekstra regningen, sa Helgesen.

LES MER:

• KS-leder Helgesen: Nå trenger vi en prioriteringsdebatt

Enslige mindreårige

Det tredje ankepunktet KS hadde til det opprinnelige budsjettet handlet om enslige mindreårige asylsøkere.

Tidligere ble bosetting av enslige mindreårige fullfinansiert fra staten. I budsjettforslaget fra regjeringen forslås det at statens del av regningen droppe til 80 prosent, og man skal gå helt bort fra at staten betaler de faktiske kostnadene. I stedet skal den kommunen som bosetter en enslig mindreårig asylsøker få et visst antall penger etter en fastsatt takst.

– Dermed veltes også stadig mer av disse kostnadene over på kommunene, sa KS-lederen til Dagens Perspektiv. Håpet var at KrF og Venstre skulle reversere dette kuttet i budsjettforhandlingene. Det er ikke skjedd.

Endring av refusjonsordningen for enslige, mindreårige asylsøkere til en ordning med fast tilskudd per barn er heller ikke omtalt i budsjettavtalen, og det synes dermed som kommunesektoren ikke har fått gjennomslag for å reversere denne ordningen, skriver KS i dag. Utgiftene til enslig mindreårige flyktninger varierer mye fra barn til barn, og størrelsen på et tilskudd per barn blir umulig å fastsette på en faglig god måte.

Kommuner som bosetter de barna som krever mest oppfølging vil tape på denne omleggingen av refusjonsordningen som nå ser ut til å bli gjennomført, fastslår KS.

Skoler og helsesøstre

I budsjettavtalen har særlig KrF vært stolte av å ha fått på plass en økning av antall helsesøsterstillinger ved skoler og helsestasjoner. I tillegg har budsjettkameratene blitt enige om en styrking av tidlig innsats i grunnskolen. Men dette er begge tiltak som kommer som øremerkede midler. Tidlig innsats-pengene tas en dog ut fra kommunenes rammetilskudd.

Det hadde imidlertid fra kommunesektorens side vært ønskelig om disse satsingene hadde kommet gjennom rammetilskuddet og ikke gjennom øremerkede ordninger, da dette ville styrket den samfunnsmessige effektiviteten av tiltakene gjennom prioriteringer ut fra lokale behov, skriver KS i sin kommentar til budsjettavtalen.