Fredag ettermiddag svarte helseminister Bent Høie på Kjerkols spørsmål om konsernmodellen.
– Jeg merker meg at helseministeren i det skriftlige svaret til meg ikke skriver noe om kostnadene som FHI hadde til dette før de ble pålagt å bruke Norsk Helsenett. Jeg lurer jo på om det er fordi det tallet er lavere. Det er et spørsmål som henger i lufta, sier Ingvild Kjerkol. Som representant for Arbeiderpartiet i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget var det hun som stilte statsråden spørsmål om kostnadene ved konsernmodellen.
Foto TAR TID: Helseminister Bent Høie mener det vil ta mer tid før man ser gevinstene ved den nye konsernmodellen i helseforvaltningen. (Mariam Butt / NTB scanpix)
I sitt skriftlige svar på Kjerkhols spørsmål understreker Bent Høie at det fortsatt er for tidlig å ta ut de store effektene av konsernmodellen. «Effekten av slike omorganiseringer vil først vise seg over tid», skriver statsråden, som også skriver «Jeg er kjent med at alle involverte aktører er inne i en krevende fase».
Når det gjelder det konkrete spørsmålet om kostnader for FHI viser statsråden til tjenestene fra Norsk helsenett beløper seg til 64 millioner i 2017. Har påpeker videre at det vanskelig å sammenligne dette med kostnadene for 2016 «både fordi gammel og ny modell er underlagt ulike regnskapsprinsipper, men også fordi dette vil kreve en omfattende analyse av de administrative utgiftenes andel av virksomhetens totale økonomi».
Estimatet for kostnadene i 2018, kommenterer han ikke direkte: «Prismodellen for NHNs tjenester i 2018 er under utarbeidelse, blant annet med bistand fra konsulentfirmaet Gartner, og i dialog med alle etater». Høie fremhever at alt arbeidet med modellen så langt skal evalueres over nyttår: «Jeg vil bidra til gode løsninger for alle parter. Departementet vil derfor fra nyttår etablere et eget prosjekt for vurdering av arbeidet med gevinstrealisering i både leverandør- og kundeleddet i konsernmodellen».
Annonse
Jeg er kjent med at alle involverte aktører er inne i en krevende fase
Dette svarer Bent Høie
«Effekten av slike omorganiseringer vil først vise seg over tid».
Fredag ettermiddag svarte helse- og omsorgsminister Bent Høie på spørsmålet fra Aps Ingvild Kjerkol.
Dette er spørsmålet fraKjerkol:
«Folkehelseinstituttet (FHI) har et bredt oppdrag og ansvar og har fått kutt i sine rammer med dagens regjering. Innføring av konsernmodellen er beskrevet som et effektiviseringstiltak. Hvor mye brukte FHI i kroner på de funksjonene som nå er overført til Norsk Helsenett da de løste disse i egenregi, og hvor mye må de betalte for disse tjenestene i 2017 og i 2018 og, hvilke og hvor mange konsulentselskaper er brukt for å gjennomføre denne omleggingen til konsernmodell?».
Her er svaret fra statsråd Bent Høie i sin helhet:
«Jeg er opptatt av at den sentrale helseforvaltningen skal motta gode og kostnadseffektive tjenester fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Norsk Helsenett SF (NHN). Formålet med konsernmodellen er å samle administrativ kompetanse i store og robuste fagmiljøer. I tillegg til kvalitative fordeler, mener jeg en slik stordriftsmodell vil bidra til en mer effektiv forvaltning. Tjenestesenteret for helseforvaltningen ble satt i operativ drift 1. januar 2017 og det er for tidlig å trekke konklusjoner om reell gevinstrealisering. Effekten av slike omorganiseringer vil først vise seg over tid når både etater og tjenesteleverandører har gjennomført nødvendige justeringer og tilpasninger i egen virksomhet.
Jeg er kjent med at alle involverte aktører er inne i en krevende fase. De nye tjenestetilbyderne må tilpasse seg brukernes ønsker og behov, og samtidig arbeide for å effektivisere sine tjenester. På samme måte må den sentrale helseforvaltningen gå gjennom sin virksomhet med tanke på å redusere ressursbruk knyttet til avgitt personell og oppgaver. For FHI og Helsedirektoratet er dette ekstra krevende fordi de allerede har store omstillingsutfordringer.
