Krever nasjonal strategi for kunstig intelligens

Kunstig intelligens, eller AI, er kommet for å bli. I likhet med datamaskinen og internett representerer AI et paradigmeskifte som kan heve produktiviteten i alle sektorer. Samtidig vil det medføre et uant omstillingsbehov.

Skal vi henge med i den rasende utviklingen, haster det med å løse en rekke datafloker. Konsernsjef i Telenor, Sigve Brekke, vil ha en nasjonal satsing på kunstig intelligens sporenstreks (se tekstboks).

– Vi mener at disse elementene er så fundamentale, og samtidig så ressurskrevende, at Norge ikke kommer til å lykkes på dette feltet hvis vi ikke får på plass en nasjonal strategi og en ordentlig nasjonal satsing på kunstig intelligens, sier Brekke.

Frankrikes president Emmanuel Macron lanserte sin nasjonale strategi denne påsken. Flere andre land jobber for tiden med sine strategier. Men så langt har ikke Brekkes advarsler om tap av konkurransekraft nådd frem.

Nå får Telenor støtte fra en rekke IT-eksperter som mener Norge ikke har tid til å somle. De internasjonale IT-gigantene venter ikke på norske politikere. Det er nå eller aldri, er rådet fra ekspertisen.

• Vinneren tar alt. De digitale plattformselskapene har bygget seg opp på data og reklamesalg. Nå vil de bruke innsikten fra dataene på alle andre områder også.

• Skjebnefellesskap med Europa. Mens flere land lanserer nasjonale strategier for AI, knytter Norge seg tettere opp mot EU.

• Klokt personvern. Facebook-skandalen har ført til en frykt blant IT-folk for at personvernet kan gå for langt.

• Etikkråd. Frontløperne innen AI møter først på nye problemstillinger. De kan lære fra Bioteknologirådet.

Vinneren tar alt

– De første skal bli de beste.

Det sier Camilla Tepfers som er partner i rådgiverselskapet InFuture. Hennes ekspertise er innen kunstig intelligens og digitalisering.

Hun mener kunstig intelligens fforsterker tendensen med at den som kommer først frem ikke bare vinner, men stikker av med rubbel og bit.

– Vi er allerede i en tid hvor de store, globale plattformselskapene har formidabel makt. Med AI vil innflytelsen deres bare akselerere, sier hun og kommer med en klar beskjed til norske myndigheter:

– Som nasjon har vi ikke råd til å la være å satse på AI. Det er et område som vi må forstå bedre i det norske samfunnet.

IBM Norge-sjef Arne Norheim er også soleklar:

– Det er behov for en nasjonal strategi for kunstig intelligens i Norge, sier han.

For Brekke og Telenor har AI seilt opp som viktigst.

– Kunstig intelligens er den enkeltteknologien Telenor ser som viktigst fremover, og som vil kunne endre alle industrier, sier han.

Ifølge Brekke står teknologien i en særstilling og krever spesiell oppmerksomhet.

Slik han ser det vil en nasjonal strategi etablere ambisjonsnivået, retningen og mobilisere til innsats.

–Strategien er nødvendig for at Norge skal kunne konkurrere der vi tradisjonelt har vært sterke, men også for at vi skal kunne ta del i verdiskapningen kunstig intelligens representerer.

Selv om det pågår mye arbeid på myndighetsnivå som tar for seg disse problemstillingene, sitter mange med en følelse av at teknologiutviklingen raser ifra nå.

Kjetil Thorvik Brun, fagsjef IKT i Abelia, er utålmodig.

– Det er en grunn til at politikkens vesen er saktegående. Noen ganger er det lurt å vente og se. Men det er til tider frustrerende. Og denne gangen gjelder det ikke bare næringslivet, men alle andre også, sier han.

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paul Chaffey, har forståelse for at næringen etterspør fortgang, men han vil ikke love en egen nasjonal satsing.

– AI er en teknologi som blir viktig overalt. Den må derfor diskuteres i alle fora. Vi har mer tro på at dette vokser frem fra grunnen enn at noen skal sitte på toppen og forsøke å styre det, sier han.

Chaffey peker på at flere av tiltakene som man ønsker adressert i en egen satsing, allerede blir behandlet i pågående arbeid, blant annet i Digital Agenda, stortingsmeldingen om IKT-sikkerhet og arbeidet med helsedata.

– Det viktigste politikerne kan gjøre er å skape tillit til digitale løsninger. Kunstig intelligens er også noe vi vil komme tilbake til i den kommende oppdateringen av Digital Agenda, sier Chaffey.

Brekke i Telenor tror likevel det er behov for sterkere ledelse fra toppen.

– Min frykt er at arbeidet blir for fragmentert slik det pågår nå. Vi trenger noe som samler det og gir det en ekstra kraft, sier han.

