Kampen om sykehusmakta

Meklingen mellom Akademikerne helse og Spekter ble innledet mandag 5. september klokken 10, og har frist til klokken 24. tirsdag 6. september (natt til onsdag).

Kroner og øre er tilsynelatende lagt til side i årets akademiker-oppgjør i helsesektoren. Det er arbeidstiden det kjempes om.

– Dette dreier seg ikke først og fremst om penger, men makta på sykehusene. Det er kampen mellom fagforeningen og den administrative ledelsen ute på sykehusene, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Mye på spill

Etter flere tiår med varianter av kollektive arbeidstidsordninger, hvor leger har hatt lange og krevende – men ganske gjentakende, forutsigbare og lukrative vaktplaner, mener Spekter nåværende avtaletekst åpner for unike arbeidsavtaler med hver enkelt arbeidstaker.

Det vil ikke legegruppene være med på, og arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne helse, etter krav fra Legeforeningen, går inn for å sikre den «tradisjonelle» tolkningen, som innebærer at planene i prinsippet er like for arbeidstakerne i vaktlaget, men tillater variasjoner i hvor mange ekstra timer legene jobber for arbeidsgiver (dager opptil 19 timer og kort hviletid er ikke uvanlig).

– Åpenbart dreier dette seg ikke om eventuelt endringer i loven (jf. Arbeidstidsutvalget), men endringer i praksis omkring hvordan man setter opp arbeidsplaner innen nåværende system. Det vil si at man har gått fra å gjøre dette kollektivt (for legene på en avdeling) til å lage individuelle planer, sier Nergaard.

Uenighetene utviklet seg i løpet av helgen til krasse twitter-meldinger, der Spekter-leder Anne-Kari Bratten ble omtalt som «søppelfylling», og avisoppslag i Dagens Næringsliv (DN). Nergaard mener den tidvis voldsomme ordvekslingen i sosiale medier og avisspalter har likhetstrekk med opptrappingen og gjennomføringen av lærerstreiken i 2014.

– Her forbereder man seg på en krevende mekling, og det er investert mye i dette tariffoppgjøret fra Legeforeningen sin side. Noe av det er nok styrt ovenfra – med kampanjene de har, mens noe av det er et grasrotopprør. Det du ser er at dette kommer til å bli vanskelig, men samtidig er det parter som er vant til å forhandle om vanskelige temaer, sier Nergaard.

Nekter å søke dispensasjon

Før helgen varslet Akademikerne helse plassfratredelse for beskjedne 194 av sine medlemmer, ved flere av landets største sykehus, om meklingen ikke fører frem. Det beskjedne antallet gjenspeiler deres forpliktelse til å sikre liv og helse, ifølge hovedorganisasjonen. Mandag slo DN opp at motparten Spekter ikke vil søke om dispensasjon ved streik – en ordning som i utgangspunktet skal sørge for at arbeidsgiver kan søke «den streikende fagforeningen om dispensasjon for å kunne kalle streikende tilbake på jobb, dersom liv og helse står på spill.»

Nergaard mener reaksjonene vi har sett «handler mer om at det er tema hvor det står mye på spill, enn at de nødvendigvis ikke blir enige,» og at hun ikke tror konflikten går til streik.

– Det er et så stort engasjement før meklinga, og da har du også bundet opp forhandlingsdelegasjonen litt. Legeforeningens forhandlere må komme ut og si at de har oppnådd noe. Når man investerer så mye i dette, så vet de at de må komme ut med noe. Men det er litt usikkert hva, sier Nergaard.

Redningsmannen Dalseide

Nergaard mener også riksmekler Nils Dalseide er rett mann på rett plass, til rett tid, i denne type meklinger:

– Hvis det er noen som kan lande en krevende mekling, så er det han. Han er en dyktig kar, og klarte å mekle fram en avtale for de samme partene i 2014 da også arbeidstid var et tema.