KrF og Venstre bør skille lag

Det er gode grunner for at KrF bør satse på Jonas Gahr Støre som statsminister etter valget neste høst, og endatil få seg noen statsrådstaburetter i Støres regjering. Grunnen er at KrF ligger betydelig nærmere Ap enn Frp i avgjørende politiske spørsmål. Er det noe KrF og Venstre ikke trenger være i tvil om, er det at Erna Solberg gir Frp betydelig gjennomslag i den politikken regjeringen fører. I dag bør likevel KrF gå inn for landing i det politiske spillet om budsjett og regjeringsmakt.

KrF har skaffet seg en drøm av en forhandlingsposisjon. De kan få flyttet på milliarder i budsjettet slik at det blir mer til skole, mer til familier, økt barnetrygd og kontantstøtte, mer til kirker og frivillige organisasjoner og mer til bistand. Den sjansen bør de ikke la gå fra seg. Det kan virke som om KrF er rede til å kaste kortene etter møtet i stortingsgruppen i dag. Det trenger ikke være så dramatisk som det virker. Knut Arild Hareide inviterer regjeringen til å komme med en ny skisse til løsning.

Regjeringen har større muligheter for å få til et kompromiss med KrF enn med Venstre. KrF trenger ikke å frykte for at de skal bli gjort medansvarlige for regjeringens politikk på alle mulige områder. KrF står fritt til å gyve løs på regjeringen for ikke å ta klimaspørsmålet på alvor for eksempel. Men landet må ha et budsjett og en regjering. Det forstår velgerne. KrF vil ikke tape velgere på å bidra til å lose i land budsjettet.

Gedigent nederlag

Venstre har bragt seg selv i en situasjon hvor de ikke kan stemme for det budsjettet regjeringen vil gå for uten å lide et gedigent nederlag. KrF bør bidra til at Venstre slipper å stemme ned regjeringen eller la Erna Solberg stille kabinettspørsmål. Venstre har fått markert at de vil være landets ledende miljøparti. Det kan være de med den markeringen de nå har gjort, vil svekke Miljøpartiet De Grønne.

Trine Skei Grande har sagt at det ikke kommer å tale for dem å støtte Jonas Gahr Støre framfor Erna Solberg som statsminister. De er et standpunkt Venstre bør revurdere når de ser hvor lite gjennomslag de får med Frp i regjering.

KrF vil at Erna Solberg skal velge å danne regjering med Venstre og KrF, og la Frp stå utenfor i kulden. Det er et komplett urealistisk standpunkt som KrF bør snakke minst mulig om så lenge KrF og Venstre ligger på 4-5 prosent og Frp på 10-14 prosents oppslutning. Hvis Erna Solberg forsøker å danne regjering med Venstre og KrF uten Frp, vil det budsjettspillet vi har opplevd i høst bli rene barnematen i forhold til det Frp kommer å stelle i stand hver eneste høst. KrF og Venstre vil ta sin død av å sitte i en slik regjering.

Avstanden mellom KrF og Venstre

Det er etter hvert oppstått en betydelig avstand mellom KrF og Venstre. Det er svakt politisk grunnlag for at Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide skal opptre som politikkens Knoll og Tott. Det beste for Venstre er at KrF redder dem ut av den umulige posisjonen de har havnet i. Om KrF sørger for flertall for budsjettet, er Venstre og KrF er like fullt sentrumspartier som kan samarbeide om de fleste spørsmål.

Om regjeringen skulle åpne bilpakken og tilby noen flere øre mer i avgifter på bensin og diesel, bør ikke Venstre hoppe på. De har mer å vinne på å framstå rakrygget som landets ledende miljøparti enn som et haleheng til en regjering som fremstår som en klimapolitisk bremsekloss.

Det beste vil være om regjeringen kommer KrF og Venstre i møte, men det ser ikke ut til at Frp ser seg tjent med det. Da ender det med et kabinettspørsmål. Det vil være et sviende nederlag for det borgerlige samarbeidet selv om om i alle fall KrF velger å bøye unna i siste liten.