Nasjonale strategier springer frem

En rekke land jobber på spreng med egne nasjonale strategier for bruken av AI. Ifølge MIT Technology Review følger de fleste en rapport som ble utarbeidet av staben til president Obama helt på tampen av hans siste presidentperiode.

Trump-administrasjonen har uttalt at de ikke har til hensikt å følge planen eller utarbeide en egen plan. Her er tanken at minst mulig statlig innblanding vil gi teknologien de beste forutsetninger for å vokse.

Slik tenker ikke Frankrikes president Emmanuel Macron. I mars lanserte han en AI-plan med egne midler. 1,5 milliarder euro øremerkes nye forskningssentre og initiativer for deling av data. Planen kommer også med etiske retningslinjer.

– Vi har ikke nubbesjans til å kontrollere dominansen fra de store IT-selskapene hvis vi kommer skjevt ut i starten av krigen, uttalte Macron.

I Macrons visjon kan EU representere den gyldne middelvei mellom Kina og USA.

Den største planen er det Kina som har lansert. Der er ambisjonen å dominere bransjen fullstendig innen 2030. Flere eksperter tror de vil være der lenge før den tid.

I Storbritannia satser man 500 millioner pund på AI-forskning. Canada har etablerte flere AI-institutter og lansert en rekke insitamenter for å lokke til seg selskaper som jobber med teknologien. Tyskland jobber også med en nasjonal strategi for AI.

– USA har i stor grad vunnet den konsumrettede IT-krigen. Men Europa er sterke på industriell teknologi og områder som offshorerettet teknologi, sier Kjetil Thorvik Brun i Abelia.

Dessuten har EU personvernperspektivet. GDPR håndterer en del av problemstillingene knyttet til kunstig intelligens.

– Det er i stor grad gode føringer som er ryddige og åpne. Vi bør se på personvernets stilling i Europa som et konkurransefortrinn og ikke som begrensende for nyskaping, sier Thorvik Brun.

Goodwin tror dessuten Frankrike har lenger vei å gå enn Norge.

– Vi har kjempegode forutsetninger for å gjøre det virkelig bra. Vi har allerede en av verdens mest digitale offentlige sektorer. Det er det ikke alle i Europa som har, sier han.

Laber interesse i Norge

I Jeløyaerklæringen er kunstig intelligens nevnt bare to ganger. Første gang i samme åndedrag som robotisering og storstilt omstilling på arbeidsmarkedet. Andre gang for å beskrive regjeringens ambisjon om å Utvikle retningslinjer og etiske prinsipper for bruken av kunstig intelligens.

Det sier mye. For politikerne er kunstig intelligens en vanskelig sak. Hvor langt kan en stat egentlig gå i å spre en teknologi som mange frykter kan medføre rasering av arbeidsplasser?

Ganske langt skal det vise seg.

I Kina har kombinasjonen av enorme datamengder om egne borgere og et svakt personvern ført til en rekke mer eller mindre skremmende applikasjoner.

Ta for eksempel nettbutikken Alibabas Sesame Credit Score som utarbeidet en kredittrating for alle brukere av butikken basert på en rekke datapunkter.

Det er en prøveversjon av dette systemet som kineserne nå har rullet ut for å gi alle borgere en egen rating basert på deres troverdighet. Ifølge Business Insider skal blant annet kjøp av for mange dataspill, røyking på ikke tillatt område og publisering av falske nyheter føre til en redusert borgerscore.

I India testes for tiden en israelsk AI-teknologi som skal stoppe kriminalitet før den har blitt utført. Ved å kombinere ansiktsgjenkjenning med data fra overvåkingskameraer er målet å bryte inn i områder med høy fare for lovbrudd på et tidligere tidspunkt.

I USA godkjente Food and Drug Administration denne uken en AI-teknologi som gjør fastleger i stand til å stille diagnoser på spesialistnivå. Analyser av store datamengder har gjort at en maskin nå bare trenger et bilde av pasientens retina for vurdere omfanget av øyesykdom.

På papiret ser det ganske håpløst ut å skulle konkurrere fra Norge på slike vilkår.

Men Camilla Tepfers peker på at det fortsatt er behov for å bruke AI i nasjonale verdikjeder hvor de store aktørene fortsatt ikke har fått innpass.

– Vi trenger fremragende kompetanse både fra utlandet og den vi kan dyrke frem selv, sier hun og viser til den gangen da Norge inviterte utlandet til å være med å bygge opp norsk oljenæring.

En viktig forskjell er at denne gangen er råvaren ikke olje, men data.

– En del av disse dataene ligger i norske registre og er spesifikke for nordmenn. Derfor må vi finne den riktige balansen mellom å invitere inn internasjonale selskaper og bygge norsk næringsliv, sier Tepfers.

