Samfunn
KrF krever dobbel satsing på flere folk i barnehagene
KrF vil i 2019 bruke 160 millioner kroner mer enn regjeringen foreslår på å få flere ansatte i norske barnehager.
Det kommer fram i KrFs alternative budsjett, som legges fram fredag.
Regjeringen har selv lagt inn 102 millioner kroner til oppfølging av bemanningsnormen for barnehagene i sitt budsjettforslag for 2019. KrF krever 160 millioner i tillegg.
– Dette er for å følge opp satsingen fra i høst, og for å kunne bidra til ytterligere å øke bemanningen der man ennå ikke har kommet i mål, sier KrFs parlamentariske nestleder, Hans Fredrik Grøvan, til NTB.
– Dette vil gjelde spesielt de mindre barnehagene, som små ideelle. De sliter mest. Av ekstrabeløpet vi har satt inn, foreslår vi 60 prosent til de private barnehagene og 40 prosent til de kommunale, forklarer han.
Budsjettforhandlinger mellom KrF og regjeringspartiene starter trolig fredag.
Frist neste høst
Bemanningsnormen krever minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Normen må innfris innen 1. august neste år.
Grøvan utelukker ikke nye krav i revidert budsjett til våren, men vil avvente en statusrapport i 2019 om hvordan barnehagene ligger an.
– Da vet vi mer om hvordan bildet ser ut, sier KrF-toppen.
Når det gjelder pedagognormen i barnehagene, anser KrF den for å være innfridd. Normen innebærer minst én pedagogisk leder per sjuende barn under tre år, og minst én pedagogisk leder per 14. barn over tre år.
Øremerking til lærernorm
KrF har også klare krav til Høyre, Frp og Venstre når det gjelder den mye omtalte bemanningsnormen for grunnskolen, som er blant KrFs viktigste gjennomslag gjennom det fem år lange samarbeidet med regjeringspartiene.
Grøvan viser til at regjeringen allerede i sitt budsjettforslag har lagt inn 200 nye millioner til oppfølging av lærernormen, men midlene er lagt inn som frie midler til kommunene.
– Vi mener de 200 millionene bør øremerkes, silk at vi er sikker på at dette blir finansiering av lærernormen på skolenivå, sier han.
«Regnefeil»
I tillegg viser Grøvan til en «regnefeil» fra regjeringen, som han mener har forpliktet seg til oppfølging av lærernormen på en måte som gjør at det «mangler» 100 millioner i budsjettet.
– Regnestykke som ikke går i hop, ut fra måltall, sier Grøvan, som mener dette beløpet må på plass utenfor rammen for budsjettforhandlingene.
Fra og med i høst skal det i henhold til lærernormen være i snitt maksimalt 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn, og 21 elever for hver lærer fra 5. til 10. trinn i ordinær undervisning.
Fra august 2019 skjerpes normen ytterligere. Da skal det maksimalt være 15 elever for hver lærer på laveste trinn i småskolen, og fra 5.–10. trinn blir tallet 20 elever per lærer.
Mentorordning
For å bøte på lærermangel foreslår KrF også en mentorordning for nyutdannede lærere. En viktig grunn til lærermangelen er at mange nyutdannede faller fra etter kort tid, påpeker Grøvan. Ferske SSB-tallviser at grunnskolen vil mangle 5.800 kvalifiserte lærere i 2040.
KrF ser for seg at en mentor, som fortrinnsvis har veilederkompetanse, får en 15 prosent stilling til å følge opp hver nyutdannede lærer.
– Dette er et tiltak som gjør at vi får bearbeidet de erfaringene man gjør fra dag til dag, jobbet med lærerne på en konstruktiv måte og økt motivasjonen deres, sier Grøvan.
KrF har i sitt 2019-budsjett satt av 56 millioner til ordningen med oppstart 1. august 2019, men helårseffekten av tiltaket blir 135 millioner.