NHN fikk i oppdrag å etablere et sentralt tjenestesenter for IKT, informasjonsforvaltning/arkiv og anskaffelser. Prosessen ble gjennomført ved overføring av oppgaver og ansatte fra departementets underliggende virksomheter til NHN. Det har vært en omfattende prosess i virksomhetene med å kartlegge egne kostnader knyttet til tjenestene som nå leveres av NHN. Virksomhetene er nå i en prosess med å ta ned kostnadsnivået som forutsatt ved innføring av konsernmodellen.
Grunnlaget for NHNs prismodell inneværende år er basert på en konsulentrapport fra Price Waterhouse Coopers (PwC), overførte årsverk fra virksomhetene, kostnadsestimater for de ulike tjenestene og føringer fra departementet om å gjøre tjenestene så rimelige som mulig. NHN fører periodisert regnskap som betyr at de er satt opp med eiendeler, egenkapital og gjeld. NHNs investeringer skal kostnadsføres planmessig over levetiden i form av avskrivninger. Dette må NHN ta hensyn til i prising av tjenestene som de leverer virksomhetene. Virksomhetene fører regnskap etter kontantprinsippet, noe som medfører at investeringer utgiftsføres på utbetalingstidspunktet.
FHI vil i løpet av 2017 ha en kostnad knyttet til kjøp av tjenester fra NHN i størrelsesorden 64 mill. kr. Det er imidlertid vanskelig å sammenlikne dette med FHIs kostnader i 2016, både fordi gammel og ny modell er underlagt ulike regnskapsprinsipper, men også fordi dette vil kreve en omfattende analyse av de administrative utgiftenes andel av virksomhetens totale økonomi. Prismodellen for NHNs tjenester i 2018 er under utarbeidelse, blant annet med bistand fra konsulentfirmaet Gartner, og i dialog med alle etater.
Konsulentfirmaet PwC ble benyttet for bistand til å utforme en felles tjenestemodell for helseforvaltningen, herunder beregning av antatte gevinster av konsernmodellen. Først i 2015 i forbindelse med en rapport utarbeidet av Helsedirektoratet, og senere i 2016 av NHN i forkant av etableringen av det nye tjenestesenteret.
Jeg vil avslutningsvis minne om at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for den samlede virksomheten i den sentrale helseforvaltningen, herunder for forvaltning av eierskapet til NHN. Jeg vil bidra til gode løsninger for alle parter. Departementet vil derfor fra nyttår etablere et eget prosjekt for vurdering av arbeidet med gevinstrealisering i både leverandør- og kundeleddet i konsernmodellen. Prosjektet skal se nærmere på NHNs og virksomhetenes arbeid med tilpasning av kostnader og bemanning. Jeg vil på bakgrunn av dette prosjektet vurdere behovet for eventuell styringsmessig oppfølging av virksomhetene og NHN».
Konsulenter skal gjennomgå konsulentarbeid?
Ingvild Kjerkhol mener det tyder på dårlig oversikt når statsråden nå har behov for en egen gjennomgang av gevinstene av konsernmodellen.
– Høie viser til et konsulentselskap som er brukt under omorganiseringen. Oppdraget er altså løst av eksterne, og helseministeren erkjenner at det ikke gir ham, som eier, god nok oversikt. Derfor må han bestille enda flere konsulentoppdrag, sier Ap-representanten.
Det som ble presentert som en forenkling, betyr nå mer byråkrati
Mer, ikke mindre, byråkrati
Kjerkhol er lite imponert over regjeringens effektiviseringsinnsats overfor helseforvaltningen.
– Dette viser at det blir mer byråkrati med denne helseministeren. Det som ble presentert som en forenkling, betyr nå mer byråkrati. Bent Høies reformer gir økt byråkrati og flere transaksjoner, både i selve helsetjenesten og i helseforvaltningen.
– Vi må bruke mer av pengene på helsetjenestene, mindre på byråkrati, framhever hun.
Ingvild Kjerkhol peker på at det er kjent at FHI hadde lavere utgifter til IKT- og innkjøps-funksjonene da de løste dem selv, sammenlignet med nå, når de er pålagt å kjøpe dem eksternt.
– Noen ganger må man omorganisere for å kunne effektivisere. Men så langt er det vanskelig å se fordelene med denne konsernmodellen. Kostnadene vokser kraftig, konsulentbruken øker, og man må lage nye strukturer for å drive tilsyn i etterkant, sier Ingvild Kjerkhol.