Norheim i IBM er sterkt uenig i at utviklingen blir diktert fra Kina og USA som allerede ligger teknologisk i forkant.

– Man må se på AI som et verktøy. Og da er man absolutt ikke sent ute, sier han og viser til en historisk parallell: – Tre år etter at PC tok over for Atari-maskiner, var det også noen som mente det var for sent. Realiteten nå er at vi står foran en 20-årsperiode hvor AI skal innføres på stadig flere områder.

Samtidig er han klar på at dersom ambisjonen for Norge skal være å utvikle egne verktøy, så må man skynde seg.

– Vi er et lite land med korte beslutningsveier. Vi kan flytte på oss raskere enn det USA kan, sier han.

Klokt personvern

Tepfers avviser ikke tanken om at Europa kan finne en gylden middelvei mellom USA og Kinas fremgangsmåte. Men hun advarer mot at Norge skal falle i en av to personverngrøfter.

Mens Facebook ble for grådige og slepphendte med folks data og må stå skolerett for amerikanske myndigheter, advarer hun mot at Norge går i den andre personverngrøften - for mye personvern.

– En nasjonal strategi for AI må håndtere personvern på en klok måte, sier hun.

Det betyr at man ikke overlater alle markedene til de store nettgigantene gjennom å stramme inn personvernet for mye.

– Strammer vi inn personvernet så langt at alle blir komfortable, så kaster vi på båten store muligheter og risikerer å står igjen med en veldig komplisert konkurransesituasjon for norsk arbeids- og næringliv, sier hun.

Det er en vanskelig balansegang. Et annet viktig spørsmål er hvordan offentlige data bør gjøres tilgjengelig.

– Det er et superdilemma. Litt av utfordringen er at de som er best med åpne data er de store selskapene som Google og Amazon. I stedet for at lokalt næringsliv tar dataene i bruk og utvikler seg, så ender man opp med å fôre kun de største, sier Fredrik Syversen i IKT Norge.

– Her må politikerne i større grad tenkte lokalt også, tror han.

Ruter har allerede gjort seg noen slike tanker. De sitter med data på rutetabeller og trafikk. Dersom et stort internasjonalt nettselskap bruker dataene til for eksempel sin karttjeneste, må Ruter forholde seg til at selskapet anbefaler kartbrukerne de tjenestene som betaler mest for det - og kanskje ikke de som gir trafikanten det objektivt sett beste rådet.

Etiske problemstillinger

Thorvik Brun mener det er behov for å se nærmere på hvordan AI kommer til å påvirke samfunnet.

– Vi må gjøre oss noen tanker om hvilken effekt dette kan få på innbyggerne, sier han.

En bekymring er effekten av utvalgskjevheter i dataene. Et kjent eksempel stammer fra domstolen i USA hvor enkelte dommere brukte et dataprogram til støtte for å predikere sannsynligheten for gjentakende forbrytelse. Etter hvert ble det klart at systemet ga høyere sannsynlighet hvis tiltalte var mørkhudet.

– Det er så klart ikke en slik utvikling vi vil ha, sier Thorvik Brun: – Gårsdagens data speiler kanskje ikke det samfunnet vi ønsker oss på best mulig måte.

Han tror vi som samfunn må trekke noen etiske grenser. Som med bioteknologi blir det ikke enkelt.

– Et etisk råd, noe tilsvarende Bioteknologirådet, kunne kanskje være en god støtte for næringslivet som løper helt i front av utviklingen og som først møter på de vanskelige problemstillingene, sier han.

Abelia har allerede vært i samtaler med en rekke politiske aktører om tematikken.

– Vi trenger et utvalg med en god blanding kompetanse, alt fra teknologer til filosofer. For bransjen er det viktig å forstå at middelaldrene IT-menn ikke nødvendigvis har vært utsatt for alle typer problemstillinger som kan oppstå og har derfor vanskeligere for å oppdage dem, sier han.

I forbindelse med Macron-planen har IBM forpliktet seg til å ansatte 400 ingeniører, utviklere, forskere og data scientists som skal se på flere av de største utfordringene knyttet til AI, blant annet etikken.

Ifølge Norhiem er etikk og AI noe som opptar IBM, som sammen med andre store teknologiselskaper har besluttet felles etiske kjøreregler for den videre utviklingen av kunstig intelligens. Parallelt med dette initiativet har IBM etablert egne prinsipper for deres videre utvikling av kognitiv teknologi.

Behov for økt kompetanse

Tepfers inntrykk er at norske politikere ikke uten videre har den nødvendige forståelsen for teknologien.

Det er et problem når utviklingen går så fort som nå.

– Blant politikerne er det svært få med en ingeniør- eller forskerbakgrunn, sier hun. – Når politikken hadde bedre tid på seg, var det ikke så uheldig som det kan komme til å bli denne gangen hvor ikke bare næringslivet, men nesten alle sektorer blir berørt.

En nasjonal strategi kan blant annet berede grunnen for riktig deling av store offentlige datasett til trening av algoritmer og heving av kompetansen.

– Vi er nødt til å sikre relevant spisskompetanse for å utnytte våre komparative fortrinn, sier hun.

Thorvik Brun mener Norge trenger å styrke grunnforskningen innen IT.

– Finland, Frankrike og andre land satser på forskning. Det er det behov for i Norge også, for vi rangerer dessverre dårlig på antall forskere og kapital.

Så og si alle man snakker med i IT-miljøet i Norge peker på behovet for flere studenter, økt kompetanse og mer grunnforskning.

Forskeren Jason Furman som var en av Obamas økonomiske rådgivere, skrev den innflytelsesrike Obama-rapporten. Han mener mer penger til AI-forskning er det viktigste grepet.

Studier har vist, ifølge Furman, at det i dag investeres kun 25 prosent av det optimale nivået i slik forskning.

I Norge ligger man trolig godt under dette. Tall fra Forskningsrådet viser at Telenors samarbeid med NTNU i den såkalte AI laben er et av de større forskningsprosjektene rettet direkte mot AI. I desember 2017 fikk 13 prosjekter 200 millioner kroner. Av disse oppga ni at de brukte AI-metoder. IKT-støtten fra Forskningsrådet var totalt på en milliard kroner i 2016.

Morten Goodwin er en av ganske få norske forskere som har spesialisert seg innen AI. Sammen med et knippe kolleger har han bygget opp det lovende CAIR (Center for Artificial Intelligence Research)-miljøet ved UiA det siste året.

Senteret har allerede notert seg for et stort gjennombrudd. Nylig presenterte forskere ved UiA en algoritme som er mer treffsikker enn dagens standard innen maskinlæring. Likevel er det en lang vei å gå.

– Det er IT-gigantene som er de virkelig gode på dette nå. Vi andre er ikke i nærheten av det nivået, sier han.

Konsulentselskapet McKinsey har anslått at de største private IT-gigantene investerte om lag 20 til 30 milliarder dollar i AI-teknologi i 2016.

Goodwin tror også vi trenger en nasjonal satsing på AI. Hvis ikke vil markedslederne overkjøre oss, frykter han.

– Alternativet er at vi blir fragmentert, og da blir vi forbeholdt de store IT-gigantenes masseinnsamling av data. En nasjonal satsing kan sikre tilgang til norske forskere og at dataene blir høstet på et klokt vis. Potensialet for gode løsninger er så enormt at jeg håper at det ikke bare blir Facebook og Google som drar nytte av dataene.

Goodwin forteller om et umettelig behov etter studentene hans.

– Behovet er veldig stort nå. De som kommer ut med en grad fra oss får jobb med en gang.

Han tror internasjonal kompetanse vil styrke det norske miljøet.

– Mer ressurser vil ikke føre til så mye på kort sikt. Man blir ikke ekspert på en dag. Men dersom vi kan få en internasjonal forskerkapasitet til Norge, så vil det være kjempebra.

Norheim i IBM tror man kunne øremerket mer midler direkte til forskning og utvikling av AI.

– Regjeringen må selv vurdere hvordan dette kan gjøres på best mulig måte, men det er jo nærliggende å se mot Innovasjon Norge og Forskningsrådet, sier han.

En mulig finansieringsmodell, slik Norheim ser for seg, kan være at virksomheter får dekket et prosentbeløp, 50-50 kanskje, for innføring av ai-løsninger hos seg.

– Jeg tror den store verdien i AI ligger i å styrke, skalere og akselerere menneskelig kunnskap og ekspertise. Menneske og maskin er best sammen, sier Norheim.

Norge vil samarbeide med EU

Tirsdag signerte regjeringen en avtale med EU om fremtidig samarbeid om kunstig intelligens.

I avtalen lover landene å jobbe sammen om forskning og utvikling, men også å finne felles løsninger på de mange sosiale, økonomiske, juridiske og etiske problemstillingene som oppstår ettersom teknologien blir allestedsnærværende.

EU-kommisjonen skal etter planen legge frem et veikart om AI i løpet av de neste ukene.

– En suksessfull AI-strategi må fungere på tvers av grensene i Europa, uttalte Andrus Ansip, EU-kommissær for EUs digitale indre marked.

Det er som musikk i ørene på Sigve Brekke.

– Skal vi kunne ta opp konkurransen med de største aktørene i verden er vi helt avhengig av å søke partnerskap ute i Europa, sier han.

Brekke hadde nok også likt ordene fra AI-pioneren Andrew Ng som har vært en premissleverandør for AI-satsingen i Kina: «Hver gang det oppstår et stort teknologisk gjennombrudd, blir lederskap mye viktigere».